«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

Sumaya Jirde Ali har markert seg som ei av dei fremste, fleirkulturelle unge stemmene i den offentlege debatten dei seinaste åra. I 2017 gav ho ut diktsamlinga «Kvinner som hater menn». Med utspring i samtalar mellom Jirde Ali og Suha Alhajeed, som kom til Noreg som syrisk flyktning, kjem no «Ikkje ver redd for sånne som meg». Her tematiserer Jirde Ali utanforskap, framandfrykt og å stadig vekk måtte svare for si eiga menneskelegdom, kvifor ein vel å bera hijab, og korleis det kjennast å stadig bli bede om å ta avstand frå terroråtak. Samstundes får me òg høyre Jirde Alis strategiar for å makte å stå i storma, utan å miste motet. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ikkje ver redd sånne som meg

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

På jorda er vi glimtvis vakre er eit brev frå ein son til ei mor som ikkje kan lese. I brevet skriv han fram ei familiesoge som strekk seg frå Vietnam til Connecticut, og som avdekkjer sider ved livet hans som mora aldri har hatt kjennskap til tidlegare. Romanen er ei utforsking av den skjøre, men svært sterke kjærleiken mellom mor og son. Samstundes granskar han rase, klasse, vald og historieforteljingas heilande eigenskapar.  Ocean Vuong er fødd i Saigon, Vitenam, men er no busett i USA. Han debuterte med den kritikarroste diktsamlinga Natthimmel med kulehòl. Omtalen er utarbeidd av BS

På jorda er vi glimtvis vakre

Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra «fargeblinde» nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg snakkar om det heile tida

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

Sumaya Jirde Ali har, siden hun trådte fram på den offentlige scenen som attenåring, vært en viktig og sentral stemme i samfunnsdebatten. I denne dypt personlige boken, formet som en samtale med sitt yngre jeg, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser. Det er en like bevegende som tankevekkende tekst som ikke kan etterlate noen lesere ubemerket. Sumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, litteraturkritiker, dramatiker, forfatter og poet.

Neste
Bok

Et liv i redningsvest

Lignende bøker: