Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Vi skulle fortalt hverandre alt

Erland Kiøsterud vokser opp på Strøtvet i Drammen. Han er født inn i et industriborgerskap etablert på 1800-tallet og i en slekt med lange tradisjoner. Det er en verden som han tidlig må lære seg å mestre. Samtidig vekkes en nagende frihetslengsel, og en sterk trang til å bryte med det livet som er bestemt for ham og med den historien han er en del av. Med "Fire norske sanger" har Erland Kiøsterud skrevet en personlig og original roman, som både er et stykke selvbiografi og en beretning som gjør et stort sveip gjennom tid og rom. Elvedalens økohistorie fra istiden flettes sammen med familiehistorie gjennom 400 år og den personlige historien til hovedpersonen Erland, alt gjennomlevd som i én og samme natt og betraktet fra naturen, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv.

Fire norske sanger

Andre del av Deborah Levys prisvinnende selvbiografiske verk. Levy er nå i 50-årene. Hun og mannen har gått fra hverandre, døtrene er på vei ut i verden og moren er døende. Selv leter hun desperat etter et sted å skrive og finner det til slutt – i et redskapsskur under et epletre i en venns hage. I presis og suggestiv prosa gjenskaper Levy seg selv fra fragmentene av det gamle livet, mens hun reflekterer over hva det vil si å være fri – som kunstner, som kvinne, som mor og som datter? Og hva er prisen for denne friheten? Med uanstrengt eleganse beveger Levy seg mellom fortid og nåtid, mellom små hverdagssituasjoner og skarpe observasjoner, og resultatet er et glitrende og gjennomtenkt portrett av livet som kvinne, mor og forfatter.

Livets omkostninger

Andromeda er et skarpt og melankolsk portrett av to idealister som kjemper i motvind. Det er også en beretning om klassereiser og finkultur, ærgjerrighet og lidenskap samt den samhørigheten gode bøker kan skape. Da studenten Sofie kommer til forlagshuset Rydéns som praktikant, blir hun ved en tilfeldighet oppdaget av redaktørnestoren Gunnar. Han ser noe eget i den unge kvinnen og betror henne raskt større ansvar - for raskt, vil enkelte kolleger hevde. Snart innvier han henne i arbeidet med den eksklusive bokserien Andromeda. Det oppstår en fortrolighet mellom den aldrende redaktøren og den yngre kollegaen som begge setter høyt. I krokene hviskes det om det skjeve maktforholdet dem imellom, men selv strever de med å sette på ord på det som binder dem sammen. Hvis det ikke bare er litteraturen som trekker dem mot hverandre, hva er det da?

Andromeda

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Alex er en permittert lektor som snart skal på avrusning. Når han ikke drikker, sitter han på biblioteket og sliter med å skrive essayet “Om den særnorske godheten i Tarjei Vesaas’ forfatterskap”. En dag legger han merke til en skater utenfor vinduet som prøver å sette en 50/50 ned rekkverket utenfor. Dette er en historie om skating, avrusning, arkitektur og menneskelige begrensninger. Morten Langeland ble tildelt Stig Sæterbakkens minnepris i 2016, og i 2020 mottok han Sultprisen. “Fifty/Fifty” er hans åttende bok.

Fifty/fifty

En ung mann flytter til København sammen med kjæresten. Kjæresten skal studere, men Bob er usikker på hva han skal gjøre. Han tar ekstravakter på et hotell, innreder den lille ettromsleiligheten og drømmer om en fremtid med kjæresten. Romanens jeg-forteller er kjæresten, som er den samme jenta som i romanen «De». Likevel forteller hun kun om Bobs liv, og særlig om det hun selv ikke er en del av. Fortellerstilen er presis og humoristisk, under hverdagstristessen ulmer dramatikken under overflaten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Drømmefakultetet tar utgangspunkt i den amerikanske ekstremfeminismen Valerie Solanas, som kom til å bli kjent for drapsforsøket på Andy Warhol. Livet hennes innebar prostitusjon, fyll, stoffmisbruk og sykehusinnleggelser, men også toppresultater som psykologistudent på universitetet og diverse feministisk e og kunstneriske prosjekter. Hun er blant annet beryktet for manifestet Scum (Society for cutting up men). Forfatteren besøker Solanas på dødsleiet på et hotellrom i San Francisco. Gjennom samtalen får vi glimt fra livet til den trassige feminismen. Vi får høre om farens overgrep i barndommen, om utdannelsen og hvordan hun forsørger seg ved prostitusjon. Stridsberg kombinerer dokumentarisme med fiksjon, og boken er skrevet i et lyrisk og sterkt språk.

Tillegg til seksualteorien

Drømmefakultetet

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

I høyden av karrieren sin går konsertpianisten Elsa M. Anderson, tidligere vidunderbarn, nå i trettiårene sine, av scenen i Wien midt under konserten. Nå er hun i Athen, og ser på mens en annen ung kvinne, fremmed men urovekkende lik henne selv, nesten en dobbeltgjenger, kjøper et par mekaniske dansende hester på et loppemarked. Hun vil kjøpe dem selv, men det er ikke flere igjen. Hun vandrer mot fergen, på flukt fra talentet og fortiden sin. Der begynner reisen hennes på tvers av Europa, skygget av den unnvikende kvinnen som kjøpte de dansende hestene.

Neste
Bok

August blue

Lignende bøker: