Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Dette er fjerde roman i serien som startet med “Lofotveggen” i 2017. Romanene kan leses hver for seg, men alle har fragmenter fra forfatterens liv som en rød tråd. Stig Aasvik skriver ut en lang, indre bevissthetsstrøm, der hendelser fra forfatterens liv veves sammen med humor, alvor og eksistensielle problemstillinger. “Tøyenparken” er en kompleks, mørk og følsom roman. Forfatteren ble tildelt Vestfold Litteraturpris i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tøyenparken

Mette matchar med M. Han viser straks interesse, og ho kan ikkje tru at ein som han ser noko i henne. Når den leikne og uforpliktande relasjonen på SMS går over i fysiske møte, aukar denne usikkerheita. Likevel gir Mette seg heilt over. Ho er hekta og har ingenting å miste. Sjølv når M begynner å trekke seg tilbake, tenker ho at det er no eller aldri. I «Året har tretten netter» møter vi Mette gjennom søvnlause netter, i førebuingar til møte, i analysar av meldingstrådar, samtaler og eigen veremåte, gjennom kvardagar der alt dreier seg om M. «Året har tretten netter» handlar om tillit og sårbarheit, og om å miste seg sjølv. Det er ein ærleg og direkte roman om eit oppslukande, desperat begjær.

Året har tretten netter

Henning er alene. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere, og han har vært gift, men nå er han ferdig med kvinner. Han har mistet kontakten med den voksne datteren sin, og en dag møter han henne på gata. Når han bestemmer seg for å redde henne fra hvem hun har blitt, blir han kastet inn i en granskning av hvem han har vært gjennom livet sitt, som mann, sammen med kvinner. Dette er en historie om en mann som ikke gir opp håpet, om ømhet og raseri, forventninger og skuffelser, og om en umulig forelskelse som ender opp med å bli redningen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bli snill igjen

En kvinne og en gift mann innleder et forhold. Hun oppslukes fullstendig i ham og skyver sitt eget liv ut på sidelinjene av tilværelsen. Alt handler om mannen, om neste gang han vil besøke henne. Når han er borte, bruker hun tiden på å lese om mannens hjemland og fantasere om ham, om hvordan et felles liv kunne bli. Men en dag reiser han tilbake til hjemlandet sitt. Hva skjer med lidenskapen når kjærlighetsobjektet forsvinner - og i hvilken grad var mannen tilstede i livet hennes, i utangspunktet? Romanen er oversatt fra fransk av poeten Annie Riis. Omtalen er utarbeidet av BS.

En lidenskap

Forfatteren Stig Aasvik skriver ut en virvlende indre bevissthetsstrøm. Historien har fulgt hovedpersonen gjennom depresjon og arbeidsledighet mens han stirret nederlaget i øynene på jobbsøkerkurs på NAV. I denne romanen har han fått en jobb. Han reflekterer fremdeles rundt seg selv og sitt liv i nåtid og fortid, om det vanskelige forholdet til faren sin, om barndom og sorg, hverdagslivet, og eksistensielle utfordringer. Stig Aasvik ble tildelt Vestfold Litteraturpris i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Årets døde

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

Forfatteren George Orwell skal ha sagt at god prosa er som en vindusrute. I det første av tre selvbiografiske essay, er det nettopp med en særegen prosa britiske Deborah Levy ser ut på verden. Og det er med Orwells tanker om forfatterens motiver for å skrive som utgangspunkt at Levy utforsker sin egen historie: oppvekst i Sør-Afrika og ungdomstid i England. I essayet ser hun på sin egen skrivepraksis, og hvordan hun som ung kvinne måtte tilkjempe seg sitt eget rom i verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om å skrive

Sånt jeg ikke vil vite

Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet. Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.

Amor mixtus: sjelens lengsel og kroppens begjær : roman

Alt jeg frykter har allerede skjedd

Hva skal en mor gjøre når barna er voksne og de ikke trenger henne lengre? Hvorfor er det så vanskelig å gjøre riktige valg i livet og hvordan kan man vite hva man skal velge? “Kysset” er en tankevekkende roman om ensomhet og lengsel og om å gripe tak i de mulighetene som livet gir. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Kysset

Lignende bøker: