Det er mange stemmer og fortellinger som aldri blir hørt, for det er seierherrene som forteller historien. I denne romanen skriver kvinnen Liv sin saga. Sagaen likner ikke på den en mann med makt ville ha skrevet. Fortellingen begynner i 1162, under borgerkrigens tid i Norge, og den ender i 1217 i et kloster ved Rhinen. Livs fortelling handler om det å være offer for et annet menneskes vilje og det å være avhengig av andres velvilje. Hun blir underkuet og kontrollert, men hun har en enorm vilje og et sterkt ønske om hevn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Livs saga

Journalist og forfatter Hege Duckert skriver norgeshistorie med kvinner i sentrum. I løpet av de siste 150 årene har det skjedd omveltende endringer i norske kvinners liv. Likevel er det først og fremst menns historier som preger historiebøkene. “Norsk kvinnehistorie” kaster lys over ulike kvinners liv. Vi får møte kvinner som Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller som sto fremst i kampen for selvstendighet, kvinnerett og kvinnehelse. Men dette er også historien om kvinnelige helter få har hørt om tidligere, som for eksempel fabrikkarbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo som i 1889 streiket for bedre arbeidsvilkår. Boken inngår i “200-sider-serien” og er rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter

Norsk kvinnehistorie på 200 sider

Thea drømmer om å tjene så mye penger at hun en dag kan kjøpe tilbake familiebakeriet. En dag treffer hun igjen Amanda som hun delte lugar med under overfarten til Amerika. Sammen starter de to et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon. I «Bakeriet i Brooklyn» føres leserne 100 år tilbake til rikdom og fattigdom, og jazzen som fylte New Yorks dansesaler. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bakeriet i Brooklyn

«Kjevl bort magen!» «Er mennene for mandige til å kunne hjelpe til i huset?» «Hva betyr kontordamens utseende for chefen?» ... og andre nyttige og mindre nyttige tips fra 1938. I Jenny Jordahls tegneserie møtes fortid og nåtid. Med mye humor dykker vi ned i et av Norges mest populære kvinneblader: Gyldendals Alle kvinners blad. Jordahl harselerer med leserinnlegg, skjønnhetstips, oppskrifter, portretter og intervjuer fra en tid hvor det ble stilt ganske andre krav til kvinner. Med sin karakteristiske strek gir Jordahl oss dagens blikk på velmente råd fra mellomkrigstiden. Det er lett å trekke på smilebåndet av problemstillinger og kjønnsroller som virker utdaterte i dag. Men er det ikke likevel noe som føles kjent?

Det beste fra Alle kvinner's 1938

Er jeg snerpet?

Ragna Svae får jobben som kommunikasjonsansvarleg ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ho flyttar frå Trondheim til eit knøttlite samfunn på Dovrefjell. Her vil ho starte eit nytt liv. Snart får Ragna i oppgåve å skrive ein NOU-rapport om villreinen og om fjellet si etiske stemme. Kollegaene meiner rapporten er nok eit papir for skrivebordsskuffa, men Ragna ser for seg eit modig dokument med politisk sprengkraft. Kven er fjellet sine heltar og skurkar? spør ho og lanserer eit upopulært svar. Arbeidet hennar utløyser sterke reaksjonar. Ei anonym trusselmelding dukkar opp - er ho trygg på kontoret, er ho trygg i sin eigen heim? Om fiendane er utspekulerte, er ikkje Ragna heilt framand for dristige arbeidsmetodar sjølv heller. Ragna håpar at kjærasten Lars vil flytta etter ho på sikt. Men arbeidet med rapporten kvervlar opp hendingar i fortida. Eit djupt sakn tek tak i ho og dyttar ho i ei drastisk retning. Høgfjellsmeldinga er ein poetisk pageturner om kontorliv, naturrestaurering og radikale meiningar, om forelsking, hemn og usynlege drivkrefter.

Høgfjellsmeldinga

En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp. Aasta Hansteen (1824-1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid. Hun ble forfulgt og plaget av guttegjenger på Karl Johans gate og mobbet i avisspaltene. Dette var bakgrunnen for at hun flyttet til USA, nær sagt som en feministisk flyktning. Da hun kom tilbake til Norge ni år senere, hadde mye forandret seg. En gryende kvinnesaksbølge var etablert, og Aasta Hansteen ble mottatt som en levende legende. Hun fant et søsterskap av kvinner som sloss for verdiene som hun selv hadde kjempet for. Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.

Og jakten på søsterskapet

Aasta Hansteen

Inspirert av den ukjente historien til to virkelige kvinner. Det er år 1158 og Marie de France blir kastet ut av hoffet til sin slektning, dronning Eleonore av Aquitania. Hun sender Marie videre til England hvor hun skal leve som priorinne i et stort kloster herjet av sult og sykdom. Marie føler det som om hun blir begravet levende. Hun er den siste i en lang rekke korsfarere og krigere, og ikke kan tenke seg noe mer kjedelig enn å bo i kloster. Men etter hvert vekkes stridslysten i henne, for nå innser hun den nye rollen hun er tvunget inn i kan romme både stor makt og store kamper. Under Maries styre blomstrer det isolerte og skakkjørte klosteret, og i dette kvinnesamfunnet vokser det fram både sterke viljer, vilt begjær og høyst verdslig ekstase. Dette til tross for at samfunnet er preget av hardt kroppsarbeid og religiøs overgivelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Matrix

Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

60 damer du skulle ha møtt

Året er 1936, og det står om sekunder. Det er så vidt Elisabeth har tid til å raske med seg det aller nødvendigste: kamerautstyr, to feltsenger og et par geparder. Så må hun og ektemannen være ute av døren og flykte fra kulene. Hun befinner seg i Etiopia, verdens brennpunkt. I månedsvis har paret rapportert i presse og filmaviser om en varslet katastrofe: Italias invasjon på det afrikanske kontinent. Elisabeth Dored (1908-1972) var en pionér på mange felt. Hun ble en av Norges første kvinnelige krigsreportere, hadde en gepard som kjæledyr og reiste verden rundt på en tid hvor kvinner flest var henvist til kjøkkenbenken. Dored rapporterte om Wilkins' ubåtekspedisjon fra Svalbard, intervjuet magedansere i Makedonia og fotograferte i kuleregn i Etiopia. Hun frontet også sterke meninger i avisinnlegg og portrettintervjuer i Norge lenge før kvinnefrigjøringen på 1970-tallet. Mot slutten av livet var hun kjent som en folkekjær forfatter. Debutromanen Jeg elsket Tiberius (1959) ble utgitt i over 100 000 eksemplarer. Ved hjelp av fotografier, manuskripter, malerier og gamle suvenirer forteller Ingela Nøding om et eventyrlig liv.

En biografi om Elisabeth Dored

Gjennom de fagre riker

Elizabeth Zott er ikke en gjennomsnittlig kvinne. Hun ville også vært den første til å påpeke at det ikke finnes gjennomsnittlige kvinner. Men på 1960-tallet er hennes mannlige forskerkollegaer veldig uvitenskapelige når det gjelder likestilling, og Elizabeth møter utallige hindringer mens hun jobber for å komme seg opp og fram. Det eneste bra som skjer henne er et møte med den berømte Calvin Evans, en Nobelpris-nominert legende som viser seg å være både klein og snill. Tre år senere er Elizabeth Sott en ugift alenemor og stjernen i USAs mest sette matlagingsprogram “Aftens klokken atten”. Overraskende nok vil hennes unike vitenskapelige tilnærmelse til matlaging og revolusjonære budskap bidra til å endre kvinners liv. Boken inngår i BS Bestselgerabonnement

Neste
Bok

Leksjoner i god kjemi

Lignende bøker: