Det finnes en livsendrende kraft i nær-døden-opplevelser, og forfatter Maggie O’Farrell har mange slike. Boken skildrer 17 øyeblikk fra hennes eget liv: sykdommen som gjorde henne sengeliggende som barn, en livsfarlig hendelse i tenårene, et møte med en fuglekikker ved et avsidesliggende tjern, og ikke minst, kampen for å beskytte en kronisk syk datter fra døden. Bokens 17 kapitler har titler som henspiller på den utsatte kroppsdelen i det enkelte kapittel. Forfatterens prosa beskrives som stram og ladet med tilbakeholdte følelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ett hjerteslag fra døden

Jeg er, jeg er, jeg er

Hvordan er det å aldres i et samfunn som jager etter fornyelse, og som frykter «eldrebølgen» som ruller inn over landet? Hva vet vi egentlig om de gamles hverdag? Med varme, nærhet og et skarpt blikk på dagens samfunn forteller Kjersti Ericsson om sitt møte med alderdommen. Hun trekker fram de gode opplevelsene, men våger i like stor grad å sette ord på det som er vanskelig: Hvordan det er når begravelsene kommer hyppigere enn festene, når en vet at en har stått på ski for aller siste gang, og når kroppslige plager preger dagene. Gammel er en personlig beretning, men løfter samtidig fram det allmennmenneskelige i å aldres. Slik gir Ericsson også en stemme til dem som sitter på viktige erfaringer, men sjelden inviteres inn i samtalen om hva som skaper et godt samfunn. Kjersti Ericsson (f. 1944) er kriminolog og en anerkjent forfatter, som har skrevet en rekke fagbøker, romaner og diktsamlinger. Hun er også en aktiv samfunnsdebattant og tidligere politiker. Som romanforfatter har hun fått en fornyet oppmerksomhet i senere år, med bøkene Hun, han og kvinnekampen (2019), Den andre døden (2022) og I begynnelsen var mødrene (2024).

Gammel

De fire romanene i Gilead-suiten handler først og fremst om livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker i byen Gilead, Iowa, og familiene deres. Gjennom deres opplevelser utforsker forfatteren temaer som religion, amerikansk historie og menneskelig natur. Den første romanen, Gilead, er fortalt fra perspektivet til John Ames, som er 76 år gammel og vet at han snart kommer til å dø. I et brev til den syv år gamle sønnen sin beskriver han sin egen barndom og oppvekst, og minnene han har av faren og bestefaren sin. Boken vant Pulitzer-prisen i 2005.

Gilead

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Romerne har for lengst reist og Britannia forfaller. Men i det minste har krigene som en gang herjet landet opphørt. Et gammelt par, Axl og Beatrice, reiser gjennom et land av tåke og regn i håp om å finne en sønn de ikke har sett på årevis. De forventer å møte mange farer, ukjente farer, farer fra underverdenen for den saks skyld, men de kan ennå ikke forutse hvordan deres reise vil føre til at mørke og glemte hjørner av det kjærlighetslivet de deler kommer frem i lyset. Nobelprisvinner Kazuo Ishiguros roman er en fortelling om tapte minner, kjærlighet, hevn og krig. Omtalen er utarbeidet av BS.

En kjempe begravd

I denne boken skriver Jan Grue om det å glemme sin egen funksjonshemming, til verden raskt svarer med å minne ham på hvilken posisjon han har i omgivelsene. Grue bruker sine egne erfaringer som omdreiningspunkt når han utforsker hvordan folk med kronisk sykdom og funksjonshemninger, mennesker med en særlig sårbarhet, må gjøre usynlig arbeid – jobbe hardere og anstrenge seg mer for å bli tatt opp som fullverdig medlem av samfunnet. Grue er professor i lingvistikk med en rekke fag- og skjønnlitterære utgivelser bak seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

En beretning om usynlig arbeid

Hvis jeg faller

En fortelling om lengselen etter å holde tiden fast. Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over alle familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av tiden det tar å skrive Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis bort. Med Mors gaver vant Cecilie Enger Bokhandlerprisen for 2013.

Mors gaver

Jan Grue er forfatter og professor ved Universitetet i Oslo. Han har barn, han er gift. Han lider også av en medfødt muskelsykdom og er avhengig av rullestol som et hjelpemiddel i hverdagen. I denne selvbiografien skildrer Grue et liv som ligger tett opp til det ordinære, men aldri helt vil bli det. Kroppens sårbarhet er et hovedmoment, og i Grues litterære språk minnes leseren om at vi alle er sårbare, forgjengelige og dødelige. Men dette er også en fortelling om hvordan vi kan arbeide mot det vi ønsker oss og lengter etter, medregnet utfordringene vi har. Omtalen er utarbeidet av BS.

En levnetsbeskrivelse

Jeg lever et liv som ligner deres

Lisa Ridzéns debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham. Kroppen til Bo har begynt å gi opp, og den stille tilværelsen hans blir bare avbrutt av besøkene fra hjemmesykepleien. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap - inntil videre, i hvert fall. Nå mener sønnen at han ikke lenger kan ha hunden boende hos seg. Trusselen om å miste Sixten får følelsene til å virvle opp i Bo, og han begynner å se tilbake på livet sitt. Minnet om faren hans sitter som en hard tagg inni ham. Han tenker på hva slags far han selv har vært - kan han klare å nærme seg sønnen sin før det er for seint? Tranene flyr mot sør er et varmt og dypt rørende portrett av et liv som både er helt vanlig og svært rikt.

Tranene flyr mot sør

Hver og en av oss blir gammel på sin egen måte. Kanskje blir vi 100 år? Få har tidligere skrevet om å være så gammel, mens de selv står midt i sin høye alderdom. Tordis Ørjasæter er 97 år og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteraturen, om dagene som går og tiden som har gått. Ingen går uberørt fra denne teksten: klokere, mer optimistisk og full av beundring for å stå livet ut.

Neste
Bok

Stadig fortsetter jeg å leve

Lignende bøker: