Trond Bredesen skildrer i denne boka sin aldersdemente mor ved livets slutt. Han gjør det ærlig og usentimentalt, med humor og kjærlighet.

Mora mi

En fortelling om lengselen etter å holde tiden fast. Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over alle familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av tiden det tar å skrive Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis bort. Med Mors gaver vant Cecilie Enger Bokhandlerprisen for 2013.

Mors gaver

Hvordan er det å aldres i et samfunn som jager etter fornyelse, og som frykter «eldrebølgen» som ruller inn over landet? Hva vet vi egentlig om de gamles hverdag? Med varme, nærhet og et skarpt blikk på dagens samfunn forteller Kjersti Ericsson om sitt møte med alderdommen. Hun trekker fram de gode opplevelsene, men våger i like stor grad å sette ord på det som er vanskelig: Hvordan det er når begravelsene kommer hyppigere enn festene, når en vet at en har stått på ski for aller siste gang, og når kroppslige plager preger dagene. Gammel er en personlig beretning, men løfter samtidig fram det allmennmenneskelige i å aldres. Slik gir Ericsson også en stemme til dem som sitter på viktige erfaringer, men sjelden inviteres inn i samtalen om hva som skaper et godt samfunn. Kjersti Ericsson (f. 1944) er kriminolog og en anerkjent forfatter, som har skrevet en rekke fagbøker, romaner og diktsamlinger. Hun er også en aktiv samfunnsdebattant og tidligere politiker. Som romanforfatter har hun fått en fornyet oppmerksomhet i senere år, med bøkene Hun, han og kvinnekampen (2019), Den andre døden (2022) og I begynnelsen var mødrene (2024).

Tanker om å aldres

Gammel

Lisa Ridzéns debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham. Kroppen til Bo har begynt å gi opp, og den stille tilværelsen hans blir bare avbrutt av besøkene fra hjemmesykepleien. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap - inntil videre, i hvert fall. Nå mener sønnen at han ikke lenger kan ha hunden boende hos seg. Trusselen om å miste Sixten får følelsene til å virvle opp i Bo, og han begynner å se tilbake på livet sitt. Minnet om faren hans sitter som en hard tagg inni ham. Han tenker på hva slags far han selv har vært - kan han klare å nærme seg sønnen sin før det er for seint? 

Tranene flyr mot sør

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

I likhet med over 400 000 andre mennesker i Norge er komikeren Freddy Kjensmo pårørende til en dement. I denne essaysamlingen beskriver han omveltningen det var da rollene plutselig var byttet om etter at faren fikk en demensdiagnose, og han som eldste sønn måtte ordne opp. Resultatet har blitt en poetisk historie om et levd liv og farens vei inn i demensen på godt og vondt. Med kjærlighet, kreativitet og humor skildrer Freddy Kjensmo prosessen med å sørge for at faren har så bra dager som mulig på livets oppløpsside.

En feelgood-historie fra demensavdelingen

Må lære meg å melke kuer

Med alvor og humoristisk presisjon møter vi Onkel i en verden av et familieselskap, et selskap han ikke alltid finner seg helt til rette i. Her kommer du garantert til å finne dikt som - i motsetning til Onkel - passer godt til høytlesning i alle selskap.

Dikt

Onkel onkel

Martha har siden barndommen opplevd at det er noe galt med henne, hun vet bare ikke riktig hva det er. Mannen hennes, Patrick, kan ikke se noe galt. Han sier at alle har noe de sliter med. Før de giftet seg fortalte Martha at hun ikke ville ha barn. For Patrick spiller det ingen rolle. Han sier at det viktigste for ham er å gjøre Martha lykkelig. Problemet er bare at han går det ikke til. Men når Martha først greier å komme til bunns i hva som feiler henne, spiller det ingen rolle lenger. Og den eneste måten å gå videre på er å stoppe og elske, og starte fra null. Omtalen er utarbeidet av BS.

En vegg av lykke

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Spuria

Da den pensjonerte banksjefen Emilio får Alzheimers, må han flytte på aldershjem. Der blir han blant annet kjent med Miguel, en gatesmart herremann som hjelper ham med å skjule de tiltagende hukommelsesproblemene han har, og forklarer ham den nye verdenen han nå skal leve i og gjør ham kjent med menneskene som også bor der, og livene de har bak seg. «Med hodet i skyene» er en historie om en alvorlig og uhelbredelig sykdom som rammer så altfor mange mennesker og deres pårørende, men den berører temaet med både galgenhumor og ømhet og viser hvordan livet kan fortsette selv etter at minnene forsvinner. For denne tegneserien vant Paco Roca den nasjonale spanske tegneserieprisen Premio Nacional del Cómic etter utgivelsen i 2007. Det er første gang Paco Roca oversettes til norsk.

Neste
Bok

Med hodet i skyene

Lignende bøker: