Om kunsten og livet. Og om sammenhengen mellom de to. Vi har ingen tid å miste, sier vi til hverandre, igjen og igjen, som et mantra. Å velge bort Iggy har gjort mantraet enda viktigere. Å velge bort Iggy betyr å velge kunsten, gjør det ikke? Marina Abramovic har tatt tre aborter. Hun hevder at å få barn gjør kvinner til sinker i kunstverdenen. At man må være bevisst hva man bruker energien sin på. Nå skal det ikke stå på meg, tenker jeg og stryker meg over den flate magen min. Iggy er en roman om frykten for det konvensjonelle og begjæret etter overskridelse. Men også om den foruroligende ensomheten for den som aldri vil forplikte seg.

Iggy

Forfatteren George Orwell skal ha sagt at god prosa er som en vindusrute. I det første av tre selvbiografiske essay, er det nettopp med en særegen prosa britiske Deborah Levy ser ut på verden. Og det er med Orwells tanker om forfatterens motiver for å skrive som utgangspunkt at Levy utforsker sin egen historie: oppvekst i Sør-Afrika og ungdomstid i England. I essayet ser hun på sin egen skrivepraksis, og hvordan hun som ung kvinne måtte tilkjempe seg sitt eget rom i verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om å skrive

Sånt jeg ikke vil vite

Mette matchar med M. Han viser straks interesse, og ho kan ikkje tru at ein som han ser noko i henne. Når den leikne og uforpliktande relasjonen på SMS går over i fysiske møte, aukar denne usikkerheita. Likevel gir Mette seg heilt over. Ho er hekta og har ingenting å miste. Sjølv når M begynner å trekke seg tilbake, tenker ho at det er no eller aldri. I «Året har tretten netter» møter vi Mette gjennom søvnlause netter, i førebuingar til møte, i analysar av meldingstrådar, samtaler og eigen veremåte, gjennom kvardagar der alt dreier seg om M. «Året har tretten netter» handlar om tillit og sårbarheit, og om å miste seg sjølv. Det er ein ærleg og direkte roman om eit oppslukande, desperat begjær.

Året har tretten netter

Erindringsromanene Barndom, Ungdom og Gift (1967-1971) er alle usedvanlig ærlige og selvutleverende. Danske Tove Ditlevsen skildrer sin egen oppvekst som del av Københavns arbeiderklasse, forfatterlivet, de mange ekteskapene og rusavhengigheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Barndom

Ungdom

En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jente, 1983

"Danserinnen" er et melankolsk og raffinert stykke minnekunst fra nobelprisvinner Patrick Modiano. Det er samtidig en hyllest til dansen som kunstform, så vel som til litteraturen, som har så mange likhetstrekk med den. På sine vandringer støter en forfatter på en bekjent fra sine yngre dager, men mannen nekter bestemt for å ha hatt noe med ham å gjøre. Hva er det han skjuler? Møtet får minner fra et forgangent Paris til å tre frem hos forfatteren, som erindrer hvordan han som retningsløs ung mann kom inn i et miljø av kjeltringer og ballettdansere og lærte en gåtefull danserinne å kjenne. Hvem var hun, hun som førte ham på rett vei den gangen?

Danserinnen

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Jeg-fortelleren i Forræderen er tjueén år gammel, studerer medisin i Bergen og har brutt all kontakt med sine foreldre. Han bor i et anarkistkollektiv, kalt Slottet, der familien som institusjon er erklært død. Og like foraktet som konvensjoner og borgerlig moral, er den autoritære læren marxist-leninistene står for. I denne fortellingen blir vi med til frodige Askøy på leting etter noe som er forsvunnet i et hull i hukommelsen, og til en glattcelle i Aarhus der slaget om en militær flybase ender. Vi trekkes med i unge menneskers kamp mot ødeleggelse av natur, mot fordrivelse av urfolk og mot militarisering og krigstrussel. Og deres søken etter en frihet hinsides våre indre stengsler.

Forræderen

Marguerite Duras' selvbiografiske roman handler om kjærligheten mellom to mennesker som er styrt av forhold og krefter utenfor dem selv - ikke minst av familiens strenge krav. Romanens forteller er en aldrende forfatter som ser tilbake på sin oppvekst i Indokina og gjenopplever sitt første møte med kjærligheten: Hun er en femten år gammel europeisk skolepike på et fremmed kontinent, han er en ung, rik kineser. Romanen utkom første gang på norsk i 1985, året etter originalen, som ble hedret med Goncourt-prisen. Romanen er senere filmatisert.

Neste
Bok

Elskeren

Lignende bøker: