Roy Jacobsen er igjen tilbake på Årvoll og vi får historien om en av naboene til Roger´n fra "Seierherrene". Ti år gamle Finn og moren hans bor i Traverveien på Årvoll på slutten av 60-tallet. Plutselig dukker Finns yngre, litt merkelige halvsøster opp og de får også en ny leieboer som gjør både mor og sønn usikre med sitt vulgære blandingsspråk. Finns trygge tilværelse slår sprekker.

Vidunderbarn

Han har satt familien foran alt. Han har skapt en solid og forutsigbar verden.
Når det trygge samlivet likevel går i oppløsning, må han revurdere den familiehistorien han trodde han var en del av. Hva slags liv er det han har levd? Og får man egentlig noe igjen for å tilpasse seg?

Vi er basert på en sann historie er en sterk og vakker roman der en families liv kommer til syne gjennom et grundig minnearbeid. Forelskelser, fødsler, dødsfall, skilsmisser - ja visst består livet av store hendelser, men kanskje betyr detaljene vel så mye når man i ettertid gjør opp status.

Vi er basert på en sann historie

«Skyt så mange skjærer dere vil, men husk at det er en stor synd å drepe en sangfugl.» Dette er rådet sakfører Atticus Finch gir sine barn Scout og Jem mens han selv forsvarer en farget mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Handlingen utspilles i en liten sørstatsby i 1930-årene, og voldsomme hendelser slår brutalt inn i de to barnas trygge liv - hendelser som gir dem et brått innblikk i de voksnes merkelige og fremmede verden. Gjennom barnas blikk skildrer forfatteren menneskers irrasjonelle holdninger til raser og klasseskiller med varme og nådeløs ærlighet. "Drep ikke en sangfugl" (1960) ble en bestselger over natten. I 1961 fikk forfatteren Pulitzer-prisen, og hun har også fått en rekke andre litterære priser og utmerkelser. Romanen er blitt en tidløs klassiker, den er oversatt til 40 språk og er solgt i over 30 millioner eksemplarer verden over. Dette er en modernisert utgave av den norske oversettelsen fra 1961.

Drep ikke en sangfugl

I begynnelsen var mødrene er en memoar-roman av Kjersti Ericsson.  I flere av sine bøker har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, seinest i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I Hun, han og kvinnekampen (2019) ble omkostningene av kvinnekampen utforsket, en roman som gav Ericsson flere nye lesere. I årets roman vendes blikket mot barndommen. Fram trer et tidsbilde fra femtitallet, med mødrene som prisme.
Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Jævla menn

«Det blir vanskelig, forstår jeg, ja umulig, men jeg får ta det som jeg vanligvis har gjort det det siste året, når jeg har arbeidet skjønnlitterært med tekster basert på min egen hukommelse. Om hva jeg faktisk husker, ja, som dukker opp fra glemselens fortrengte slør, å begynne med begynnelsen, og ta det skritt for skritt, inntil det stanser, og så forklare hvorfor jeg ikke kan fortsette, men avslutter det slik det nå er blitt, i skrivelsens øyeblikk, som er torsdag 28. juli 2022.» Dag Solstad gikk bort 14. mars 2025. Han etterlot seg manuskriptet til en roman han opprinnelig planla at skulle utgis etter hans død. Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger føyer seg inn i den siste, selvbiografiske fasen i forfatterskapet, og her fortsetter Dag Solstad sin undersøkelse av tid, hukommelse og minnearbeid.

Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger : roman

Endelig! Lykken

Boken er en selvbiografisk barndomskildring som omhandler forfatterens oppvekst i Västerås, med en alkoholisert far. Hun beskriver forholdet til faren og aktualiserer temaer som alkoholisme og klassetilhørighet. Dette er forfatterens debutbok.

Meg eier ingen

Ei dotter sit i Noreg og ser på filmopptak av ein far og ei tid i USA ho knapt kan hugse. I heimefilmane ser ho eit skjær av det livet faren såg for seg då mora, storesystera, ho og han var ein familie. Dette er eit ømt og stilsikkert portrett som forsøker å halde fast på ein person, på tvers av grenser mellom død, liv, hav og tid. Det er ei familiehistorie som ikkje forsøker å forstå kvifor ting vart som dei vart, men som ser etter varmen og nærleiken i slik det var. «Søv berre når du søv» er ei moden debutbok om å mane fram eit minne ein kan sakne, og gjennom det verte kjend med og verne om kjærleiken til ein far.

Dikt

Søv berre når du søv

På kjøtt og flesk er en sorgmunter roman med begge beina godt plantet i 80-tallets Haugesund. Harald Hestebeite vokser opp i et kristent arbeiderklassemiljø. Flere generasjoner i slekten bor nær hverandre, i et nabolag der ingen låser dørene og barna leker i gatene. Alle vet hvor de har hverandre. Sommeren 1983 blir Haralds hverdag brått snudd på hodet. Foreldrene skal skille seg, og han må flytte midlertidig til mormor og morfars hus, bare noen hundre meter fra barndomshjemmet. Selv om familien og vennene er de samme, er ingenting helt som før.

Neste
Bok

På kjøtt og flesk

Lignende bøker: