Fra forfatteren av Vernon Subutex-bøkene kommer en forrykende tekst om feminisme, sex, makt og kjønn. King Kong-teori er en kraftfull, provoserende og personlig beretning som springer ut fra Despentes’ egne erfaringer med prostitusjon, voldtekt og simpelthen det å være kvinne. Her knuser hun vante oppfatninger og tvinger oss til å se på våre egne tilstivnede holdninger – også de feministiske. King Kong-teori er en selvbiografi og et manifest som maner til opprør – dette er Despentes' mest elskede og utskjelte verk. «Et manifest for vår tid.» Paris Review «Jeg kan nesten ikke komme på en bok jeg har hatt større glede av de siste årene enn King Kong-teori. … Virginie Despentes viser en frisk, nødvendig, inspirerende vei fremover, akkurat som hun har gjort i flere tiår nå i en rekke medier. Denne boken er en klassiker, og jeg er så takknemlig for den.» Maggie Nelson «Despentes er blitt en slags kult-helt, en skytshelgen for usynlige kvinner.» New York Times «Jeg elsker King Kong-teori … Denne korte flammende boken er viktig.» Eileen Myles «Despentes blir ofte beskrevet som en rocka Balzac ... Hun ligner også vekselvis på William Gibson, George Eliot og Michel Houellebecq, men med en lysere holdning.» Chris Kraus «Dels memoar, dels kritisk avhandling om maskulinitet og makt … King Kong-teori er den typen bok du ønsker å gi til alle du kjenner. Den fengsler deg fra de aller første linjene.» Harper's

King Kong-teori

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

Det er sommeren 2002. Kirsten er 14 år og bor på morens rideskole på Jylland. Hun tilbringer dagene sammen med venninnene Vepsen, Anita og Karina mens de rir, danser Janet Jackson-koreografier, kliner med gutter, røyker og stjeler Matador Mix og amarone på den lokale bensinstasjonen.I tillegg skriver Kirsten dagbok, og hun har en plan: Stefaren Steen skal dø. Demonen, som hun kaller ham, har hjerne som en spisebrikke, sjel som et muggent brød og personlighet som en panelovn, og representerer alt som er galt med menn. Men hva har Steen egentlig gjort mot Kirsten, og fortjener han virkelig å dø?Kirstens hevn er en vill og forunderlig roman i tre akter, der den som er med på leken må tåle steken. Bjørn Rasmussen (f. 1983) er en dansk forfatter. Hans språkbevisste, kompromissløse og eksperimenterende romaner og dikt tematiserer ofte grensene mellom kropp, kjønn, bevissthet og verden. Etter debuten i 2011 har han blant annet mottatt Montanaprisen, EUs litteraturpris og Blixenprisen. Han har også vært nominert til Nordisk råds litteraturpris. Kirstens hevn er hans første utgivelse på norsk.

Hestejenteroman

Kirstens hevn

Hedda Møller er tilbake i Oslo etter en traumatisk flytur og en slitsom ferd gjennom et kriserammet Europa: milevis med tog og buss, skitne rom på billige overnattingssteder og en one-night-stand i Berlin som aldri slutter å sende meldinger i CAPS LOCK. Så oppdager hun at hun er gravid. Det burde være lett å gjøre noe med det, men det er det ikke. «Jeg nekter å tenke» beskrives av forlaget som en sort, feministisk samtidskomedie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg nekter å tenke

Hvor mange måter går det an å være kvinne på? I diktdebuten Vi fødte aldri de barna blir kvinnen født, eller skapt. Hun aker seg opp av myra, åler seg bortover røtter, mose, stein - og må dermed ta stilling til utallige valg: Å reise seg i klassens time eller sitte stille når det ringer ut. Å glede seg til fotballtrening eller glede seg til den er over. Å like eller ikke like blikket i utringningen. Å få barn eller la være. Og etter hvert som valgene tas, blir kvinnen tredelt: Hun er heksa, hora eller mora.

Dikt

Vi fødte aldri de barna

Mine venner er en roman med like mange stemmer som det finnes venner. Hovedpersonen har fått en uvenn – eller hva kaller man det egentlig når to venner ikke er venner mer? Mer enn noe annet frykter hun uvennens fortelling om henne, uvennens versjon. På den store, skrekkelige overraskelsesfesten samles alle venner hun har opplevd å ha, eller som hun kanskje selv har vært, og talene som etter hvert holdes er absurd ærlige. Mine venner handler om invaderende vennskap, gode gamle vennskap, konfliktfylte vennskap, situasjonsbetingede vennskap og ferske vennskap som likner besettende forelskelser. Hvem makter man å være i møte med alle man noensinne har kjent? Anmelderne mener: «Det koker når Monica Isakstuen retter skytset mot kontrollerende og intimiderende venninneforhold, i sin nye, grensesprengende roman.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «Mine venner av Monica Isakstuen er inntagende og ugjestmild på samme tid. Litteratur under voldsom vannføring, rett og slett. Lest gjennom musikkens briller er dette poetisk punk. Rått og rett fram.» Christen Hvam, Fredriksstad Blad «Mine venner er en renskåren, klartenkt tekst med et usedvanlig lekent og krystallklart formspråk. I løpet av romanens 270 sider er det ikke et eneste punktum. Linjene er korte. Setningsoppbyggingen er melodisk og poetisk. Kontrasten er stor til ubehøvlede innholdet. Her formidles alt fra grafiske voldsfantasier til syrlige anklager om at man ikke tar nok hensyn til andres følelser. Bebreidelsene fremføres i en språkdrakt full av bannskap og andre tabuord. Effekten er at leseren opplever en sjokkartet fryd over at romanfigurene går over streken. På glimrende vis illustrerer Isakstuen spennet mellom sosialt akseptert oppførsel og ukultiverte instinkter.» Ingrid Åbergsjord, Aftenposten «I en oppdatert minneboktekst kunne det stått: TRE ORD I KROKEN, LES DENNE BOKEN!» Janneken Øverland, Klassekampen «Monica Isakstuen viser fram sin språklige briljans i denne nye romanen. Hun er nådeløs i sine karakteristikker og i sin utforskning av vennskapets natur. En natur som forfatteren vrir og vrenger gjennom 268 sider. Vanskelig å betrakte et vennskap med uhildet blikk etter denne skuddsalven av en roman.» Turid Larsen, Dagsavisen «Isakstuen er dyktig når hun beskriver det særegne i denne tosomheten, som er annerledes enn den som oppstår i romantiske parforhold.» Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land «Monica Isakstuen mestrer et bredt repertoar når hun løfter vennskapets mangslungne vesen opp som studieobjekt – og som uhyre. […] Isakstuen er en dyktig stilist, og for denne leseren er dramaformen inntagende, med sine elegante og smarte overganger, i kombinasjon med de frie passasjene hvor vennskapet med venninnen tråles og bruddet dem imellom gjenoppleves i skiftende versjoner, fra svart og umulig til mer håpefullt.» Elise Winterthun, Morgenbladet «For 50 år sidan ville denne romanen blitt sett på som eit svik mot kvinnesolidariteten. For 100 år sidan ville han vore komplett uforståeleg. I dag er han høgst relevant.» Marta Norheim, NRK «Når letthetsfølelsen nok en gang kommer over meg, skyldes det ikke at Mine venner ikke er opprørende. Snarere tror jeg det er Isakstuens evne til å skrive både det vonde og det pinlige med humor så vel som vitalitet, som gjør leseropplevelsen så forunderlig lett. Det er derfor all grunn til å lese denne svært så underholdende boka. Alternativt kan man gi den til en god (eller dårlig) venn.» Thea Sundstedt Baugstø, BLA «Isakstuens roman er en sterk temperert tekst som alle som reflekterer over vennskapets mange sider bør ta seg tid til å lese. Den er ganske avansert i komposisjon og handlingsgang, men svært rik og mangetydig i refleksjonsnivå. Språket er konkret, nært og til tider så treffende at det gjør vondt. Både i kropp og sjel.» Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse

Mine venner

Så kler vi av meg begynner med en henleggelse. Ei jente er voldtatt, men anmeldelsen fører verken til påtale eller straff. Som normalen er. Og så fortsetter den inn i den altfor kollektive opplevelsen for kvinner av ikke å bli trodd, ikke beskytta, ikke gjenreist. I et dikt heter det: «alle mine venner har blitt voldtatt/ vi kaller det å vokse opp.» June Kittelsens debutsamling er ubehagelig naken og sår og sterk. Ei samling om noe som vi tror vi snakker nok om, som vi ikke på noen måte snakker nok om.

Så kler vi av meg

Emely Benedicte Kahrs' diktsamling "Mor når hun vinker fra toget" handler om Nelly og moren som bor og spiser og vasker klær sammen, om trangen til å bryte ut, frykten for å miste, dansing, forelskelse, angrepille, frigjøring. Nelly begynner å skrive dikt på servietter.

Mor når hun vinker fra toget

Årene har gått for Bille Bohr. Det begynner å bli en stund siden hun ga ut suksessromanen og var på forsiden av alle avisene. Hun hungrer etter på nytt å være midtpunktet, men det viser seg å være vanskeligere enn hun håpet på. Forlaget styres nå av kvinner med flagrende gevanter, arvet eiendom og radikale meninger. Det er ikke noe sted for Bille Bohr med sine tighte jeans og hvite singleter. Samtidig som Bille kjemper for å bli relevant igjen, spinnes det et nett av intriger rundt henne. Den tidligere tennisspilleren og Bygdøy-gutten Noah Sommer er en viktig brikke i nettet Bydelen Frogner i Oslo utgjør bakteppe for handlingen, en bydel preget hus og leiligheter med stor takhøyde, men bak fasadene er det en rå og nådeløs verden. Wannabees og bloggere fra bygda invaderer Frogner, mens de frustrerte fruene etablerer butikker med raw food, eksklusiv innpakning og magert innhold. Med presise observasjoner og fandenivoldsk attetyd tegner Alexia Bohwim et bilde av en bydel og et miljø alle vil ha en bit av. Men portrettet er slettens ikke uten følelse for leden og mørke i en verden der sminken dekker over mer enn alderdomsrynker.

Frogner Babylon

Siden fremveksten av patriarkatet har kvinner blitt truet, kuet, voldtatt og drept av menn. Redusert til gale barnekvinner. Usynliggjort som peppermøer. Fordømt som horer på knærne. Diktene i Jenter på do tar for seg flere hundre års raseri og søsterskap. De er både åpne og hemmelighetsfulle, forbanna og søkende. Med dagens utvikling tar det over to hundre år før vi oppnår likestilling i verden, og kvinner har ventet lenge nok. Les boka høyt. Om natten, under månen, i ring.

Neste
Bok

Jenter på do

Lignende bøker: