Juni drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun har arvet huset til besteforeldrene. Mens hun rydder i huset, finner hun et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev med tysk poststempel fra 1946. Mormoren har aldri nevnt at hun var i Tyskland i etterkrigsårene, og Juni bestemmer seg for å grave i mormorens historie. Jakten på sannheten fører henne til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert som Juni blir konfrontert med mormorens ukjente historie, blir det klart at det er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser. Omtalen er utabreidet av BS.

Mormor danset i regnet

Keum Suk Gendry-Kim var allerede voksen da moren avslørte familiens store hemmelighet: Hun kom bort fra søsteren sin under Koreakrigen. Over hundre tusen familier ble adskilt fra hverandre da landet ble delt i to. Ikke alle som flyktet fra volden i nord klarte å komme seg sørover. Morens historie inspirerte Gendry-Kim til å begynne å intervjue henne og andre koreanere som ble skilt fra familien sin under krigen. Det er disse intervjuene som danner grunnlaget for tegneserieromanen. Ventetiden er den fiktive historien om Gwija, fortalt av datteren hennes Jina, som er romanforfatter. Da Gwija var 17 år gammel, giftet familien henne bort i all hast til en mann hun ikke kjente, etter å ha hørt at japanerne, som hadde lagt landet under seg, bortførte ugifte jenter. Japan falt etter andre verdenskrig, Korea fikk sin uavhengighet, og paret startet en familie. Men freden kom aldri, og ble i stedet avløst av Koreakrigen, krigen mellom nord og sør. Den unge familien på fire flyktet sørover. På veien, mens hun ammet og skiftet bleie på datteren, kom Gwija bort fra mannen og sønnen. Så gikk sytti år. Sytti år med venting. Gwija er nå en eldre kvinne, og Jina kan ikke slutte å tenke på løftet hun ga moren om å hjelpe med å finne broren sin. Generasjonen som opplevde Koreakrigen er i ferd med å dø ut. Gjennom denne skarpe, nære og hjerteskjærende tegneserieromanen lærer vi om en spesifikk historisk hendelse, men som likevel er tidløs og universell. Streken er kunstferdig og melankolsk.

Ventetiden

En dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig. Fra han var liten, hørte Dag Steinfeld fortellinger om den jødiske familien sin på farssiden. De hadde flyktet fra fattigdom og forfølgelse i Russland på 1800-tallet og etter hvert etablert seg med flere forretninger i Norge. Senere døde mange av dem i Auschwitz. Da Dag bestemmer seg for å undersøke fortiden, avdekker han en eventyrlig klassereise og stor rikdom, men også voldsomme konflikter. Gjennom to verdenskriger, økonomiske krisetider og kald krig står fedre og sønner mot hverandre i familien. Han har selv stått i en slik konflikt med sin far. Men dette er også en historie om vennskap, samhold og kjærlighet. En gripende beretning om de siste hundre årene i Europa - slik én familie har opplevd dem.

En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen

Fedre og sønner

1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland - en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste - og også etter krigen.

Et land av snø og aske

Barnebokforfatter og tegneserieskaper Joanna Rubin Dranger undersøker i denne dokumentariske tegneserien hva som skjedde med familien hennes under Holocaust. David og Lova som flyktet fra Norge i 1940. Eller Noach som ikke rakk å komme seg ut av Polen. Og alle de andre som bare ble borte. Joanna Rubin Dranger tar leseren med på en reise som strekker seg over tid og kontinenter for å finne ut av hvordan de levde og døde. På ferden trer de myrdede frem og blir på nytt levende. Men det å søke bakover i sin egen historie blir også et møte med et oppslukende mørke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Husk oss til livet

Døden har travle dager i Nazi-Tyskland anno 1939. 9 år gamle Liesel Memingers foreldre er sendt i konsentrasjonsleir, og Liesel bor hos fosterforeldre i Himmelgaten i München. En dag dukker jøden Max Vandenburg opp, og får holde seg skjult i familiens kjeller. Den dagen da Liesel finner en bok ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. "Graverens håndbok" blir den første av fjorten bøker hun skal komme til å stjele. Hun stjeler fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og andre steder der det finnes bøker. Det er fosterfaren som lærer henne å lese, og takket være bøkene finner hun mening i en grusom tilværelse. Naboene hun møter i bomberommet og jøden Max som fosterfamilien skjuler i kjelleren, er blant dem som får glede av boktyveriene hennes. Omtalen er utarbeidet av BS.

Boktyven

Alfa Ndiaye er en senegalesisk mann som har forlatt landsbyen sin for første gang for å kjempe for den franske hæren under første verdenskrig sammen med barndomsvennen Mademba Diop. En morgen kapteinen blåser til angrep og soldatene stormer fram, faller Mademba om noen få meter fra skyttergraven, dødelig såret. Diop bønnfaller Alfa om å drepe ham for å spare ham en lang og smertefull død i ingemannsland, men Alfa klarer ikke ta livet av sin aller beste venn, som står ham nærmere enn en bror. Senere ser han på avgjørelsen som utilgivelig feig, og i et desperat forsøk på å forløse sin egen skyldfølelse og hevne vennen sin setter han i gang med et makabert rituale: hver natt sniker han seg bak fiendens linjer og dreper en tysk soldat, og hver natt kommer han tilbake til basen med en avkappet hånd i sekken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om natten er alt blod svart

Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie. Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.

Museum for mordere og redningsmenn

Jeg tatoverte et nummer på armen hennes. Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt. Lale Sokolov ankommer Auschwitz Birkenau i 1942. Han har fått jobben som tatovør og han risser tall inn i huden på de nyankomne fangene.I køen for å bli tatovert står en livredd ung kvinne. For dandyen Lale, er det kjærlighet ved første blikk. Han bestemmer seg for at han skal overleve, men han vil sørge for at den unge kvinnen, Gita, også gjør det. Slik begynner en av de modigste og uforglemmelige historiene fra Holocaust – kjærlighetshistorien om tatovøren i Auschwitz. Heather Morris' roman er basert på en sann historie om det gode som finnes i mennesker tross umenneskelige omstendigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tatovøren i Auschwitz

En frittstående, etterlengtet oppfølger til verdenssuksessen "Gutten i den stripete pyjamasen". 91 år gamle Gretel Fernsby har bodd i den samme leiligheten i London i flere tiår. Hun lever et stille, tilbaketrukket og behagelig liv, til tross for hennes dystre bakgrunn. Flukten fra Nazi-Tyskland for over 70 år siden snakker hun aldri om. Hun snakket heller ikke om etterkrigsårene i Paris sammen med moren. Og minst av alt snakker hun om sin far, som var sjefen for en av de mest beryktede og fryktede konsentrasjonsleirene i Polen. En dag flytter det inn en ung familie i leiligheten under Gretel. Nærmest mot sin vilje blir Gretel kjent med den lille gutten, Henry, selv om synet av ham vekker minner hos Gretel som hun helst vil glemme. Da hun blir vitne til en voldsom krangel mellom Henrys foreldre, forstår Gretel at noe må gjøres. Men for å hjelpe gutten må hun fortelle verden hvem hun er. Boken inngår i BS Bestselger.

Neste
Bok

Alt som er ødelagt

Lignende bøker: