Feliz Navidad handler om å være kvinne midt i livet, utakknemlige tenåringsbarn, en svikefull ektemann og en mor som forsvinner. Ikke minst handler romanen om hvem vi blir når det virkelig røyner på. Saga og familien reiser til Spania med pinnekjøtt og håp om en perfekt julefeiring i kofferten. Allerede ved ankomst melder utfordringene seg. Var det riktig å ta med den demenssyke moren til utlandet, hvor selger de kålrabi i Spania og hva driver egentlig ektemannen med når han er ute på tur? Etter hvert som julaften nærmer seg, blir det klart for Saga at mangelen på kålrabi er hennes minste problem. Samtidig som hennes verden kollapser, stiller alle krav til navet i familiehjulet. Moren forstår ikke alltid hva som skjer, faren er stoisk, men sliten, og barna veksler mellom å være kontaktsøkende og misfornøyde. Selma Lønning Aarø har alltid skrevet morsomt og sårt om kvinner i samtiden. Slik er det også her, om det så dreier seg om hormonelle tenåringer, gryende tegn på overgangsalder eller demensens tragikomiske ringvirkninger. Men denne gangen er det vanskelig å vite når man skal le eller grine.

Feliz Navidad

Bea og Niklas lever et bekvemt liv på Östermalm i Stockholm. Men etter en bagatellartet krangel, forsvinner Niklas hjemmefra. Bea tror han skal komme tilbake hvert øyeblikk som helst, bare han får roet seg litt. Men timene går, og ingen Niklas kommer. I dagene som følger fortsetter han å holde seg borte. Og raseriet vokser hos Bea. Sånn oppfører man seg ikke etter et langt ekteskap, med to døtre. Hun tar barna med seg og reiser til familiens sommerhus på Gotland. Det skal jo ikke gå ut over deres ferie at faren har en livskrise. Når det kommer fram at Niklas har truffet en annen, spisser alt seg til. Han er ikke interessert i å forsøke å løse krisen - han vil rett og slett skilles. Hvordan kan han være så følelseskald og urimelig etter alle årene de har hatt sammen? Men kommer virkelig skilsmissen som lyn fra klar himmel? Er det alltid den som forlater, som er den onde? Hva dukker opp når man begynner å skrape i overflaten?

Skilsmissen

Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har holdt sammen i alle år. Nå fyller far Sverre sytti år, og spanderer en reise på hele familien med barn, svigerbarn og barnebarn. Midt under festmiddagen forteller foreldrene at de skal skille seg. De voksne barna reagerer med vantro og skepsis. Er ikke dette selvrealisering på overtid? Gjennom de tre søsknenes fortellinger med ulike blikk får leseren fortalt historien om familien - om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser. Hva utgjør egentlig en familie? Omtalen er utarbeidet av BS.

En moderne familie

Vi befinner oss i Oslo, der Martin og Marie, forfatter og skuespiller, lever et godt liv med snart voksne barn og et ekteskap som har stått sine prøvelser. De er grenseløst ærlige med hverandre, men noen ting ligger også skjult. Tidligere episoder med utroskap ligger dirrende i luften, og parets nærmest selvdestruktive oppførsel truer hele tiden med å rive idyllen i stykker. Martins deprimerte bestevenn Adrian hjemsøker i tillegg parets hverdag med stadige trusler om selvmord, og jo dypere Adrian faller ned i avgrunnen, jo nærmere kommer også Martin et destruktivt bristepunkt. Med denne romanen inviterer Kramhøft leseren tett inn på livet. Det er skrevet så fortvilende nært, men også svært underholdende. Romanen er preget av en språklig letthet og en observasjons- og formulerings- evne som er påtakelig. Kommunikasjonen mellom voksne som kjenner hverandre for godt, er latter- vekkende gjenkjennelig, og skaper en god balanse til alvoret som skildres. De nærmeste er den tredje romanen til den dansk- norske og Oslo-baserte forfatteren Janus Kramhøft, men hans «debut» som norsk forfatter.

De nærmeste

Det nærmer seg termin for Johanne, men traumet fra hennes forrige fødsel har for alvor tatt bolig i kroppen hennes. Datteren Sigrid ble forløst på dramatisk vis med keisersnitt, noe som førte til at mor og datter ble holdt adskilt på sykehuset de første avgjørende timene. Et arr på låret til Sigrid vitner om en skalpell som kom for nært under keisersnittet. På et symbolsk plan markerer arret det Johanne er overbevist om: At adskillelsen har ødelagt for datterens tilknytning til henne og blitt en varig relasjonell skade. Denne gangen, med den nye babyen, må alt gå bra. Johanne holder pusten i en ventetid som preges av lite informasjon, en oppblomstring av traumet, samt en tilspisset situasjon hjemme. Mannen Amund sitter med nesa i mobiltelefonen og fordyper seg, dag for dag, i de foruroligende tallene på antall korona-smittede og døde. Han er passiv, synker inn i seg selv, og den lille familien går oppå hverandre i huset som plutselig er blitt altfor trangt.

Kjøtt og blod

Det er mai, og Linnea skal konfirmeres. Bunaden henger klar til den store festen, men Linnea sykler hvileløst omkring etter en avvisning hun ikke kan håndtere. Hanne har gått ned så mye i vekt at folk i hjembygda ikke kjenner henne igjen. Hun kommer til niesens konfirmasjon med ny kjæreste og et voksende ubehag. Bård, Linneas far, har hele livet vært fast bestemt på å være en bedre mann enn faren sin. Men hva slags mann blir han nå som tingene har begynt å glippe? Bestefar Nils har alltid bare villet det beste. Og likevel ser det ikke ut til å bli godt nok. "Jeg er egentlig ikke sånn" er en roman om frykten for de andres blikk og lengselen etter å bli sett, og om det risikable i å slippe et annet menneske innpå seg.

Jeg er egentlig ikke sånn

Kor går grensa for kva ein skal ofre for eit barn? Katrine er gift med Gunnar, saman har dei barna Jostein og Janne. Sonen er psykisk utviklingshemma, og familielivet er fullstendig dominert av omsorgsbehovet hans. Dottera er oversett, men også utsett då Jostein kjem i puberteten og utagerer seksuelt. «Uønska åtferd» viser fram kor krevjande det er for ein familie å ta vare på alle når ein har eit barn som treng alt. I kampen for sonen er Katrine i ferd med å miste alt, ekteskapet, forholdet til dottera, men også seg sjølv.

Uønska åtferd

Alenemoren Elinor Nor kjemper en bitter kamp hver eneste dag: for å få endene til å møtes, for å være en god mor i et nabolag der alle har alt de trenger. For å holde på et snev av integritet i møte med NAV, husverter og naboer. Elinor befinner seg i et av fattigdomsspiralens paradokser: stoltheten hun jobber så hardt for å beholde, gjør det umulig å svelge skammen ved å be om hjelp. «Endelig skal vi le» skildrer, med mørk humor, et samfunnslag som sjelden omtales i litteraturen. Dette er Birgit Alms debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Endelig skal vi le

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

Britt er sint. Hun er sint fordi hun ikke lever et annet liv. Og hun er sint fordi hun ikke vil leve et annet liv. Hun har nettopp skjelt ut datteren, ektemannen og alle vennene deres. Som egentlig er hans. Og det føltes godt. Nico er tilsynelatende Britts motpart. Ikke sint. Ikke tynget ned av forpliktelser. Ikke etablert. Ingen familie. Likevel digger hun Britts raseri. Faen, faen, faen handler om de forventninger en kvinne kan tillate seg å ha til livet, og de begrensninger til det samme som ennå ligger nedsunket i kulturen vår. Det er på høy tid å rase. Og rive ned. Og bygge nytt.

Neste
Bok

Faen, faen, faen

Lignende bøker: