Sommeren 2031 dekker den garvede NRK-krigskorrespondenten Marion Hvitsten den andre amerikanske borgerkrigen. Krigen utkjempes mellom den evangelikale opprøreren Umpire Galasses og den sittende president, demokraten Samuel Cartland- Wright. Sammen med sjåføren og crewet sitt havner hun midt oppi dramatiske begivenheter. Krigen og en uventet kjærlighetshistorie gjør dette til en fengslende roman fra det polariserte USA. En kontrafaktisk roman fra den andre amerikanske borgerkrig der krig og kjærlighet skaper en eksplosiv handling.

Roman fra antropocens slutt

Hjertet har flere enn fire kamre

Lucas er nå helt alene etter at broren forsvant, og de eneste minnene han har er det han har nedskrevet i den store skriveboken. Han forsøker å gjøre det gode i et land styrt av ondskap. Romanen handler om atskillelse som følge av krig og å leve i et samfunn der løgn er satt i system. Dette er den andre boken i Agota Kristofs romantrilogi. Boken regnes som en klassiker i europeisk 1900-tallslitteratur. Den ble utgitt på norsk i 1988. Omtalen er utarbeidet av BS.

Beviset

Rin, en foreldreløs jente fra en fattig provins, kommer seg inn på det prestisjetunge militærakademiet Sinegard etter å ha bestått en krevende opptaksprøve. Men livet på akademiet er hardt, og hun møter både klasseforakt og rasisme. Der oppdager Rin at hun har en sjelden evne til sjamanisme, som forbinder henne med guder og gir henne en farlig kraft. Med denne evnen kan hun bidra til å beskytte imperiet Nikan, som står på randen av en ny krig mot en gammel fiende.

The poppy war

Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad. Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.

Skinnende døde

Historien i denne boka starter sommeren 1949, ett år etter krigen palestinerne kaller Nakba, da 700 000 palestinske arabere ble fordrevet av den israelske staten. I den ugjestmilde Negev-ørkenen i det sørlige Israel tar israelske sikkerhetsstyrker livet av en hel bosetning med palestinske beduiner. De fanger og voldtar en ung kvinne, dreper henne og begraver henne i sanden. Mange år senere blir en ung kvinne i Ramallah nærmest besatt av denne “lille detaljen” i verdenshistorien. Den grufulle forbrytelsen fant sted på dagen 25 år etter at hun selv ble født. Hun setter i gang sin egen svært farefulle etterforskning for å komme til bunns i hva som skjedde og legger ut på en reise mot Negev. Omtalen er utarbeidet av BS.

En liten detalj

Zofia Nalkowskas Medaljonger fra 1946 beskriver åtte møter med Nazi-Tysklands ofre og medløpere: I et av kapitlene handler det om en laboratoriemedarbeider som ikke reflekterer over at den tyske sjefen hans koker såpe på menneskeknokler; det er nå engang sånn jobben er. I et annet hopper en jødisk kvinne fra toget som kjører mot en uunngåelig død, hun blir skutt, halter bort fra skinnene før hun ramler om, mer død enn levende. Landsbyboerne samler seg rundt henne mens de diskuterer om de skal hjelpe eller ikke. I et tredje kapittel mener en kvinne i Warszawa at jødeutryddelsen er riktig, fordi jødene etter hennes syn er en større trussel for Polen enn de tyske nazistene. Mens fortvilte stemmer trenger ut fra ghettoen, vanner hun blomstene på kirkegården. Zofia Nalkowska (1884–1954) var en av Polens mest kjente forfattere – blant mye annet det første kvinnelige medlemmet av Polens litterære akademi. I 1945 ble hun med i en kommisjon som skulle granske forbrytelsene begått av nazister mot det polske folk. Med dette som utgangspunkt skrev hun Medaljonger – et verk i grenselandet mellom fiksjon og dokumentar, mellom litterær fortelling og øyenvitneskildring. Det er rystende historier, skildret i et poetisk, glassklart og inntrengende språk. Observatøren holder seg i bakgrunnen og lar være å bedømme handlingene, og dermed får forbrytelsene og lidelsene snakke for seg selv. Medaljonger ble utgitt første gang i 1946, og har på 2000-tallet kommet ut i nye oversettelser til blant annet svensk, tysk, engelsk og nederlandsk.

Medaljonger

Rasende lys forteller historien om Norgeshistoriens største forræder sett fra innsiden av hans sinn. Romanen utforsker Henry Oliver Rinnans reise fra arbeiderklassegutt via bilselger, til Gestapos viktigste mann i Norge. Rinnan var infiltratøren som forrådte sitt land og sendte mer enn tusen nordmenn til konsentrasjonsleirene i Tyskland. Innenfor Gestapo bygget Rinnan opp en slagkraftig norsk enhet av unge menn og kvinner som brøt opp motstandsbevegelsen, avhørte, torturerte og drepte egne landsmenn for å fremme okkupasjonsmaktens kontroll over det norske folk. Med sin særegne evne til å borre i menneskets mørke, tegner Nikolaj Frobenius et portrett av en forræder – men også av en sjarmerende kremmer og familiefar som forsøker å begrunne sine valg i tilværelsen. Med bruk av fiksjonens muligheter, sirkler Frobenius inn en ondskap det er vanskelig å forklare rasjonelt. Når portrettet av Rinnan er ferdig tegnet, er han likevel ikke fullt ut forstått. Derfor er han også vanskelig å glemme.

En roman om Henry Rinnans framgang

Rasende lys

Det var en litterær sensasjon da det i 2021 ble kjent at flere tusen manussider av Louis-Ferdinand Céline hadde dukket opp. Seksti år etter forfatterens død ble Krig, den første av tre nye bøker, utgitt. Krig er en fortelling med sterke selvbiografiske elementer, hvor Céline går inn i kjernen av sitt livs viktigste erfaring: de fysiske og mentale traumene fra krigens slagmark. I romanen følger vi korporalen Ferdinand, som blir såret i kamp i Flandern under første verdenskrig. Han tilbringer sin rekonvalesenstid på sykehuset Peurdu-sur-la-lys, hvor han blir tatt hånd om på ymse vis av en geskjeftig sykepleierske og knytter vennskapsbånd med lurvete eksistenser. Han har unnsluppet døden, men krigen og menneskets bestialitet har fratatt ham alle illusjoner: «Jeg har fått krigen inn i huet. Den har satt seg på hjernen.» Céline er en av det 20. århundres mest innflytelsesrike og kontroversielle franske forfattere. Krig er sannsynligvis skrevet rundt 1934, to år etter at Reise til nattens ende kom ut, og er en viktig brikke i hans liv og forfatterskap.

Krig

År 2005: I en palestinsk landsby, halvannen mil utenfor Jerusalem, bor Yasid alene i et hus han har arvet etter moren. En tidligere palestinsk kriger i midten av femtiårene, som har mistet troen på fortiden, framtiden og kampen for det palestinske folket. Om nettene går han likevel til muren israelerne bygger som en barriere mot palestinerne, for å tegne og male på det store lerretet av betong. En morgen dukker en gutt på tolv år, Tarek, opp på døren hans. Gutten bærer også med seg traumatiske minner, men ser noe i tegningene som tenner en ny ild i Yasid. Sammen oppsøker de to muren sent om kveldene, og Yasid møter fortiden sin.Tegneren er Maria Aano Remes debutroman. Hun har tidligere gjendiktet to samlinger arabisk poesi til norsk.

Tegneren

Det er krig. I byen hvor tvillingene Klaus og Lucas bor er nøden stor. De sendes derfor til bestemoren, som bor på landet. Hun er møkkete, fæl og ondskapsfull. Hos bestemoren lærer tvillingene raskt at livet er hardt. For å overleve krigens grusomheter sørger guttene for at de tåler både fysisk og psykisk smerte. De lærer å tilpasse seg omstendighetene og opptrer hensynsløse, harde, milde og hjelpsomme - alt etter hva situasjonen krever. I en klar prosa ribbet for effekter meisler den ungarske forfatteren Agota Kristof ut et portrett av to barn og deres brutale oppvekst. Boka ble utgitt for første gang i 1986 og regnes som en klassiker i europeisk 1900-tallslitteratur. Den ble utgitt på norsk i 1987. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Tvillingenes dagbok

Lignende bøker: