Fire unge mennesker ferierer sammen i et sommerhus, men under overflaten ulmer det. Historier bakover tid viser hendelser fra livene til Claudia, Michael, Casper og Susanne, og deres kryssende kjærlighetsforhold. Gjennom tidsbilder fra en fragmentert verden tegner romanen et nyansert generasjonsportrett. Eirin Andresen Betten (f.1988) har studert journalistikk og amerikansk litteratur. Dette er henne debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tiden vil ha et annet bilde

Ernest Hemingways gjennombruddsroman, som utkom første gang i 1926, handler om den fortapte generasjon amerikanere – de som mistet sin ungdom under første verdenskrig. På 1920-tallet møter Lady Brett Ashley og Jacob Barnes hverandre i Paris. De to tilhører en gruppe kunstnere, journalister og bohemer som tilsynelatende – men bare tilsynelatende – lever et sorgløst og muntert liv.

Og solen går sin gang

Året er 1967. Verda står på kanten av ei ny tid. Eit tilfeldig møte i Brooklyn fører to unge menneske inn på ein livsveg med kunst og lidenskap. Patti Smith ville bli poet og kunstnar, og Robert Mapplethorpe ville utfordre fotokunsten. Bundne saman i uskuld og entusiasme reiste dei på kryss og tvers av byen, frå Coney Island til 42nd Street, og etter kvart til det berømte runde bordet på nattklubben Max's Kansas City, der Andy Warhol heldt hoff. I 1969 slo paret seg ned på Chelsea Hotel.

Just Kids er ei varm og inderleg kjærleiksforteljing frå Smith til den elska vennen Mapplethorpe, men boka er også eit unikt tidsdokument. Smith gir ei levande skildring av New Yorks avantgardistiske og spennande kulturliv tidleg på 1970-talet. Her møter vi forfattarar, musikarar og kunstnarar som har påverka ein heil generasjon og sett avtrykk langt utanfor New Yorks grenser. I omgangskrinsen var Sam Shepard, Janis Joplin, Jim Morrison, Andy Warhol, Bob Dylan, William Burroughs og mange fleire.

Til norsk ved Brit Bildøen.

Just kids

“Late dagar, ville netter" kom ut første gongen i 1977. Boka følgjer ei kvinne i Los Angeles gjennom ti kapitler med reiser, rus, solnedgangar og eit breitt spekter av menneske. Her får ein møte forfattarar, druedyrkarar, basketballspelarar, sosietetsfolk og filmstjerner. Omtalen er utarbeidd av BS.

Late dagar, ville netter

I 1986 møter 19 år gamle Katarina ved en tilfeldighet en gift mann i Øst-Berlin. De neste årene klarer de ikke å holde seg unna hverandre. Hans er forfatter, mye eldre enn henne, har en nazist som far og har selv valgt å bo i DDR. På tross av ulikhetene er de stormende forelsket, og Hans trekker henne inn i et privilegert kunstnermiljø. Hans krever at Katharina skal gi seg fullstendig hen til ham, samtidig som han ikke er villig til å forplikte seg til henne. Han blir stadig mer kontrollerende og voldelig. Men verden er i endring, og når Berlinmuren faller og Katharina åpner seg for en jevnaldrende blir maktbalansen kullkastet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kairos.

Roskilde er alltid et sted å dra. Særlig for kidsa, men ikke utelukkende. Det er et sted å bli musikalsk oppdatert, festivalt innlosjert og sosialt engasjert. Debutant Linn Strømsborg (f. 1986) er selverklært roskildetjei, hun har vært der fem år på rappen og skrevet ei bok om og fra disse dagene og åra. Vi følger ei jente med tre venner i to telt, fra konsert til konsert, scene til scene, dag til natt og ølbrett til ølbrett. Det er ikke bare fest, så klart, men det er festival, og Strømsborg klarer å fange det både smått nostalgiske og desidert tidløse rommet som hvert år oppstår på ei svær mark i Danmark. Ei lykkebok!

Roskilde

Handlingen i romanen er lagt til første halvdel av 1900-tallet og til Finlands dramatiske historie på denne tiden. Borgerkrigen mellom de røde og de hvite setter dype spor. Sentralt i handlingen står en gruppe mennesker med bånd til begge leire. Det moderne samfunnet tar etter hvert også form, og et nytt byliv vokser fram. "Der vi engang gikk" ble tildelt Finlandia-prisen. Westö ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2002 med romanen "Faren ved å være Skrake" som ble utgitt på norsk samme år. "Lang" (2003) er også oversatt til norsk.

Der vi engang gikk

Edvard Hoem med ny roman frå sin egen ungdomstid, om forfattarkallet, den politiske oppvakninga og gudstrua. "Ung mann vil ut" er ein memoarroman som går tett på eit ungt sinn og ein tidsepoke. På seinsommaren i 1963 flytter den fjorten år gamle Edvard til Molde. Han skal gå på realskulen, som det heitte da, i byen - ein småby, riktignok, men så mykje større enn bygda han flytter frå. Han er ung, og han vil ut. Meir enn seksti år seinare skriv den aldrande Edvard han fram: den unge mannens bitre nederlag, store fryd, gnagande tvil og grenselause ambisjonar.

Ung mann vil ut

Lesekrise er blitt en samtidsdiagnose. Fra å være et varsko over dårligere resultater på internasjonale tester av leseferdighet i skolen, er lesekrise blitt et begrep som sammenfatter voksende uro over hva som skjer med lesing, konsentrasjon og oppmerksomhet. Studenter leser ikke pensum. Voksne skroller heller på mobilen eller ser tv-serier, framfor å sette seg til med en bok. Denne boken handler ikke om leseløft og leselystaksjoner, eller krav om flere bøker i skolen. Disse initiativene er viktige og bør følges opp, men er altså ikke temaer her. Boken handler istedet om hva lesing er, hva lesing gjør med oss, og løfter fram verdien av å lese lange tekster. Om boken ikke tilbyr en enkel løsning på lesekrisen, så beskriver den hva som går tapt, og skisserer enkle handlinger for å få oss til å bli lesere igjen.

Neste
Bok

Sex & rage

Lignende bøker: