Brødrene Karamasov ble skrevet i 1879-1880 og fremstår som den store syntese i Dostojevskijs forfatterskap. På bakgrunn av en mordgåte drøfter dikteren livets viktigste spørsmål: Kan mennesket leve uten Gud? Aldri har argumentene mot den gudegitte verdensordning blitt fremført med større kraft enn av tvileren Ivan Karamasov, som velger å "returnere inngangsbilletten" til en verden av sult og barnemishandling. Romanen når sitt høydepunkt i Legenden om Storinkvisitoren, hvor Kristus settes på anklagebenken: Hvorfor avslo Han Fristerens tilbud om å gjøre stener til brød? Hva skal et sultende menneske med frihet? Svaret på Ivans blasfemiske anklager har dikteren forsøkt å gi gjennom den fromme munken Sosima, som i friheten ser en åpenbarelse av det guddommelige prinsipp i mennesket. Men nettopp fordi mennesket har fri vilje, blir det pålagt en tung moralsk byrde. Den manglende evne til å bære byrden og gjøre det gode, er opphavet til synden, og mennesket har ingen rett til å skyve ansvaret over på en urettferdig Gud og en ond verden. Isteden skal vi elske livet mer enn livets mening og leve i bevisstheten om at vi alle er skyldige overfor alle. Dostojevskijs mesterverk foreligger her i Geir Kjetsaas nyoversettelse fra 1993.

Brødrene Karamasov

Frode Grytten debuterte i 1983 med lyrikk og har sidan skrive fleire novellesamlingar. For denne første romanen  fekk han Brageprisen i 1999. Boka skildrar eit år i Murboligen, ein arbeidarbustad i Odda. Her er kjærleik, kidnapping, politikk, løgner, utruskap og Ola Nordmann frå Hardanger. Med svart humor og lyst alvor teiknar Grytten eit treffande bilde av eit hus og ein vestnorsk tettstad. Har liste med musikkreferansar. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bikubesong

Firenze er byen med 400 000 innbyggere og en evig strøm av besøkende, den er renessansens vugge, det gamle Italias hovedsete, og scenen der bokas ti fortellinger utspiller seg. Gjennom et døgn i middelalderbyen møter leseren ti vidt forskjellige mennesker, hvis historier lenkes sammen når hver og en av dem møter den neste. Kanskje ligner de hverandre mer enn man tror. Ola Innset er historiker, forfatter og har en Ph.D. fra European Research Institute i Firenze. Omtalen er utarbeidet av BS.

Firenze

Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

Jens Ole Jansen er en tidligere konsertpianist som lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Hans datter Evelyn forsvant da hun skulle seile ut til den avsidesliggende øya Foula vest for Shetland. Været i området var bra, og hun var en erfaren seiler. Båten ble funnet, men hun var borte. Jansen fortviler over ikke å vite hva som skjedde. Han oppdager at datteren var opptatt av skjebnen til en nederlandsk performancekunstner – Bas Jan Ader – som forsvant da han skulle krysse Atlanteren aleine i en liten seilbåt som del av et prosjekt han kalte På søken etter det mirakuløse. Etter hvert innser Jansen at det kan være en forbindelse mellom datterens forsvinning og Bas Jan Aders. Han våkner gradvis til nye innsikter da han får tilbud om å spille en klaverkonsert etter mange års fravær fra konsertpodiet. Musikken trekker ham inn i både fortid, nåtid og framtid, og han blir langsomt i stand til å forsøke å si det som ikke kan sies. Anmelderne mener: «For i den kyndige, detaljerte omtalen av de ulike verkene som framføres fra konsertpodiet, aner man et kunstnerisk credo. Ved hjelp av et Steinway flygel, råd fra en dødsmaske av gips og mektig musikk skapt av geniet Bach eller andre klassiske komponister kommer hovedkarakteren nå i kontakt med de anelsene, emosjonene, hemmelighetene som han forgjeves har forsøkt å fange i språket.» Jan Zahl, Stavanger Aftenblad «Hånes er en sjeldent god forteller (…) Musikk er et stikkord i romanen, ikke bare som et tema i selve fortellingen, men også i den språklige fremstillingen. Her møter vi både forfatteren Hånes og musikeren.» Audun Mosevoll, Dagen

Det kan jeg ikke si

For den forelskede finnes ingen ubetydelige tegn. Et blikk er aldri bare et blikk, en melding er aldri bare en melding, og en gul jakke er så visst aldri bare en gul jakke.Men hvordan orientere seg i alle disse tegnene? Hvordan skille et begjærlig blikk fra et mildt likegyldig et, og hvordan vite om han som eier den gule jakken har tenkt til å komme og hente den snart?Fortvil ikke! Forfatteren av denne håndboken har svaret. Ikke bare er hun en sylskarp observatør med hang til å forelske seg - hun er en vaskeekte hermeneutiker. En tolkningsekspert, om du vil. Og i håndboken deler hun sjenerøst av sin hardt ervervede kunnskap. Gina Tandberg har skrevet en skarp, morsom og original debut - en roman for alle som har vært forelsket.

Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten

Sentralt i historien, tett vevd sammen med historien om byen Oslo og menneskene i den, står Maj Kristoffersen. Gjennom sitt engasjement i Røde Kors har hun utgjort Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna hennes Jesper og Stine har blitt voksne. Tidene forandrer seg, og verden går ikke lenger på skinner. Nye muligheter åpner seg, og gamle forsvinner. Dette er avslutningen på trilogien Byens spor. Omtalen er utarbeidet av BS.

Skyggeboken

Byens spor

«Rastløs» er i stor grad en selvbiografisk punktroman, bygget opp av aforismer og små episoder fra hverdagen. Det handler om en ung mann som skriver brev til kvinnen som avviste han. Han er drevet av tvil og uforløst begjær, og forsøker å skrive seg fram til en ny forståelse av sin egen ensomhet. Han drømmer om en litteratur som kurerer behovet for litteratur, en litteratur hvor livet har prioritet. Han mistenker at det er litteraturen som har skyld i det hele. Boken er Kenneth Moes debutroman.

Rastløs

Katalogiseringsprosjektet, forholdet til Milas og bygningene i Val Benoît har forvitret, Tara Selter har flyttet seg fra Belgia til Italia, hvor en gruppe tidsfanger tror at svaret på tidsgåten er å finne blant papyrusrullene i det epikureiske biblioteket som ble begravd etter vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79 f.Kr. Mens noen fordyper seg i papyrusenes gåter, dyrker andre grønnsaker i tråd med den epikureiske formaningen om at «man må stelle sin hage» – alt for å finne en åpning, en utgang fra den attende november, for å kunne vende tilbake til lineær tid.

Neste
Bok

Dublinere

Lignende bøker: