Mellom livet og døden finnes det et bibliotek. Nora befinner seg på Midnattsbiblioteket, og hun må gjøre ting riktig. Frem til nå har livet hennes vært fullt av sorg og anger. Hun føler at hun har sviktet alle, inkludert seg selv. Men livet er i ferd med å endre seg. Bøkene på Midnight Library gjør Nora i stand til å leve som om hun hadde gjort ting annerledes. Ved hjelp av en gammel venn kan hun nå endre alt hun angrer på. Men ting blir ikke helt slik hun hadde forestilt seg og valgene hun tar setter både henne selv og biblioteket i stor fare. Før tiden renner ut, må Nora svare på det ultimate spørsmålet; hva er den beste måten å leve på? Omtalen er utarbeidet av BS.

Midnattsbiblioteket

Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, i attende november i over fem år. Men nå er hun ikke lenger alene, men en del av et kollektiv, et skjebnefellesskap. Bosatt i et hus i Bremen diskuterer tidsfangene konsekvenser, regler og teorier om hva som er skjedd. Mens de prøver å finne fram til løsninger, skjer det noe som endrer alt.

Om utregning av romfang. IV

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

49 år gamle Jónas er «fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv». Han har tre kvinner i livet sitt, alle ved navnet Gudrún: moren, ekskona og datteren. Men nå har Jónas mistet livsgnisten. Han pakker med seg en drill og noen gamle dagbøker og forlater Island. I et krigsherjet land lar han seg innlosjere på det begredelige Hotel Silence, og gir seg selv en uke på det dystre oppdraget han planlegger: å ta sitt eget liv. Men kombinasjonen av menneskene han møter i det nye landet, og det han leser om sitt yngre selv i dagbøkene, gir Jónas et nytt blikk på tilværelsen. Dessuten gjør hotellets uavbrutte behov for reparasjoner det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

Fotball er verdens mest gjennomanalyserte sport, men det finnes en blind flekk. Selv ikke de andre spillerne på laget vet hvordan det er å være den som vokter målet, og som med bare nevene skal forhindre katastrofen for medspillerne og supporterne. Den ellevte mann er en gripende beretning om følelsen av å være siste skanse, om drivet etter å klare et umulig oppdrag, om vanvittige redninger, og om de usynlige detaljenes betydning i fotballen og i livet. Inspirert av Albert Camus' filosofi viser Opdal at utfordringene en keeper står overfor, ikke er så ulike de vi alle møter i hverdagen. Boken er også en guide til noen av de største øyeblikkene i fotballhistorien. Forord av Dag Solstad.

En fortelling om keeperen, spillet og livet

Den ellevte mann

I 'Et tilfluktssted i tiden' møter vi den gåtefulle flanøren Gaustine som åpner en «klinikk for fortiden» som tilbyr lovende behandling for pasienter med Alzheimer: hver etasje i klinikken representerer et tiår fra fortiden ned til minste detalj. Fortellerstemmen, Gaustines navnløse assistent, har som oppgave å samle skrot og skrap fra fortiden, alt fra 60-tallsmøbler, 40-talls jakkemerker og lukter av ettermiddagslyset. Men etter hvert som rommet blir mer og mer overbevisende begynner flere friske mennesker å oppsøke klinikken som et «tilfluktssted» for å flykte fra nåtidens grusomheter.

Et tilfluktssted i tiden

«Ny mann» er navnet man får når man ankommer fengselet. «Ny mann» sier medfangene når de strekker ut hånden for å hilse, og «ny mann» står det på teipremsene til matboksene i felleskjøleskapet. Men hva vil det si å bli en ny mann i skyldoppgjøret man har med seg selv og andre når soningen bak murene er over? Fortelleren i Per Marius Weidner-Olsens roman soner en kortere dom blant noen av landets tyngste kriminelle. Han skildrer frykten for å gå ut i luftegården, ydmykelsen i kroppsvisitasjonen og hvordan rutinene på godt og vondt blir det sonende menneskets nye mening. Og ikke minst skriver han om livet etter fengselet, om skam og verdighet, og hvordan skyld, anger og fortielse blir essensen i en ny måte å forstå seg selv på. Med et følsomt blikk for de minste nyansene i menneskesinnet og i møtene med de som står nærmest, skriver Weidner-Olsen frem et portrett av en mann som veksler mellom en grunnleggende ensomhet, og lengselen etter å overskride denne.

Ny mann

Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo. Han ville undersøke hva som egentlig skjer når det ikke dukker opp et eneste menneske under en bisettelse.  Et liv har sluttet å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. I essaysamlingen skildrer han disse begravelsene og spør seg om dette er noe mer enn bare et stort empatisk hull der samfunnet er satt til å gjøre jobben for oss.

Neste
Bok

Kaféen ved verdens ende

Lignende bøker: