Hugh «Shuggie» Bain er en elskverdig ung gutt som gjør sitt beste for å leve et normalt liv i Thatcher-æraens Glasgow. Shuggie bor i en kommunal bolig med moren og søsknene sine. Moren Agnes er Shuggies helt og store glede, men hun er på vei ned en farlig sti. Hun drømmer om et hus med en egen dør mens hun blar gjennom kataloger og bestiller hva som helst som kan lyse opp den grå hverdagen, og mye av trygdepengene, det eneste de har å leve av, går med til øl som hun gjemmer i håndvesker og tekopper. Hun bevarer stoltheten ved å ta vare på utseendet sitt, og sminken og de perlehvite falske tennene gir et inntrykk av en glamorøs og elegant dame. Men bak fasaden er alt på vei nedover. Shuggie gjør sitt beste for å passe inn, men alle har bestemt seg for at en gutt som ham bare er trøbbel. Agnes støtter ham så godt hun kan, men hun er i ferd med å ødelegge alle rundt seg, inkludert sin elskede Shuggie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Shuggie Bain

Isabel Raad er kjent for mange gjennom sin blogg og som deltaker på reality-programmer på TV. I denne boken forteller hun sin personlige historie om en tøff oppvekst, preget av barnevernsmøter og rus, spiseforstyrrelser og vold. Senere valgte hun å skifte navn fra Shirog til Isabel, men hun bærer likevel med seg historien om hendelsene og menneskene som har formet den hun er i dag. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jenta jeg en gang var

Shirog

Denne boksensasjonen fra Frankrike er et engasjerende personlig essay om å oppleve overgrep i barndommen og utfordringene med å formidle en slik erfaring til familien og omverdenen. Samtidig nyleser forfatteren litterære klassikere og gir en tankevekkende refleksjon rundt vår fascinasjon for overgripere i kulturen og hvorfor det er så vanskelig å gi ofrenes opplevelser riktig oppmerksomhet.

Trist tiger

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans. Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Jævla menn

Lag på lag med minner. Lag på lag med fortellinger, eventyr og slektshistorier. I denne romanen møter vi Signhild. Som voksen forsøker hun å huske tilbake til den sommeren da hun var sju. Den sommeren begynte Nattbildet å vise seg midt på dagen. Signhild var et forsømt barn som trakk seg tilbake fra verden. Morfaren hennes prøvde å dra henne tilbake igjen. Han forsøkte å lokke henne ut av Berget det Blå med eventyr og fortellinger. Romanen handler også om morfarens ekteskap med Signe, om et svik som aldri kan gjøres godt igjen og en reise til den andre siden av jorda, om morens omgang med snille Hildermann, Lørrik og skumle Skrakle.

Gulldronning, perledronning

Boka inneheld åtte forteljingar om fattigdom blant barn. Erfaringane til fattige familiar kjem sjeldan fram i lyset. Korleis er det å vere fattig i eit av verdas rikaste land? Å ikkje ha råd til å gi barna det dei treng? I boka møter vi åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn. Barna deira er overrepresenterte blant dei 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. Desse barna er meir utsette for både fysiske og psykiske sjukdommar. I boka blir vi kjent med Andrea som ikkje får sove fordi ho er redd mora skal døy. Elias som har ein pappa som kjeftar på dei som sel dop utanfor blokka, og vi møter Georg som vil rømme heimanfrå. Frå 2001 til 2020 er talet på fattige barn meir enn tredobla. Forteljingane til fattige familiar manglar når politikarane igjen kuttar i trygda, i eit samfunn som er bygd rundt det at alle skal ha råd til å eige ein bustad. Maria Lavik gir desse familiane ei stemme. Lavik er tilsett som journalist i Vårt Land. Omtalen er utarbeidd av BS.

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Vi, dei fattige

For tretti år siden ble Vincent King en morder. Nå har han sonet dommen sin ferdig og er tilbake i Cape Haven, en liten amerikansk by som har sett bedre dager. Ikke alle er glade for å se ham hjemme igjen – minst av alle Star Radley, hans ekskjæreste og søster til jenta han drepte. Stars tretten år gamle datter Duchess er derimot ikke spesielt bekymret for Vincents hjemkomst – hun bruker alle sine krefter på å beskytte moren og lillebroren Robin. Byens politimester, Walk, er vennlig innstilt overfor Vincent og har gjort alt han kan for å passe på Star og Duchess i alle disse årene, men når Duchess blir drevet til en desperat handling og tragedien inntreffer ender det opp med å ramme dem alle. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi begynner med slutten

Dette er historien om et av de 593 selvmordene som var i Norge i 2017. Det er en fortelling om sorg, kronglete kjærlighet, psykisk helse og om det å være pårørende. Det er også en historie om latter og om å være mødre og døtre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mødre og døtre

Dette er en rørende historie om en families jakt på sin mor, og om lengslene og hemmelighetene moren har gått og båret på. Familien er på besøk i Seoul når moren blir borte. Barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender tilbake til landsbyen for å vente. Imens forteller hvert av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren, og leseren får etter hvert ta del i et større mysterium: Hva vil det egentlig si å være mor? Var hun lykkelig? Romanen er dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene. Den solgte over en million eksemplarer i Korea da den kom i fjor.

Ta vare på mamma

Denne tegneserien bygger på intervjuer med mennesker som har vokst opp i misjonens varetekt, adskilt fra sine foreldre på grunn av deres misjonskall. Det barna selv forteller stemmer ikke overens med misjonens solskinnshistorier. Flere har også opplevde at det å fortelles sin historie blir oppfattet som illojalt mot misjonen, foreldrene og Gud. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

O bli hos meg

Lignende bøker: