1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland - en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste - og også etter krigen.

Et land av snø og aske

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

I denne samlingen med miniatyrprosa, som ligger i skjæringspunktet mellom dokumentar og fiksjon, møter vi åtte mennesker med et forhold til Nazi-Tyskland, enten som ofre eller som medløpere. En mann arbeider i et laboratorium og reflekterer ikke over at sjefen hans koker såpe på menneskeknokler. En jødisk kvinne hopper av toget som skal ta henne til hennes sikre død. I Warszawa mener en kvinne at jødeutryddelsen er viktig, og hun vanner blomstene på kirkegården mens hun hører de fortvilte stemmene fra ghettoen. Zofia Nalkowska var en av Polens mest kjente forfattere og ble i 1945 del av en kommisjon som skulle granske nazistenes forbrytelser mot det polske folket. Beretningene derfra ble utgangspunktet for “Medaljonger". Omtalen er utarbeidet av BS.

Medaljonger

Forfatteren Modiano fungerer som litterær figur og fortellerinstans i denne romanen. Modianos vandringer i Paris og hans jødiske bakgrunn speiles i skjebnen til Dora Bruder, en ung jente som forsvant under okkupasjonen i 1941. I en gammel, falmet avis finner Modiano etterlysningen, og siden klarer han ikke å slippe det mentale bildet av Dora. Basert på det lille han vet, forsøker han å rekonstruere hennes korte liv. Han oppdager at den 15 år gamle Dora var elev ved en katolsk kostskole da hun forsvant. Var det slik foreldrene forsøkte å beskytte henne – fra nazistene, eller fra hennes egen opprørstrang? Modiano konstruerer en reise tilbake til det okkuperte Paris og Bruder-familiens tragedie. Han tar også leseren tilbake til begynnelsen av sitt forfattervirke på 60-tallet og konflikten med faren som fulgte dette livsvalget. På vandringene i fortiden, reflekterer Modiano over endringene som skjer fra tiår til tiår, både i våre byer og i vår hukommelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dora Bruder

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

Barnebokforfatter og tegneserieskaper Joanna Rubin Dranger undersøker i denne dokumentariske tegneserien hva som skjedde med familien hennes under Holocaust. David og Lova som flyktet fra Norge i 1940. Eller Noach som ikke rakk å komme seg ut av Polen. Og alle de andre som bare ble borte. Joanna Rubin Dranger tar leseren med på en reise som strekker seg over tid og kontinenter for å finne ut av hvordan de levde og døde. På ferden trer de myrdede frem og blir på nytt levende. Men det å søke bakover i sin egen historie blir også et møte med et oppslukende mørke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Husk oss til livet

Døden har travle dager i Nazi-Tyskland anno 1939. 9 år gamle Liesel Memingers foreldre er sendt i konsentrasjonsleir, og Liesel bor hos fosterforeldre i Himmelgaten i München. En dag dukker jøden Max Vandenburg opp, og får holde seg skjult i familiens kjeller. Den dagen da Liesel finner en bok ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. "Graverens håndbok" blir den første av fjorten bøker hun skal komme til å stjele. Hun stjeler fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og andre steder der det finnes bøker. Det er fosterfaren som lærer henne å lese, og takket være bøkene finner hun mening i en grusom tilværelse. Naboene hun møter i bomberommet og jøden Max som fosterfamilien skjuler i kjelleren, er blant dem som får glede av boktyveriene hennes. Omtalen er utarbeidet av BS.

Boktyven

Keum Suk Gendry-Kim var allerede voksen da moren avslørte familiens store hemmelighet: Hun kom bort fra søsteren sin under Koreakrigen. Over hundre tusen familier ble adskilt fra hverandre da landet ble delt i to. Ikke alle som flyktet fra volden i nord klarte å komme seg sørover. Morens historie inspirerte Gendry-Kim til å begynne å intervjue henne og andre koreanere som ble skilt fra familien sin under krigen. Det er disse intervjuene som danner grunnlaget for tegneserieromanen. Ventetiden er den fiktive historien om Gwija, fortalt av datteren hennes Jina, som er romanforfatter. Da Gwija var 17 år gammel, giftet familien henne bort i all hast til en mann hun ikke kjente, etter å ha hørt at japanerne, som hadde lagt landet under seg, bortførte ugifte jenter. Japan falt etter andre verdenskrig, Korea fikk sin uavhengighet, og paret startet en familie. Men freden kom aldri, og ble i stedet avløst av Koreakrigen, krigen mellom nord og sør. Den unge familien på fire flyktet sørover. På veien, mens hun ammet og skiftet bleie på datteren, kom Gwija bort fra mannen og sønnen. Så gikk sytti år. Sytti år med venting. Gwija er nå en eldre kvinne, og Jina kan ikke slutte å tenke på løftet hun ga moren om å hjelpe med å finne broren sin. Generasjonen som opplevde Koreakrigen er i ferd med å dø ut. Gjennom denne skarpe, nære og hjerteskjærende tegneserieromanen lærer vi om en spesifikk historisk hendelse, men som likevel er tidløs og universell. Streken er kunstferdig og melankolsk.

Ventetiden

Gjennom en ung jentes øyne skildres en jødisk families skjebne etter at Nazi-Tyskland invaderer Nederland i mai 1940. Den jødiske befolkningen underlegges stadig nye forbud og forordninger, og sakte, men sikkert sirkler okkupasjonsmakten dem inn. Folk forsvinner og butikker stenges. Den ukuelige, naive optimismen som preger familien, forsterker den marerittaktige følelsen av katastrofen som nærmer seg. Da soldatene står utenfor familiens hus, tar jenta et skjebnesvangert valg. «Bitre urter» utkom i 1957 og er inspirert av forfatterens eget liv. Den regnes i dag som et hovedverk i nederlandsk etterkrigslitteratur.

Neste
Bok

Bitre urter

Lignende bøker: