«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvenske dikt

Hjerteskog

Etter farens død reiser Tove til barndomshjemmet for å rydde. Helt uventet treffer hun Glenn, som hun ikke har sett siden året da alt ble ødelagt. Tove var tretten år den våren bestevennen Mia døde og moren til Tove reiste sin vei. Det var varmt i lufta, de to jentene kunne bade i elva og syklet sammen overalt. Men samtidig var Mia på vei mot noe som Tove ikke hadde tilgang til. Hun fikk med seg så mye av det de voksne gjorde. Og hun begynte å følge etter den nitten år gamle svømmeinstruktøren Glenn. Den siste kvelden forlot Mia festen alene. Hva hendte egentlig den natten? «Etter det kom sommeren» er en roman om hemmeligheter og fordekte hendelser, satt til en svensk småby på åttitallet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Etter det kom sommeren

Alexander Fallos "Dopamin" er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder - og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i èn hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom?" Dopamin" er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

Nattens alvor blir intensivert når poeten med det knuste sovehjertet får Olav Nygards seng i hus. I forsøket på å høste av de oppmagasinerte visjonene i den over hundre år gamle sengebunnen, legger jeg'et ut på en nattlig oppdagelsesferd. Olav Nygards seng er en poetisk gjenerobring av den tredjedelen av livet vi tilbringer sovende, en nokturn diktsuite om drømmer, mareritt, insomni og søvnparalyse, og tretten omveltende netter i en gammel mesters seng.

Olav Nygards seng

Diktene i Fallos debutsamling kretser rundt et parforhold som tar slutt, tapet av en far og tomheten som oppstår når man for første gang i livet står helt alene. Jeget i diktene tegnes gradvis opp ved hjelp av ubesvarte setninger og tidvis patetiske, stille rop. Alexander Fallo har bakgrunn fra både forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø og Westerdals school of communication. I flere år har han publisert dikt på Instagram, hvor han når ut til tusenvis av følgere. Dette har gjort ham til en av Norges mest populære poeter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Du fucker med hjertet mitt nå

Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt.

Dikt

Var det grønt

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Heimsøkt. Spøkelsa kjem, slik dei ofte gjer, for å trøyste. Men det er vanskeleg å trøyste når ein er skummel. Derfor opptrer dei i form av gløymde venner og søsken. Dei forsøker å vise blaff av kjærleik i det ein hugsar som stygt og forvridd. Slik forvandlar trøysta opplevinga av det som har vore. Desse dikta vandrar i eit mørkt, mytisk og sakna Trondheim. Det er ikkje sikkert dei veit kva dei søker etter, men søke gjer dei likevel. Martin Ingebrigtsens andre diktbok er ein samtale med dei døde og ei skildring av den tragiske lengten mellom to søsken som berre møter kvarandre i draumane sine.

Neste
Bok

Bukk & sigd

Lignende bøker: