Boka er full av historier som vokser ut av teksten og som overskrider grenser språklig, mentalt og verdslig. Teksten forskyver tid og rom og identitet, og leseren må justere sin forståelsesplattform for ikke å miste fotfestet. Slik leder fortelleren leseren stadig dypere ned og rundt i menneskenes innerste kammer.

Straahlbox

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

Des Esseintes er siste ledd i en gammel adelsfamilie, oppdratt på en katolskinternatskole og har i årene før handlingen starter levd som en ekstremt selvbevisst og eksentrisk dandy. Han føler seg totalt overlegen på alle "vesentlige" punkter - religion, kunst, litteratur, smak og seksualitet, menalle muligheter er nå utprøvd og uttømt og han vil realisere en idealtilværelse isolert fra alt og alle, bare omringet av bøker, billedkunstog gjenstander som ennå ikke fyller ham med lede og forakt. Men tvilen, angsten og nervøsiteten kommer sakte men sikkert snikende; er det mulig å leve som en munk uten et åndelig fundament, en tro. Denne romanen er blitt en klassiker som representant for en dekadent litteratur, bl.a. ble den en nøkkeltekst for Oscar Wilde. Overs. og med etterord av Jan Olav Gatland.

Mot strømmen

Denne lyriske boka er formet som et brev fra en kvinnelig maler til en ukjent leser. Hun forvandler sine egne erfaringer til en universell poesi. Maleren snur talentet sitt vekk fra lerretet og malingen og forsøker å uttrykke seg med pennen, i en samling av tanker løst bundet sammen i et forsøk på å uttrykke en livsfilosofi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Agua viva

Nattens alvor blir intensivert når poeten med det knuste sovehjertet får Olav Nygards seng i hus. I forsøket på å høste av de oppmagasinerte visjonene i den over hundre år gamle sengebunnen, legger jeg'et ut på en nattlig oppdagelsesferd. Olav Nygards seng er en poetisk gjenerobring av den tredjedelen av livet vi tilbringer sovende, en nokturn diktsuite om drømmer, mareritt, insomni og søvnparalyse, og tretten omveltende netter i en gammel mesters seng.

Olav Nygards seng

I 'Et tilfluktssted i tiden' møter vi den gåtefulle flanøren Gaustine som åpner en «klinikk for fortiden» som tilbyr lovende behandling for pasienter med Alzheimer: hver etasje i klinikken representerer et tiår fra fortiden ned til minste detalj. Fortellerstemmen, Gaustines navnløse assistent, har som oppgave å samle skrot og skrap fra fortiden, alt fra 60-tallsmøbler, 40-talls jakkemerker og lukter av ettermiddagslyset. Men etter hvert som rommet blir mer og mer overbevisende begynner flere friske mennesker å oppsøke klinikken som et «tilfluktssted» for å flykte fra nåtidens grusomheter.

Et tilfluktssted i tiden

I denne romanen med Europa som spillefelt er alle karakterene knyttet til sin fortid på ulike måter. Fremtiden har ikke lenger noen plass. Vesten er grå og uproduktiv, og i Europa er historien det eneste som fremdeles betyr noe. Historien tiltrekker seg turisme, og det er dette som står i sentrum for fortellingen om Grand Hotel Europa, sammen med en tragisk kjærlighetshistorie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Grand Hotel Europa

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Elsa M. Anderson er på høyden av sin karriere som konsertpianist. Midtveis under en konsert i Wien gjør hun en feil i fremføringen av Rakhmaninovs pianokonsert nummer 2, og i stedet for å samle seg og starte på nytt, reiser hun seg og går av scenen. Hun opptrer aldri igjen. I tiden som følger må Elsa stå rakrygget i et enormt press fra omverdenen, venner og bekjente, som alle vil at hun skal begynne å spille igjen. Hun trekker seg tilbake og reiser til Athen, hvor hun begynner å jobbe som pianolærer. En dag, på et loppemarked, ser hun en fremmed kvinne som er nifst lik henne selv. Hun blir fascinert av et par mekaniske dansende hester, men fordi hun somler, kjøper den andre kvinnen hestene rett foran nesen hennes. Hun klarer siden verken å glemme hestene eller kvinnen. Når Elsa deretter reiser gjennom Europa og til Paris, er det med skyggen av den mystiske dobbeltgjengeren som følgesvenn. I letingen etter å gjenskape seg selv i en annens bilde, flykter hun både fra fortiden og talentet sitt.

Augustblå

Jeg-fortelleren ser på seg selv som den siste hallandsåsing. Og hallandsåsingene er en slekt utenom det vanlige. De er brautende, hissige, æresløse og selvsentrerte. Mens resten av slekta er assimilert i bygdas normalbefolkning, holder vår mann stand på småbruket sitt sammen med samboeren Maria. Han har gitt ut noen romaner som ble oppfattet som geniale av et fåtall mennesker. Men nå er han ferdig med romanskrivingen. Ute i bryggerhuset, der han har isolert seg, skriver han på en evig og intens tekstmasse som aldri skal publiseres. Ikke så lenge han er i live, i alle fall. Men han har en ekkel følelse av at det er noen som sniker seg rundt i teksten hans og retter på setninger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Identitet, første bok

Lignende bøker: