I år 1940 er kameliablomsten ved navn «Middlebury Pink» nesten utdødd, og det siste eksemplaret holdes skjult på et engelsk gods. Den amerikanske amatørbotanikeren Flora blir kontaktet om et jobbtilbud som kan redde familien hennes, men som krever at hun legger all moral til side: En gruppe blomstertyver vil at hun skal bosette seg på godset for å infiltrere husholdningen og stjele blomsten. En reise fra USA til England under andre verdenskrig er ingen enkel affære, og når hun ankommer godset blir Floras liv ytterligere komplisert av gryende kjærlighet og oppdagelsen av en serie kriminelle handlinger. Et halvt århundre senere reiser Addison og mannen hennes til foreldrenes nye gods i England og blir viklet inn i et mysterium fra 1940-tallet som involverer et mystisk dødsfall og flere forsvinninger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den siste kamelia

Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark. Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne.

Etterklang

Denne novellesamlingen utforsker nære relasjoner mellom mennesker og hva som skjer mellom dem når noen dør, gifter seg, drar på seiltur, får et stebarn, hopper på et tog eller kommer tilbake til barndommens omgivelser etter mange år. En kjæreste har reist sin vei, og en ung mann i joggebukse er alene igjen med en visnende avokadoplante og innestengt aggresjon. På vei til butikken møter han plutselig jenta som skulle bort fra bygda for mange år siden. Siv vil være kjæresten til Martin i fred og ha ham for seg selv, men hun mistrives når den lille datteren Vilde kommer på besøk annenhver uke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Noveller

Frode Grytten debuterte i 1983 med lyrikk og har sidan skrive fleire novellesamlingar. For denne første romanen  fekk han Brageprisen i 1999. Boka skildrar eit år i Murboligen, ein arbeidarbustad i Odda. Her er kjærleik, kidnapping, politikk, løgner, utruskap og Ola Nordmann frå Hardanger. Med svart humor og lyst alvor teiknar Grytten eit treffande bilde av eit hus og ein vestnorsk tettstad. Har liste med musikkreferansar. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bikubesong

Tolv forskjellige kvinner forteller sin historie i “Jenter, kvinne, annet". Stemmene deres er ulike, men felles for dem er at de alle er på leting etter noe. Det være seg en felles fortid, en meningsfylt fremtid eller noen å elske. Det å bli sett av en mor eller far, finne tilhørighet - eller bare finne et glimt av håp. Til sammen blir de tolv stemmene til en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp som gir oss et nytt bilde av England. Boka vant en rekke priser da den kom ut, den ble anbefalt av Barack Obama og vant Bookerprisen i 2019. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jente, kvinne, annet

Romanen Powwow tar leseren med på baksiden av de etablerte forestillingene om vidstrakte sletter og fjærprydede ryttere, og tegner et uforutsigbart, mørkt og tragikomisk portrett av amerikansk urbefolkning i dagens USA. 12 personer utgjør romanens stemme. Her er blant annet omstreiferen Loneman, den tørrlagte Jacquie Red Feather og den unge Orvil som lærer tradisjonell dans gjennom YouTube. De har på forskjellig vis en forbindelse til hverandre, og de er alle på vei til den store sammenkomsten - the Big Oakland Powwow - en urfolksmarkering hvor man feirer sin kultur gjennom sang og dans. Forfatter Tommy Orange er medlem av Cheyenne og Arapaho-stammene i Oklahoma. Powwow er hans debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Powwow

De tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan ble alle selvstendige da Sovjetunionen brøt sammen i 1991. Hvordan har landene utviklet seg siden, og hva kan fremtiden by på? Forfatteren skildrer landenes nære og fjerne historie og samfunnet i dag, og ved hjelp av møter med ulike mennesker viser hun hvordan sovjetarven preger landene og menneskene som bor der. Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog. Hun har skrevet Engelbyen og Året uten sommer, og barneboken Foreldrekrigen.

En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan

Sovjetistan

Dette er en bok som gir stemme til sykdommen. Ikke én sykdom, men sykdom som sådan. Gjennom et kor av stemmer fra en fiktiv plass i Trøndelag kommer forskjellige diagnoser og sykdomshistorier til uttrykk. Personene som forteller har ulik alder, kjønn og stilling - men alle har det til felles at de direkte eller indirekte rammes og endres av sykdom. Over en 40-årsperiode har en av verdens største helseundersøkelser foregått i Trøndelag. HUNT-rapportene kartlegger hva som påvirker helsa vår, og hvordan sykdom påvirker livet. I Bloddråpetall møter vi det emosjonelle landskapet bak rapportene, fortellingene bak tallene. Boka beskriver sykdom innenfra - og døden, før døden. Sykdom er ikke bare en kamp som må vinnes, men liv som skal leves.

Bloddråpetall

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

Osebol er en by ved Klarälven nord i Värmland. Siden forrige århundre har mange flyttet derfra i takt med sentralisering og automatiseringen av jordbruket. Butikken er lagt ned, slalåmbakken er gjengrodd, og broen over elva er stengt for trafikk. Innbyggerne, som ofte har arvet gårdene i generasjoner, blir eldre, og barna vokser opp. Forfatter Marit Kapla, som selv har vokst opp i Osebol, har intervjuet nærmest alle de ca. 40 voksne innbyggerne mellom 18 og 92 som fortsatt bor i byen. Intervjuene blir kokt ned til lyriske vitnemål som gir et mangefasettert bilde av livet i byen både før og nå. Deres sorg, glede, uro, humor og tanker om fremtiden gis i en personlig fortelling om svensk nåtidshistorie. Teksten har en poetisk flyt med en innebygd rytme og musikalitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Osebol

Lignende bøker: