«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

En kvinne som har oppnådd gigantisk suksess gjennom sosiale medier reiser verden rundt for å møte fansene sine. Hun er overveldet av det nye språket og den ukjente sosiale etiketten i det hun kaller “portalen”, og hun sliter med en overbevisning om at et stort antall stemmer bestemmer over tankene hennes. Nye eksistensielle trusler melder seg: klimaendringer, økonomisk krise, en ensomhetsepidemi og en navnløs diktator. Plutselig kommer to meldinger fra moren hennes og bryter gjennom kaoset. Hun skriver “Noe har gått galt” og “Hvor fort kan du komme deg hit?”, og virkeligheten kolliderer med de mer og mer absurde tilstandene i portalen. Omtalen er utarbeidet av BS.

No one is talking about this

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen. Omtalen er utarbeidet av BS.

 : kvenske dikt = Sydänmettä

Hjerteskog

Julen er en tid for mirakler og hygge, sju slag og glitrende lys. Men det er også en tid for agg og krangler, fødsler og tårer, glede og skuffelser. I denne lyrikksamlingen møter vi familier rundt julemiddagen, Maria som skal føde og ikke skjønner hvordan hun ble gravid, det høystemte og det hverdagslige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Gave

Denne lyriske boka er formet som et brev fra en kvinnelig maler til en ukjent leser. Hun forvandler sine egne erfaringer til en universell poesi. Maleren snur talentet sitt vekk fra lerretet og malingen og forsøker å uttrykke seg med pennen, i en samling av tanker løst bundet sammen i et forsøk på å uttrykke en livsfilosofi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Agua viva

Boken er en samling meditasjoner over sorg, smerte og savn, med utgangspunkt i blå - den mest melankolske fargen. Forfatteren skrev bokens 240 prosastykker over en treårsperiode, der hun forsøkte å komme over et avsluttet forhold, mens hun pleiet en venn som led av arm- og benlammelser. Prosastykkene er poetiske, utprøvende og formidler forsøk på å gjøre sorgen til en prosess. Omtalen er utarbeidet av BS.

I blått

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens bokstaver

Dans i Odesa er en personlig og mangfoldig diktsamling om hvordan et sted lever videre i én lenge etter at man har forlatt det. Diktene er fulle av fortellinger og myter: En døv gutt teller duene i naboens bakgård og ringer til nummeret han har talt til. Den russiske dikter Osip Mandelstam er en rosetyv og bliver fengslet av myndighetene for diktene sine. En familie forlater Odesa i en hast og glemmer de engelske ordbøkene sine.

Neste
Bok

Dans i Odesa

Lignende bøker: