På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Frihetens øyeblikk

Abida Raja

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

Jeg tatoverte et nummer på armen hennes. Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt. Lale Sokolov ankommer Auschwitz Birkenau i 1942. Han har fått jobben som tatovør og han risser tall inn i huden på de nyankomne fangene.I køen for å bli tatovert står en livredd ung kvinne. For dandyen Lale, er det kjærlighet ved første blikk. Han bestemmer seg for at han skal overleve, men han vil sørge for at den unge kvinnen, Gita, også gjør det. Slik begynner en av de modigste og uforglemmelige historiene fra Holocaust – kjærlighetshistorien om tatovøren i Auschwitz. Heather Morris' roman er basert på en sann historie om det gode som finnes i mennesker tross umenneskelige omstendigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tatovøren i Auschwitz

Onsdag 26. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.

Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz

Ingen skal få se at jeg gråter

Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun - på fantasiens vinger - sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder. En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.

Aleksandra

I Kurdistan i 1994 har Frmesk sluttet å snakke og spise. Hun tegner forstyrrende tegninger og utfører enda mer forstyrrende handlinger mot dukkene sine. Besteforeldrene hennes er fast bestemt på å gi henne livsgleden tilbake og sender henne på koranundervisning i byens moské, uvitende om overgrepene som venter henne der. Morfaren hennes tar opp kampen mot kvinneundertrykkelsen og grunnlegger en hamam kun for kvinner, i håp om at Frmesk skal føle seg tryggere og gladere. I Danmark i 2017 går Frmesk på universitetet og holder seg for seg selv. Hun passer småsøsknene og lever i frykt for sin voldelige far, men hun trosser ham likevel ved å gå uten tørkle og skrive artikler om kvinnerettigheter. Når faren oppdager at Frmesk skriver dikt for å bearbeide sårene fra fortiden blir han rasende, og hun ser ikke noe annet valg enn å flykte igjen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Skyggedanseren

Barnebokforfatter og tegneserieskaper Joanna Rubin Dranger undersøker i denne dokumentariske tegneserien hva som skjedde med familien hennes under Holocaust. David og Lova som flyktet fra Norge i 1940. Eller Noach som ikke rakk å komme seg ut av Polen. Og alle de andre som bare ble borte. Joanna Rubin Dranger tar leseren med på en reise som strekker seg over tid og kontinenter for å finne ut av hvordan de levde og døde. På ferden trer de myrdede frem og blir på nytt levende. Men det å søke bakover i sin egen historie blir også et møte med et oppslukende mørke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Husk oss til livet

I denne samlingen med miniatyrprosa, som ligger i skjæringspunktet mellom dokumentar og fiksjon, møter vi åtte mennesker med et forhold til Nazi-Tyskland, enten som ofre eller som medløpere. En mann arbeider i et laboratorium og reflekterer ikke over at sjefen hans koker såpe på menneskeknokler. En jødisk kvinne hopper av toget som skal ta henne til hennes sikre død. I Warszawa mener en kvinne at jødeutryddelsen er viktig, og hun vanner blomstene på kirkegården mens hun hører de fortvilte stemmene fra ghettoen. Zofia Nalkowska var en av Polens mest kjente forfattere og ble i 1945 del av en kommisjon som skulle granske nazistenes forbrytelser mot det polske folket. Beretningene derfra ble utgangspunktet for “Medaljonger". Omtalen er utarbeidet av BS.

Medaljonger

De fleste indianerstammene i USA ble forflyttet og lever fortsatt i fattige reservater under dårlige kår. Osage-folket ble imidlertid forflyttet til et karrig område, men som viste seg å være et mineralrikt område i Oklahoma, hvor de største oljeforekomstene i USA befant seg. Osagene ble plutselig millionærer, kjørte i luksusbiler og sendte barna sine til prestisjetunge skoler i Europa. En dag forsvinner to av stammens medlemmer. Den ene ble funnet med en kule i hodet, så blir stammemedlemmer forgiftet og bolighus sprenges i lufta. Den første etterforskningen var overflatisk, men etter en ny serie mord, blir BOI (Bureau of Investigation) under den unge Edgar J. Hoover satt på saken. BOI er det som senere skal bli FBI. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

En amerikansk forbrytelse

Lignende bøker: