Et ektepar er på ferie i utlandet da mannen brått faller om på en restaurant. Med korte dikt forteller Åse Ombustvedt kvinnens historie om sorg og å finne veien videre i livet.

Dikt

1942: Den japanske hæren erobrer Singapore. Øya står i brann, og mange av de utenlandske innbyggerne må flykte. Den engelske musikeren Norah Chambers har allerede sendt datteren i trygghet, nå må hun selv komme seg unna. Sammen med en gruppe australske sykepleiere, får hun plass på skipet HMS Vyner Brooke. Men bare etter to dager til sjøs blir skipet bombet og senket. Norah og venninnen Nestah, redder seg i land på en strand i Indonesia, men blir fanget og sendt til et enda verre sted enn det de forlot, de beryktede japanske krigsfangeleirene. Her råder sult og brutalitet, men også små glimt av håp, som når musikken fra Norahs "stemmeorkester" gir de andre fangene et øyeblikks flukt fra elendigheten. Og kanskje vil vennskapene kvinne i leiren bygger gi noen av dem håpet, styrken og kameratskapet de trenger for å overleve. Dette er en historie om kvinner i krig: en roman om søsterskap, tapperhet og utholdenhet under de mørkeste omstendighetene.

Søstre i soloppgang

«Den som er i sorg, ser etter den døde i naturen. Ho lyttar til susinga frå grantoppane, ser fånyttes opp på ei uvanleg klar stjerne. Ho samlar steinar og skjel til gravplassen, ho plantar ting, ho plukkar bort lauv og lar ikkje gravsteinen få fred under snøen. Trass i all denne leitinga viser naturen seg like taus. Steinen blir verande ein stein.» Denne romanen handlar om å gå til ein døgnopen bensinstasjon på nettene, om å miste ein bror og om ein stor verdsfeil.

Technotika

Irene har to bonusbarn og et barn med Peder, som jobber som lege for Leger uten grenser. De lever et travelt, moderne familieliv med dine og mine barn - helt til det yngste barnet brått dør. For den idealistiske legepappaen Peder er organdonasjon det eneste moralsk riktige, noe han overbeviser Irene om. Men etter hvert tvinges både Peder og Irene til å møte seg selv i den moralske og følelsesmessige spagaten de står i. For hva betyr det egentlig å gjøre rett?

Hundreogtretten

Eva har et ganske normalt og godt liv. Hun har jobb, egen leilighet og nok av venner. Det er liten grunn til bekymring. Inntil hun en dag får et panikkanfall. Hun skjønner ikke hvorfor, men frykten inntar kroppen hennes og hun blir engstelig, søker seg bort fra alt sosialt samvær, vil bare sitte hjemme eller løpe utallige runder på Bislett stadion. Folk dør jo hele tiden, helt uten forvarsel, så hvorfor ikke Eva? «Du dør ikke» er en roman om hvordan en ofte uforklarlig og tilsynelatende årsaksløs angst kan prege oss mennesker. Omtalen er utarbeidet av BS.

Du dør ikke

Signe ser tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Ho elska Asle, han som drog ut på sjøen og aldri vende tilbake. Ein roman om den store kjærleiken og om korleis brå død og dragning mot havet pregar ei slekt gjennom fleire generasjonar. Romanen blei lansert på tysk hausten 2003, og Petra Kollros i Südwest Presse skreiv følgjande: "Eigenrådig og inntrengjande gir Jon Fosse oss det ingen annan forfattar i dag kan."

Det er Ales

Hjemme igjen på gården i Lake District kunne ikke Rebanks slutte å tenke på kvinnen ute i havgapet. Hun var røff, nesten utenomjordisk – men virket likevel merkelig kjent. Etter noen år skriver han til henne og spør om han kan komme tilbake. Ta med arbeidsklær og gode støvler, og kom raskt for helsen min er i ferd med å svikte, svarer hun. Rebanks reiser så nordover for å være med på hennes siste sankesesong. Dette er historien om den sesongen. Det er historien om et unikt og eldgammelt landskap, og om kvinnen som holder det i live. Den følger arbeidet hennes fra å bygge små trehytter som skal beskytte ærfuglene når våren kommer, til gleden over det endeløse sommerlyset, når fuglene legger igjen sitt dyrebare dun. Langsomt begynner Rebanks å forstå at denne kvinnen og hennes verden slett ikke er slik han tidligere hadde trodd. Etter hvert som ukene går, blir det som begynte som en flukt forvandlet til en ekstraordinær leksjon i selverkjennelse og tilgivelse.

Fuglevokteren fra Vega

Etter å ha flyttet til Los Angeles blir Susan Orlean fascinert av en mystisk forbrytelse: i 1986 satt noen fyr på Los Angeles Public Library, og brannen ødela mer enn 400 000 bøker. Susan klør etter å finne ut hvem som gjorde det – og hvorfor. Brannen hadde dramatiske konsekvenser for både bibliotekarene og de utallige frivillige som forgjeves forsøkte å hjelpe. Undersøkelsene hennes leder Susan til den fascinerende historien om bibliotekenes utvikling, deres betydning og deres usikre fremtid i den digitale verdenen. Susan gjør en reise i bøkenes og bibliotekenes historie, fra den tragiske brannen i Alexandria til bokbrenning og Bradburys «Fahrenheit 451», mens hun prøver å finne svaret på gåten. Omtalen er utarbeidet av BS.

The library book

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

En fortelling om kvinnedrap

Faen ta deg

En kveld i november 2015 er Hélène Myual-Leiris på konsert på Bataclan i Paris. Konserten avbrytes brått da skuddsalver smeller gjennom lokalet. Hélène er en av mange som blir drept i terrorangrepet denne kvelden. Tre dager senere skriver mannen hennes, Antoine Leiris, et åpent brev på Facebook til terroristene: «Fredag kveld tok dere livet til et enestående menneske, mitt livs kjærlighet, min sønns mor, men hatet mitt får dere ikke». Brevet ble utgangspunktet for denne boka, hvor Leiris forteller om de to første ukene etter angrepet, om hverdagslivet som må gå videre for ham og sønnen. Boka gir en personlig skildring av hvordan en far og en sønn takler sorgen i møte med en av vår tids største utfordringer - terrorisme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hatet mitt får dere ikke

Lignende bøker: