I 1970 etablerte den amerikanske sekten Children of God (Guds barn) seg i Skandinavia med sin blanding av dommedagsprofetier og frigjort seksualitet. 18 år gamle Håvard Lillethun fra Bergen var blant dem som lot seg forføre. Han ble et aktivt medlem av sekten, og misjonsvirksomheten skulle ta ham til India, Nepal og Thailand. I førti år levde Håvard og familien i tråd med sektens strenge regler. Samfunnet utenfor besto av fiender, og Guds barn var de utvalgte. Tvang, ydmykelse og manipulasjon var vanlige hersketeknikker, og sex ble brukt som virkemiddel i rekrutteringen av nye disipler. Etter omsider å ha brutt med sekten, skulle det ta Håvard mange år før han innså omfanget av manipuleringen han hadde vært utsatt for, og før han kunne begynne på veien tilbake til seg selv.

Min reise ut av en lukket sekt

Et Guds barn

Audun Myskja har fulgt mange mennesker gjennom den aller siste fasen av livet. Denne erfaringen har gitt ham en dypere forståelse av hva døden er og hva som skjer med kroppen når døden nærmer seg. Boken handler også om hva de pårørende kan gjøre. Myskja tar også opp de eksistensielle spørsmålene som døden konfronterer oss med. Finnes det et liv etter døden? Og hva er det egentlig som dør? Audun Myskja har blant annet skrevet bøkene "Finn din indre kraft" og " Mer enn mat".

Livet før og etter døden i et nytt lys

Kunsten å dø

Dette er ei bok om yoga, eller, slik var ho i alle fall tenkt. Solbadande i eigen suksess (Riket), og for ein gongs skuld lykkeleg komfortabel i livet, slik det artar seg på veg mot seksti, vil Carrère skrive ei lita oppbyggeleg bok om yoga og meditasjon. Men frå første side i den boka du no har gripe tak i, blir det heilt klart for lesaren at verken boka, eller livet, tok den retninga forfattaren såg for seg. Under ein yoga-retreat får Carrère opphaldet avbrote av terroren mot Charlie Hebdo, og han søkk ned i ein djup depresjon som endar i ein tilstand av mental ubalanse og eit opphald på sinnssjukehus. Der blir han behandla med elektrosjokkterapi. I tillegg raknar ekteskapet, og etter nokre månader finn me Carrère i Irak på jakt etter ein koran stenka i blodet til Saddam Hussein, før han prøver å finne att likevekta som skrivelærar, omgitt av unge båtflyktningar på den greske øya Leros. Dette er ei bok om éin manns ønske om å bli betre, og om å vere betre. Yoga er marinert i tvil, og kastar oss ut mot medvitets yttergrenser, der vi endeleg kan sjå tinga slik dei verkeleg er.

Yoga

Da Jay Shetty vinket farvel til en universitetsgrad og fristet lykken som munk i India, var familie og venner overbevist om at han hadde mislyktes. Tre år senere vendte han, pengelens og uten nevneverdige meritter på CVen, tilbake til familiens skjød i England. Vennene hadde i mellomtiden fått fete stillinger i verdensomspennende selskaper. Men med jobbene fulgte knappe tidsfrister, høye skuldre og faretruende stressnivå. Med erfaringene han hadde høstet som munk, begynte Shetty å veilede vennene i oppmerksomhetstrening, velvære og formål. I «Tenk som en munk» bruker Jay Shetty sin bakgrunn fra tiden i India. Gjennom enkle leksjoner viser han hvordan man kan bryte med negative tankemønstre, finne ro og åpne opp for sin egen kraft. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lær å slippe kontrollen og få det bedre her og nå

Tenk som en munk

I Min medisin forteller Gunhild Stordalen om de fem pilarene som holder henne oppe i hverdagen: Søvn, mat, trening, meditasjon og nærhet, og om den selvransakende reisen til det friske, gode livet hun lever i dag. Hun deler raust og personlig om den vinglete veien fra en tvangspreget og misforstått sunn livsstil, via livstruende sykdom, til sin nye helseforståelse. Mange av historiene har hun aldri fortalt tidligere. Gjennom Gunhilds beretning blir vi inspirert til å leve sunnere og mer i takt med naturen, tenke i større sammenhenger og bli uendelig mye snillere med oss selv - til beste både for oss og for verden. Gunhilds inntekter fra boka går uavkortet til stiftelsen EAT

Fem pilarer til bedre helse og et godt liv

Min medisin

Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

En familiesaga om drukkenskap

Pabbi

Strong female character

Shadow blir sluppet ut fra fengsel noen få dager etter at kona hans og hans beste venn har blitt drept i en unødvendig og tragisk bilulykke. Shadow har mistet hele grunnlaget for sin normale tilværelse, men får jobb hos en underlig mann som kaller seg Wednesday. Wednesday - egentlig guden Odin - tar ham med på en reise over det amerikanske kontinentet. De ser kjente steder fra andre synsvinkler, og skikkelsene de møter er et kapittel for seg. De er guder som har blitt med slaver og innvandrere fra alle tidsepoker over til det nye kontinentet. Nå er de gamle gudene truet av nye guder - gudene for motorveier, massemedier og teknologi, og Wednesday overbeviser Shadow om at en krig truer verden.

Amerikanske guder

Kvinnene i den moderne filosofien stilte konfronterende spørsmål, søkte dristige svar og leverte kompromissløse analyser. De tok for seg spørsmål om kanon, kjønn, rasisme, sosial urettferdighet, vår omgang med naturen - og, ikke minst, diskuterte de våre grunnleggende, menneskelige betingelser. Likevel er disse kvinnene skrevet ut av filosofihistorien, og dét i den grad at vi i dag knapt vet at de eksisterer. Kristin Gjesdal har børstet støv av arbeidene til elleve kvinner som ble utelatt da den moderne filosofihistorien ble skrevet. I Opprørerne: Et semester med kvinner i filosofien tar hun med seg leseren inn i seminarrommet. Sammen med en gruppe studenter reflekterer hun over arbeidene til filosofer som Germaine de Staël i revolusjonens Paris, Rosa Luxemburg i Berlin rundt århundreskiftet og Angela Davis i 1970-tallets USA. I sin samtid var disse kvinnene opprørere i filosofien. Deres tenkning er ikke mindre opprørsk - eller relevant - i dag.

Kvinner som endret filosofien

Opprørerne

«Ja, til livet-tross alt» baserer seg på tre forelesninger den østerrikske psykiateren Viktor Frankl (1905-1997) holdt i Wien bare elleve måneder etter at han ble løslatt fra nazistenes konsentrasjonsleirer. Det meste av Frankls virke kretset rundt menneskets vilje til å søke mening i livet. Foredragene tar opp temaene selvmordet, dødshjelp og håpet som ikke kan dø. Denne boken inneholder også et foredrag Frankl holdt i Oslo i 1966. Det sammenfalt med det gryende opprøret blant datidens unge, som startet i USA og siden beveget seg til andre steder i verden. Her behandler han ungdommens søken etter mening. Oversettelse og forord er ved Petter Normann Waage. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Ja, til livet - tross alt

Lignende bøker: