I 1940 har Inès nettopp giftet seg med Michel, eieren av et velrennomert fransk champagnehus, da tyskerne invaderer landet. Farene truer og Michel begynner å vende ryggen til sin nye kone og fokusere på å samle og gjemme ammunisjon til den franske motstandsbevegelsen. Inès er redd for at de skal bli avslørt, og for Céline, kona til en arbeider på champagnehuset, er frykten enda større; hun er halvt jødisk, og ryktene svirrer om at jøder blir samlet opp og sendt til en grusom skjebne i øst. Céline og Inès ender begge opp med å gjøre desperate valg som setter alle i fare. I 2019 har Liv Kent nettopp mistet alt da hennes eksentriske franske bestemor dukker opp uten forvarsel og insisterer på å ta henne med til Frankrike. Den eldre kvinnen har skjulte motiver og en tragisk historie å dele. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vingårdens hemmelighet

Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge. Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø. Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live. «Suger leseren inn! «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent (...) Portrettet av moren Ingrid berørte meg sterkt. Hennes tap, og hva det har gjort med henne, er glitrende skildret og med psykologisk innsikt. (...) Det er en nerve i teksten som suger leseren inn. Tilrem formidler så det treffer rett i hjertet. Boken har levd i meg siden jeg vendte de siste sidene. (...) Han skriver innsiktsfullt - med en litterær kvalitet som denne sjangeren trenger - og på en måte som kan treffe deg like sterkt uansett om du er 20 eller 60 år. Dette er et forfatterskap det blir svært spennende å følge med på.» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 6) «Martin Tilrem (24) skriver som om han aldri har gjort annet.» Simon Aldra, Brønnøysunds Avis (Terningkast 6) «Vellykket og ubehagelig. (...) Martin Tilrem lykkes i Et jentebarn med å smi sammen et snedig plot med klare paralleller til i dag. (...) Krigseuforien i boken kan minne om stemningen i forkant av første verdenskrig som Stefan Zweig beskriver i Verden av i går. Med forkjærlighet for detaljer knyttet til våpenbruk, får Tilrem frem det groteske i å sette våpen i hendene til ungfolene. (...) Til å være debutant har Tilrem godt håndlag med hvordan fortellerteknikken kan utnyttes. Han skaper et skjebnedrama langs to tidsakser som kommenterer hverandre gjensidig.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Martin Tilrem (24) med dramatisk og habil romandebut om en ung norsk soldat i 1814. (...) Martin Tilrem skriver med en dempet og sober gammelmodighet man ikke vanligvis forbinder med menn på hans alder. (...) En habil debut.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Imponerende debutroman. Martin Tilrem er et åpenbart fortellertalent. (...) Han har et våkent, visuelt blikk og kan skildre en scene både på mikronivå og på makronivå. Han beskriver tømmerhogst og geværlading med like stor presisjon. (...) ... utgangspunktet er originalt, det er trøkk og skriveglede her - og en vilje til å vise dagens lesere at prøvelser fra fortiden nok kan ramme, både plutselig og hardt, også oss akkurat nå som krigen nesten står på vår egen dørstokk i øst.» Anne Cathrine Straume, NRK «Mens den jevne forfatterspire gjerne debuterer med rimelig plottløse og sneversynte bøker om 2020-mennesket, fortjener Tilrem en fortjenestemedalje i et eller annet metall for sine fortellerambisjoner. Fortelle kan han, og særlig godt fungerer den sjarmerende - og til slutt tragiske - historien om trekløveret Aslak, Mattis og Frans.» Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet «Et stort talent slår fra seg. Historiske hendelser fra mer enn 200 år tilbake blir skremmende aktuelle i Martin Tilrems medrivende debut. (...) Talentet for spenningsoppbygging avslører debutanten allerede på første side. Noen få gåtefulle linjer er tilstrekkelig til å sette årvåkenheten vår i helspenn. I resten av romanen lykkes Tilrem i å holde på den. Gjennom velplasserte utsettelser og tomrom lar han gradvis leseren skjønne litt mer av hemmeligheten i «Et jentebarn». Det er drevent gjort. Dreven er også den enkle, smidige prosaen. (...) Tilrem har kontroll på fortrolige beskrivelser av alt fra ensomhet, utferdstrang og krigsentusiasme til brorskap, ungdommelig overmot og følelsen av å være udødelig (...) 25 år gamle Martin Tilrem imponerer med en moden debut.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Tilrem har eit godt grep om krigsskildringane, der han får fram den eksistensielle angsten ungdommane kjenner på når dei står ansikt til ansikt med fienden og det einaste målet dei har, er å overleve.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Den unge debutanten Martin Tilrem (25) skriver knakende godt! Dette er en strålende historisk roman som vil sette spor. (...) Dette er en sterk og troverdig roman som fortjener mange lesere.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6)

Et jentebarn

She who became the sun

Isabelle Marogers mamma ble født på et av nazistenes fødehjem i Norge i 1944. Moren var norsk, faren tysk soldat. Lebensborn er mor, datter og datterdatters historie, tegnet og fortalt av sistnevnte. «ØYEÅPNENDE» Johanne Elster Hanson, MORGENBLADETLebensborn (Livskilde) var navnet på en organisasjon grunnlagt i 1935 av Heinrich Himmler. Organisasjonen skulle øke fødselstallene i Tyskland og tilrettelegge for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Organisasjonen drev fødehjem der omtrent 11 000 barn ble født. Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra okkuperte områder, som Norge. Hurdal Verk var det første Lebensborn-hjemmet etablert utenfor Tyskland. Her ble Isabelle Marogers mamma født. Foreldrene var norske Gerda på 17 og tyske Paul på 19. Da krigen var over, ble skammen for tung å bære for tenåringen Gerda: Den to år gamle datteren ble adoptert bort til en fransk familie. Dette er historien om henne, moren – og datteren, som forteller den.En mindre kjent side av historien om andre verdenskrig. En personlig beretning der hovedhandlingen utspiller seg i Norge, rundt Lebensborn-hjemmet Hurdal Verk.Isabelle Maroger (f. 1979) er bosatt i Lyon i Frankrike. Moren er norsk og faren fransk. Maroger er utdannet ved kunstskolen Emile Cohl og jobber som tegneserieillustratør for diverse forlag, pressen og reklamebransjen.

Lebensborn

Romanen "304 dager" består av 304 fragmenter som forteller to historier som viser hvordan livene våre er og har vært vevd sammen i årtusener. Den ene fortellingen handler om soldaten Nicholas som dro til Afghanistan med håp om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Nå er han tilbake fra krigen, og den har satt dype spor i ham. Det er mars 2015, det er 304 dager igjen til jul, og Nicholas har tenkt å ta livet sitt i skogen bak huset. Men han klarer ikke å gjennomføre planen før han har tatt avskjed med familien, og moren overtaler ham til å utsette selvmordet og bli med på julefeiringen. Den andre fortellingen handler om afghanske Arman som bare var tre år gammel da Sovjet invaderte Afghanistan. Han blir som voksen med i Taliban for å bekjempe dem som invaderer landet. Boka handler blant annet om vennskap, kjærlighet, familie, krigstraumer og det å håndtere fredstider. Omtalen er utarbeidet av BS.

304 dager

1939. Nazi-Tyskland. Landet holder pusten. Døden har aldri hatt mer å gjøre. Ni år gamle Liesel bor hos en fosterfamilie i Himmelgaten. Foreldrene hennes er blitt sendt til konsentrasjonsleir. Den dagen Liesel Meminger finner en bok i snøen ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. Jenta har nemlig oppdaget noe hun ikke kan motstå – bøker. Snart stjeler hun bøker fra nazistenes bokbål.

Boktyven

Tala bor i Gaza by. Michelle i Sderot, bare ti kilometer unna. De har vokst opp på hver sin side av en mur, og lært å både frykte og hate hverandre. Likevel begynner de i mars 2024 å utveksle brev.Mens krigen raser skriver de til hverandre fra hver sin side av grensen. Brev om redsel og sorg, men også om studier, favorittbøker, drømmer og håp for fremtiden. Tala er nysgjerrig på om de kan ha noe til felles. Michelle håper kontakten kan hjelpe henne med å unngå å miste seg selv i sinne og bitterhet, som så mange av hennes landsmenn har sunket ned i.Brevvekslingen, som ble initiert av journalisten Dimitri Krier i Le Nouvel Obs, gir et sjeldent innblikk i hverdagen til to unge kvinner som ikke vil la seg definere av krigen. Resultatet er et sterkt vitnesbyrd om menneskelighet, og et forsøk på dialog og forståelse fra to unge mennesker som har god grunn til å velge det motsatte.

To studenters brevveksling mellom Gaza og Israel

Vi er oppdratt til å hate hverandre

Massimo Gasparino er en lærd og fremgangsrik mann. Han har vært den mest betrodde medarbeideren til Venezias doge, Enrico Dandolo. Nå er han holdt fanget av dogen og hans sikkerhetssjef, Biraghi, i en leilighet i Konstantinopel. Her skriver Gasparino på et brev i skjul, der han betror pave Innocens III at han har vært vitne til menneskehetens største forbrytelse. Dogen skulle lede Det fjerde korstoget til Jerusalem. Med viten og vilje har han styrt det til Konstantinopel. Byen blir plyndret og tyvgodset fraktet til Venezia. Året er 1204. Det er bare dogen, sikkerhetssjef Biraghi og Massimo Gasparino som vet hvordan ugjerningen har kunnet skje. Brevet avdekker side for side forbrytelsen og svikets omfang. Vil Gasparino klare å få overlevert brevet, eller vil dogen få tak i det før det er sent? For dem begge står det om livet. I denne romanen dukker Thorvald Steen ned i Europas historie og henter fram et stoff som ikke har fått sin rettmessige plass i våre historiebøker; Det fjerde korstoget ble en unnskyldning for å plyndre datidens viktigste og rikeste by, Konstantinopel. Det har blitt et intenst kammerspill om maktsyke og forfengelighet.

Påklederen

Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann. I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet. Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig.

Afghanerne

Juni drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun har arvet huset til besteforeldrene. Mens hun rydder i huset, finner hun et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev med tysk poststempel fra 1946. Mormoren har aldri nevnt at hun var i Tyskland i etterkrigsårene, og Juni bestemmer seg for å grave i mormorens historie. Jakten på sannheten fører henne til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert som Juni blir konfrontert med mormorens ukjente historie, blir det klart at det er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser. Omtalen er utabreidet av BS.

Neste
Bok

Mormor danset i regnet

Lignende bøker: