Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Jævla menn

Da faren dør reiser Yoichi til hjembyen Tottori for første gang på femten år. Under likvaken møter han familien, venner og bekjente. Gjennom disse møtene oppdager han Yoichi til sin store skam at faren slett ikke var den mannen han har gjort ham til.

Min fars dagbok

I "Brød og melk" skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren - og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken. I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat - og å lage rispudding så datteren vil smake. "Brød og melk" er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.

Brød og melk

Vi skal alle dø en dag, men som regel dør våre foreldre før oss. Da får vi som oftest beskjed. Jeg-personen i denne fortellingen får imidlertid ikke vite at en foreldre er dødssyk, eller at faren er død, men får høre det via flere ledd. Han befinner seg i Madrid, og reflekterer over hvordan det har blitt slik at tre ledd får beskjed om farens bortgang før han som er sønnen får beskjed. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den siste komle

Martin Eia-Revheims oppvekst handlet om omsorgssvikt og svik. Utad var faren hans en karismatisk prest med hjerte for dem som hadde havnet på skråplanet, men hjemme misbrukte han alkohol, var voldelig og uberegnelig. I denne boken forteller Eia-Revheim sin historie. Det er beretningen om å leve i frykt, om en far som svikter i sin viktigste oppgave og om en sønn som fortsetter å være lojal og skjuler eller bortforklarer blåmerkene. Men det er først og fremst historien om den vedvarende kampen for å komme fri fra farens lange skygge, og finne plassen i sitt eget liv. Martin Eia-Revheims historie blir en viktig påminnelse om at det hver dag er barn i omgivelsene som må holde ut liknende opplevelser, og at det derfor er lov å blande seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min historie om vold, skam og reparasjon

Å sette sammen bitene

"Og det er sannsynligvis et av mine aller tidligste minner fra sommerhuset - at jeg er barn og at jeg står på glassverandaen sammen med Bobo, at hun og mamma har en av sine ordløse krangler, og at krangelen handler om meg. Men jeg er usikker, det er så lenge siden, jeg må lete det frem. Kanskje jeg aldri sto på glassverandaen og laget nye banneord, kanskje er det innbilning og ønsketenkning." Lillen tilbrakte barndommen i sommerhuset, i hvert fall de delene av barndommen som betød noe. Huset tilhørte Lillens bestemor, Bobo. Hun som lignet en ugle, som var dikter, som ikke hadde orden på noen andre ting enn ordene. Nå er både Bobo og mamma døde. Lillen og søsteren må forsøke å rydde opp i det som har vært. Men alle somre ender i høst. Alt som er bygget av mennesker ender i forfall. "En annen barndom" er en roman om å forsøke å rekonstruere en familiehistorie før det er for sent.

En annen barndom

Sent i oktober. Etter midnatt. Du venter på din atten år gamle sønn. Han er for sent hjemme. Mens du ser etter ham gjennom vinduet, dukker han opp, og du ser at han ikke er alene. Han går mot en mann, og han er bevæpnet. Du kan ikke tro det du nå ser ham gjøre: din morsomme, glade tenåringssønn, han dreper en fremmed, på gata rett utenfor huset ditt. Du vet ikke hvem. Du vet ikke hvorfor. Du vet bare at sønnen din nå er i varetekt, og at hans fremtid er knust. Den natten sovner du fortvilet. Alt er tapt. Helt til du våkner. Og det er i går. Og så våkner du igjen. Og det er i forgårs. Hver morgen våkner du en dag tidligere, en annen dag før drapet. Med en ny sjanse til å stoppe det. Et sted i fortiden ligger det et svar. På hva som utløste denne forbrytelsen. Du har ikke annet valg enn å finne det.

Feil sted, feil tid

Ein ung gutt veks opp saman med to sysken og ein far som er overtydd pinsevenn og kjent i bygda som velgjerar. Faren blanserer på den skjøre grensa mellom godhjarta galskap og botnlaust mørke, og driver inn i ein alvorleg sinnsliding med eit tragisk utfall. Den unge guten er ein talenfull bridgespelar, og han vernar seg mot den ulykkelege situasjonen med mørk humor og kortspel. Erlend Skjetne blei nominert til Tarjei Vesaas debutantpris 2020 for diktsamlinga Skard. Kleda er gjennomvåte er forfattaren sin debutroman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kleda er gjennomvåte

Boken skildrer en barndom sammen med en far i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark, hvor faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. De drar på fisketurer om natten. Samlivet mellom far og datter er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Dyret

Lignende bøker: