«Gå hjem. Ikke lat som du har nok jobb til å fylle 37 timer. Kom sent, gå tidlig, ikke kom på jobb hver dag. Det kan føles rart, men vit at du kjemper en kamp som er større enn deg selv.» Bare 15 timer i uka på jobb. For 100 år siden var framtredende økonomer overbevist om at det var sånn vi ville ha det i dag. Det skjedde ikke. Til tross for effektivisering, automatisering og stadig flere arbeidstakere jobber vi fortsatt så det går på helsa løs. Hva var det vi fikk det så travelt med? I denne boka legger antropologen Dennis Nørmark og Filosofen Anders Fogh Jensen ut på en reise i det moderne arbeidslivet for å finne ut hva vi egentlig driver med på jobben. Det har blitt en reise ut i det absurde, der meningen med arbeidet har forsvunnet, og der løftet om fritid er erstattet av rapporteringer, endeløse møter og meningsløse Powerpoint-presentasjoner. Alle, fra leger og postbud til lærere og toppledere, vil kjenne igjen sitt eget arbeidsliv i bokas både morsomme og tragiske eksempler på et av vår tids største tabuer: pseudoarbeid. Forfatterne kommer med en frigjørende påstand: Vi kan jobbe både mindre og bedre, hvis vi tør å konfrontere vårt eget pseudoarbeid.

Hvordan vi fikk det travel med å gjøre ingenting

Pseudoarbeid

Siden fremveksten av patriarkatet har kvinner blitt truet, kuet, voldtatt og drept av menn. Redusert til gale barnekvinner. Usynliggjort som peppermøer. Fordømt som horer på knærne. Diktene i Jenter på do tar for seg flere hundre års raseri og søsterskap. De er både åpne og hemmelighetsfulle, forbanna og søkende. Med dagens utvikling tar det over to hundre år før vi oppnår likestilling i verden, og kvinner har ventet lenge nok. Les boka høyt. Om natten, under månen, i ring.

Dikt

Jenter på do

En ung kvinne og hennes svigermor befinner seg på en flyplass i Nord-Sverige. Begge har ett mål for øye: Å ta med seg Harald hjem. Sitt hjem. Etter hvert som den ene avgangen etter den andre blir innstilt, tvinges de til å konfrontere det store spørsmålet som ulmer mellom dem: Hvordan kan de ha seg at de begge elsker Harald, men hater hverandre? Haralds mamma er en hylende vittig og besk roman om navlestrenger, personlige sammenbrudd og en svigermor (og svigerdatter) fra helvete. Med satirisk brodd rapporterer Johanna Frid direkte fra generasjonskrigen - men også fra den såre kampen for å være det et annet menneske trenger. «... et underholdende og treffsikkert generasjonsportrett.» Hanne Kristin Wolden, Klassekampen «En besk og smittende morsom generasjonskonflikt. ... det jeg ser er at hun har en helt egenartet fortellerstemme som går litt utenfor det man forventer. Det er både mørkt og litt absurd. Skadeskutte voksne preget av en oppvekst som ikke har gått helt på skinner er ikke et helt uvanlig motiv, det originale ligger i måten det er utført på. Hvordan beretteren assosierer fritt og uhemmet kan ved første møte virke litt tilfeldig, men så ser man etter hvert at det er en nøye uttenkt struktur.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen (Terningkast 5)

Haralds mamma

Det var blant de mest uforglemmelige bildene fra det 20. århundret: To unge gutter, to prinser, som gikk bak morens kiste mens verden sørget sammen med dem. Da Diana, prinsessen av Wales, ble lagt til hvile, lurte milliarder på hvordan det gikk med prinsene, og hva som kom til å skje med dem videre. Nå forteller Harry sin historie.

I skyggen

Hvor mange måter går det an å være kvinne på? I diktdebuten Vi fødte aldri de barna blir kvinnen født, eller skapt. Hun aker seg opp av myra, åler seg bortover røtter, mose, stein - og må dermed ta stilling til utallige valg: Å reise seg i klassens time eller sitte stille når det ringer ut. Å glede seg til fotballtrening eller glede seg til den er over. Å like eller ikke like blikket i utringningen. Å få barn eller la være. Og etter hvert som valgene tas, blir kvinnen tredelt: Hun er heksa, hora eller mora.

Vi fødte aldri de barna

Adam Berg er 46 år med en karriere som kunne sett bedre ut, bedratt av sin kone, forbigått av sine kolleger, som til stadighet legger ut om sin suksess og hans egen skam til allmenn skue på sosiale medier. Han bestemmer seg for å sette ting på plass, han skal bli den forfatter han drømte om å bli og skrive et mesterverk. For som han selv sier det «Jeg er førtiseks, og jeg er jævlig forbanna!». Dette er en sint, skarp og morsom bok om ikke å få det helt til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lavterskeltilbud

Kva skjer når menneske opplever sterkt press? Press frå seg sjølv, frå andre eller dei overraskande vendingane livet kan ta. «Ein gong var dei ulvar» er ei novellesamling om menneske som møter noko nytt og ukjent. Dei seks novellene har likevel stor tematisk spennvidde. Vi møter mellom anna ei jente som kjenner på saknet etter systera, tre barn som er åleine under eit straumbrot midt i jula og ein leigemordar som sit i ein bil og ventar på offeret sitt. Dette er Therese Tungens debutbok. Omtalen er utarbeidd av BS.

Noveller

Ein gong var dei ulvar

Det er sommeren 2002. Kirsten er 14 år og bor på morens rideskole på Jylland. Hun tilbringer dagene sammen med venninnene Vepsen, Anita og Karina mens de rir, danser Janet Jackson-koreografier, kliner med gutter, røyker og stjeler Matador Mix og amarone på den lokale bensinstasjonen.I tillegg skriver Kirsten dagbok, og hun har en plan: Stefaren Steen skal dø. Demonen, som hun kaller ham, har hjerne som en spisebrikke, sjel som et muggent brød og personlighet som en panelovn, og representerer alt som er galt med menn. Men hva har Steen egentlig gjort mot Kirsten, og fortjener han virkelig å dø?Kirstens hevn er en vill og forunderlig roman i tre akter, der den som er med på leken må tåle steken.Bjørn Rasmussen (f. 1983) er en dansk forfatter. Hans språkbevisste, kompromissløse og eksperimenterende romaner og dikt tematiserer ofte grensene mellom kropp, kjønn, bevissthet og verden. Etter debuten i 2011 har han blant annet mottatt Montanaprisen, EUs litteraturpris og Blixenprisen. Han har også vært nominert til Nordisk råds litteraturpris. Kirstens hevn er hans første utgivelse på norsk.

Hestejenteroman

Kirstens hevn

Revetispen Ni vil drepe en høne, kjenne smaken av blod. Aller helst vil hun finne en hann og få utløp for lengselen hun føler i pattene og i buken. Men det finnes ingen flere hannrever. I stedet får Ni ferten av forskeren Vemund, som jobber med å gjøre jorda fruktbar igjen. Vemund skiller seg fra de andre forskerne. Han er lydløs. Men kan rever og mennesker møtes? «Vilkår for liv» er en dystopi om en verden i oppløsning, sett gjennom en revs øyne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vilkår for liv

“Tilbake til fremtiden” er en skildring av krigsutbruddet og nobelprisvinneren Sigrid Undsets opplevelser de første krigsdagene. Vi får også innblikk i hennes flukt jorden rundt. Undset var antinazist og måtte til slutt flykte fra Norge. Hennes ferd endte i New York etter opphold i Sverige, Russland og Japan. Memoarene ble skrevet i New York og først utgitt i USA i 1942, før de ble utgitt i Norge i 1945. Undset (f. 1882) mottok nobelprisen i litteratur i 1928. Mest kjent er hun for trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922). Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Skarp

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Skarp