Ingen kjenner egentlig Ida Hansen. Ingen vet hvem hun egentlig er bak de falske kontaktlinsene og det falske lyse håret. Bak tvangsspisingen og tvangshandlingene. Den tjukke festningen hun har måtte gjemme seg bak i over tjue år på grunn av han. Utad er tjueåtteårige Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en nyoppstått psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne reell? Kort tid etter forsvinningen finner Ida en helt spesiell gjenstand på Fannys rom. En gjenstand som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortrengte fortid. Til han. Som en gang stjal både henne og hukommelsen hennes. Ida innser at hun må finne de glemte minnene om han – skal de klare å finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men hva skjuler seg egentlig i det store sorte hullet i hukommelsen hennes? På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? For kan vi stole på våre minner? Kan vi stole på våre egne tanker og følelser? Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss.

Du kan kalle meg Jan

Oransjeriet er et tett sci-fi-drama om en relasjon mellom menneske og maskin, om ujevne maktforhold og en ukjent verden. Nesle blir bråvekket etter femten års dvale på romskipet Oransjeriet. Hun vil ikke tåle en ny nedfrysning og får derfor ikke være med skipet tilbake til hjemplaneten. Nesle skal sendes som eneste menneske for å utforske en planet man håper er beboelig. Hun forsøker å trekke seg, men må reise. Som en støtte får Nesle emboten Poppel, som visstnok kan gjøre alt et menneske gjør - være samarbeidspartner, venn, tjener, sjelesørger, elsker. Nesle og emboten utvikler en selsom relasjon. Er emboten en slags slave? Kan de være likeverdige? Er emboten programmert til evig lojalitet, eller bærer den også noe annet i seg?

Oransjeriet

Mitt namn er Mary Katherine Blackwood. Eg er atten år gammal, og eg bur i lag med søstera mi Constance. Eg har ofte tenkt at med berre litt flaks kunne eg ha blitt fødd som varulv, sidan dei to midtarste fingrane på begge hendene mine er like lange. Men eg har måtta nøye meg med det eg har fått. Eg likar ikkje å vaske meg, hundar eller bråk. Eg likar søstera mi Constance og Richard Plantagenet, han frå Rosekrigane, og den dødelege flugesoppen Amanita phalloides. Alle andre i familien min er døde. Det har gått seks år sidan den tragiske hendinga som tok livet av nesten heile familien Blackwood. I skjul frå resten av landsbygda puslar Constance i hagen og kjøkkenet, onkel Julian arbeider med papira sine, og Merricat grev ned sølvmyntar i bekken og kviskrar magiske ord i mørket som vern mot vonde blikk. Då fetter Charles uventa dukkar opp, blir tryggleiken deira truga. Merricat er villig til å gjere kva som helst for å verne søstera og heimen, og hindre at gamle løyndommar kjem fram i lyset. Vi har alltid budd på slottet er eit hypnotisk, urovekkjande meisterverk, rekna som ein av dei viktigaste og mest innflytelsesrike gotiske romanane i moderne tid. No for første gong på norsk, omsett og med etterord av Laura Djupvik.

Vi har alltid budd på slottet

En tidløs klassiker om identitet og overlevelse i det ukjente. Mørkets venstre hånd er både et hovedverk innen science fiction-sjangeren og en aktuell roman om kultursammenstøt og flytende identiteter. En ambassadør fra jorden har reist til den kalde og isdekte planeten Gethen. Et fremmed sted der innbyggerne ikke har fast kjønnsidentitet. Hans oppdrag er å innlemme planeten i Oikumenet, en voksende sammenslutning av intergalaktiske sivilisasjoner. For å lykkes med det må han han komme over den avgrunnen som skiller hans eget verdensbilde og den radikalt forskjellige virkeligheten og kulturen som møter ham på Gethen. Ursula K. Le Guin (1929-2018) var en amerikansk forfatter, mest kjent for sine verk innenfor science fiction- og fantasy-sjangeren. Hun regnes som en av de viktigste forfatterne innen science fiction i det 20. århundre. Harold Bloom har kalt Mørkets venstre hånd et mesterverk og at Le Guin tilsynelatende aldri noensinne har skrevet en feil eller dårlig setning. Hun mottok både Hugo og Nebula-prisen for boken da den kom ut i 1969.

Mørkets venstre hånd

Det er gått tolv år siden Paul Atreides overvant huset Harkonnen, og han regjerer som keiser. Hans seier har hatt gjennomgripende konsekvenser. Krig har kommet til hele det kjente universet, og milliarder er allerede døde. Selv om Paul har blitt den mektigste keiseren i historien, er han maktesløs når det gjelder å få slutt på kampene. Idet tidligere allierte konspirerer for å ta fra ham tronen og selv hans nærmeste handler mot ham, tar Paul imot en gave fra tleilaxerne, et laug av gen-manipulatører, idet han håper å finne en gnist av fred og vennskap til tross for byrden med å være keiser. Men det er en handling som underminerer Pauls støtte fra sitt eget folk, frimennene. Når alt fortsetter å eskalere, blir Paul nødt til å velge mellom tronen, kona, folket og sin egen fremtid - og fremtiden til hele universet.

Dune messias

Slike som Lorden. Dei sprengjer seg inn i meg og eg sprengjer meg inn i dei. Det står eit gammalt Lordeslott oppe ved Lindevatnet og skodar ut over landskapet. Ein hustrig vinter er kommen til den vesle bygda, og ein morgon ligg det ei ung jente i snøen. Det er den lokale barnestjerna, Ellen Sofie Bestandig. Formannen i historielaget, Jon Magne Moi, er overtydd om at han veit kva som har gått føre seg. Og Lorden kjem nærmare. Dette er den tredje nynorskromanen frå Tore Renberg etter Du er så lys og Tollak til Ingeborg. Mørkt lysande og full av vrimlande menneskeliv.

Neste
Bok

Otto forlengs og baklengs

Lignende bøker:

Lignende bøker:

Du kan kalle meg Jan

Oransjeriet

Vi har alltid budd på slottet

Mørkets venstre hånd

Dune messias

Lorden

Jeg kan ta vare på Vår

To be taught, if fortunate

Artificial condition