I tidsrommet desember 2011 til juni 2013 skreiv Frode Grytten jevnleg små tekstar om store ting på mikrobloggtenesten Twitter. På sparsame 140 tegn formulerte han små noveller om glede og kjærleik, sorg og ulukke. Han fortel om korleis vi lever, elskar og går under. I «Vente på fuglen» er dei beste av desse tekstane samla. Omtalen er utarbeidd av BS.

Noveller

Vente på fuglen

Den eldste delen av Paulstadt kirkegård blir bare kalt Jordet. Tidligere var det et brakkjorde som var ubrukelig som åkerlapp, og det dugde heller ikke for feet. Nesten hver dag sitter en gammel mann på en benk her. Fra Jordet kan man høre de døde fortelle om sine ulike liv. Jordet er en bok om tjueni menneskeliv, alle forskjellige og med tilknytning til andre. Sammen blir de en roman om en liten by og et bilde på menneskelig sameksistens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jordet

En kvinne som har oppnådd gigantisk suksess gjennom sosiale medier reiser verden rundt for å møte fansene sine. Hun er overveldet av det nye språket og den ukjente sosiale etiketten i det hun kaller “portalen”, og hun sliter med en overbevisning om at et stort antall stemmer bestemmer over tankene hennes. Nye eksistensielle trusler melder seg: klimaendringer, økonomisk krise, en ensomhetsepidemi og en navnløs diktator. Plutselig kommer to meldinger fra moren hennes og bryter gjennom kaoset. Hun skriver “Noe har gått galt” og “Hvor fort kan du komme deg hit?”, og virkeligheten kolliderer med de mer og mer absurde tilstandene i portalen. Omtalen er utarbeidet av BS.

No one is talking about this

«Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Året er 2010. Og forlaget har nettopp gitt ut samlinga "Stilleben". Redaktørteksten over kunne like gjerne ha vore nytta som vaskesetel til årets lune og nære samling "Resten av kvelden". Å skrive så mykje som mulig. På minst mulig plass. Gjennom godt over trehundre tekstsider syner forfattaren i denne samlinga fram for for deg det eine litterære lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke, poetiske fotografi, slik vi kjenner dei att frå tidlegare bøker. Over snart tre tiår har poesien til Hauge vore å finne ikkje berre i boksidene, men også ei rekke stadar i det offentlege rommet. Slik vil du heilt sikkert ha lese ein eller fleire av tekstane hans; Bak på bussar og i trikken. På t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer, i hotellrom og på Instagram. I dagsturhytter og i skulpturar. På postkort og i lærebøker i skulen. Eit lite utval av desse tekstane har også fått plass i "Resten av kvelden".

Resten av kvelden

Julen er en tid for mirakler og hygge, sju slag og glitrende lys. Men det er også en tid for agg og krangler, fødsler og tårer, glede og skuffelser. I denne lyrikksamlingen møter vi familier rundt julemiddagen, Maria som skal føde og ikke skjønner hvordan hun ble gravid, det høystemte og det hverdagslige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Gave

Fra skaperen av den populære Instagram-kontoen @psykolog.med.sovepose. Dette er historien om hvordan psykologen kurerte sin egen kjærlighetssorg ved å bli en utesovende friluftselsker med hang til kaffebål og mosegrodde skoger. Vi følger Johanne Refseth fra friluftslivets spede begynnelse i Nordmarka til langturer på Norges vidder, mens hun forteller om psykologien bak det å være menneske. Om hvorfor følelser blir til magesmerter, indre uro, hodepine og konsentrasjonsproblemer. Og om hvordan vi deretter begynner å overse de indre signalene ved å kritisere oss selv, utsette ting, ikke tørre å være lykkelige eller skrolle oss vekk fra følelsene. Via furubål, soloppganger og nyfisket ørret viser Refseth hvordan du kan bli kvitt fysiske problemer ved å bli kjent med følelsene dine, og hvordan du får bukt med destruktive tankemønster og ødeleggende vaner og blir et helt menneske igjen.

Psykolog med sovepose

Et barn skal snart bli født, og faren setter seg ned for å skrive til barnet sitt. Han vil vise det hva som venter, og hvilken myriade av fenomener, materie, dyr og mennesker som vi kaller verden. «Om høsten» er det første bindet i en personlig encyklopedi som forsøker å sirkle inn det karakteristiske ved tingene vi omgir oss med, og nærme seg verdens materialitet gjennom en serie korte beskrivelser.

Om høsten

Dette er ein novellesamling om kjærleik, død og opprør, om å bli verande den same eller gjennomgå metamorfose. Nokon må finne ut kva dei skal gjere når dei plukkar vonde blomar, og nokon må finne ut kva dei skal seie i opningstalen til det flunkande nye museet deira som har sokke i jorda. Nokon har lengta etter å besøke dei hvite klippene ved Dover, men no er dei død. Gunnhild Øyehaug er universitetslektor i litteraturvitskap og lærar ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Ho har blitt tildelt fleire prisar for bøkene sine, mellom anna Bergensprisen for novellesamlinga «Knutar» (2004). Omtalen er utarbeidd av BS.

Vonde blomar

Mellom fuktig grønnsvær og varm asfalt i Vika vokser en guttegjeng opp. Langs skinner, tunneler, brygger og stillaser tar de med åpne armer imot alt som kastes deres vei. I nesten ett år vandrer en mann som besatt rundt i Botanisk hage og skriver ned betraktninger om årstidenes gang på mobilen. En ung og en eldgammel tyv lyver seg inn i folks leiligheter mens en person drar på sanatoriumsafari for bedre å forstå sin uro under pandemien. I denne fortellingen om barndom og oppbrudd, kunst og botanikk, presenteres leseren for mennesker som ikke har noen formening om hvorvidt livet er bra eller dårlig, som ikke ser forskjell på mulighet og katastrofe. Mennesker som lider av sol, og lider av regn.

Vi lider av sol, vi lider av regn

Elskede grøftekant er en diktsamling om kommunen. Med en særegen varme og humanisme skriver Gro Dahle fram mennesker, dyr og landskap, samtidig som hun viser svikt og mangler, feilslått politikk, både velment og kalkulerende. Og håp! Et sted må grensen gå, sier kommunen. For et sted må kommunen begynne. Begrepet «kommune» var før et ganske tørt ord, men med sammenslåingen i 2020 ble det ladet med følelser, engasjement, nytt innhold. I denne diktsamlingen møter vi fastlegen, rektoren, vaktmesteren, frisøren, grevlingen, lønnetreet, ordføreren, kommunens bygninger, veier og rør - og kommunens døde.

Neste
Bok

Elskede grøftekant

Lignende bøker: