En ung kvinne og hennes svigermor befinner seg på en flyplass i Nord-Sverige. Begge har ett mål for øye: Å ta med seg Harald hjem. Sitt hjem. Etter hvert som den ene avgangen etter den andre blir innstilt, tvinges de til å konfrontere det store spørsmålet som ulmer mellom dem: Hvordan kan de ha seg at de begge elsker Harald, men hater hverandre? Haralds mamma er en hylende vittig og besk roman om navlestrenger, personlige sammenbrudd og en svigermor (og svigerdatter) fra helvete. Med satirisk brodd rapporterer Johanna Frid direkte fra generasjonskrigen - men også fra den såre kampen for å være det et annet menneske trenger.

Haralds mamma

Dette er en diktsamling om hvordan det er å være kvinne i dag, om å takle å bevege seg rundt i byen med menns blikk på seg, om å bli fulgt etter, om å venne seg til de ikke helt tilfeldige berøringene på utesteder, om å leve med frykten for å gå ute alene, og om hvordan en kan akseptere den store skjevheten i et samfunn som er konstruert for menn. Ida Lorién Ringdal debuterte med diktsamlingen «Dette skjer ikke» i 2017. Dette er hennes andre bok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Jenter på do

Det var blant de mest uforglemmelige bildene fra det 20. århundret: To unge gutter, to prinser, som gikk bak morens kiste mens verden sørget sammen med dem. Da Diana, prinsessen av Wales, ble lagt til hvile, lurte milliarder på hvordan det gikk med prinsene, og hva som kom til å skje med dem videre. Nå forteller Harry sin historie.

I skyggen

Hvor mange måter går det an å være kvinne på? I diktdebuten Vi fødte aldri de barna blir kvinnen født, eller skapt. Hun aker seg opp av myra, åler seg bortover røtter, mose, stein - og må dermed ta stilling til utallige valg: Å reise seg i klassens time eller sitte stille når det ringer ut. Å glede seg til fotballtrening eller glede seg til den er over. Å like eller ikke like blikket i utringningen. Å få barn eller la være. Og etter hvert som valgene tas, blir kvinnen tredelt: Hun er heksa, hora eller mora.

Vi fødte aldri de barna

Adam Berg er 46 år med en karriere som kunne sett bedre ut, bedratt av sin kone, forbigått av sine kolleger, som til stadighet legger ut om sin suksess og hans egen skam til allmenn skue på sosiale medier. Han bestemmer seg for å sette ting på plass, han skal bli den forfatter han drømte om å bli og skrive et mesterverk. For som han selv sier det «Jeg er førtiseks, og jeg er jævlig forbanna!». Dette er en sint, skarp og morsom bok om ikke å få det helt til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lavterskeltilbud

Kva skjer når menneske opplever sterkt press? Press frå seg sjølv, frå andre eller dei overraskande vendingane livet kan ta. «Ein gong var dei ulvar» er ei novellesamling om menneske som møter noko nytt og ukjent. Dei seks novellene har likevel stor tematisk spennvidde. Vi møter mellom anna ei jente som kjenner på saknet etter systera, tre barn som er åleine under eit straumbrot midt i jula og ein leigemordar som sit i ein bil og ventar på offeret sitt. Dette er Therese Tungens debutbok. Omtalen er utarbeidd av BS.

Noveller

Ein gong var dei ulvar

Det er sommeren 2002. Kirsten er 14 år og bor på morens rideskole på Jylland. Hun tilbringer dagene sammen med venninnene Vepsen, Anita og Karina mens de rir, danser Janet Jackson-koreografier, kliner med gutter, røyker og stjeler Matador Mix og amarone på den lokale bensinstasjonen.I tillegg skriver Kirsten dagbok, og hun har en plan: Stefaren Steen skal dø. Demonen, som hun kaller ham, har hjerne som en spisebrikke, sjel som et muggent brød og personlighet som en panelovn, og representerer alt som er galt med menn. Men hva har Steen egentlig gjort mot Kirsten, og fortjener han virkelig å dø?Kirstens hevn er en vill og forunderlig roman i tre akter, der den som er med på leken må tåle steken. Bjørn Rasmussen (f. 1983) er en dansk forfatter. Hans språkbevisste, kompromissløse og eksperimenterende romaner og dikt tematiserer ofte grensene mellom kropp, kjønn, bevissthet og verden. Etter debuten i 2011 har han blant annet mottatt Montanaprisen, EUs litteraturpris og Blixenprisen. Han har også vært nominert til Nordisk råds litteraturpris. Kirstens hevn er hans første utgivelse på norsk.

Hestejenteroman

Kirstens hevn

Revetispen Ni vil drepe en høne, kjenne smaken av blod. Aller helst vil hun finne en hann og få utløp for lengselen hun føler i pattene og i buken. Men det finnes ingen flere hannrever. I stedet får Ni ferten av forskeren Vemund, som jobber med å gjøre jorda fruktbar igjen. Vemund skiller seg fra de andre forskerne. Han er lydløs. Men kan rever og mennesker møtes? «Vilkår for liv» er en dystopi om en verden i oppløsning, sett gjennom en revs øyne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vilkår for liv

“Tilbake til fremtiden” er en skildring av krigsutbruddet og nobelprisvinneren Sigrid Undsets opplevelser de første krigsdagene. Vi får også innblikk i hennes flukt jorden rundt. Undset var antinazist og måtte til slutt flykte fra Norge. Hennes ferd endte i New York etter opphold i Sverige, Russland og Japan. Memoarene ble skrevet i New York og først utgitt i USA i 1942, før de ble utgitt i Norge i 1945. Undset (f. 1882) mottok nobelprisen i litteratur i 1928. Mest kjent er hun for trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922). Omtalen er utarbeidet av BS.

Tilbake til fremtiden

Jonas har lesevansker og plasseres på hjelpeskolen "Iddioten". Han blir et offer for systemet, vergeløs mot hetsen fra klassen. Til slutt rømmer han fra alt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Skarp

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Skarp