«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.

En måtte nok ha vært der

I denne bok forteller forfatteren historien om sin mor. Hun var en ressursperson, men så ble hun alvorlig kreftsyk og ble avhengig av uføretrygd for å overleve. Hun er så syk og har så store smerter at sønnen ser seg nødt til å kjøpe hasj til henne i skolegården. Dette er fortellingen om drømmer som ikke ble noe av, om en familie som går i oppløsning og om det å foreta en klassereise bratt nedover. Dette er en innsideskildring fra de uføretrygdede, en samfunnsgruppe som sjelden kommer til orde, men som ofte omtales. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mamma er trygda

Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. Korsgaard forteller med svart humor og så sterk empati med personene sine. Thomas Korsgaard er født i 1995, han har utgitt én novellesamling, som han mottok EUs litteraturpris for, og trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Hvis det skulle komme et menneske

"This is the way of life", sier Lucy. "The many things we do not know until it is too late." Lucy Barton er en fremgangsrik forfatter som bor i New York. Hun har to voksne døtre og har nylig blitt enke. Et tilfeldig møte fører til at hun og eksmannen William tar opp kontakten igjen. Gjennom mange år hadde de et av-og-på vennskap og var hverandres fortrolige. I boka får vi et tilbakeblikk på de første årene deres på høyskolen, døtrenes fødsler, den vonde slutten på ekteskapet deres og livene de så bygde opp igjen med andre. "Åh William!" handler om gleden og sorgen ved å se barna vokse opp og starte sin egen familie, om å oppdage familiehemmeligheter som endrer alt man trodde man visste om dem som står en nærmest, og den handler om måten mennesker lever og elsker på - mot alle odds.

Åh, William!

Alida og Asle er komne til Bjørgvin for å finne arbeid og ein stad å bu. Alida er gravid, men ingen vil gi henne og kjærasten rom. Med seg har dei minna om ei lykkelegare tid, då dei to møttest og straks skjønte at dei var meinte for kvarandre. Men vonde minne blandar seg også inn, og ekkoet frå bibelhistoria er sterkt heile vegen. Andvake skildrar kjærleiken mellom dei to unge.

Forteljing

Andvake

Ronja bor på Tøyen med faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul, og faren deres har mistet enda en jobb. Da må Melissa ut og lempe juletrær på juletreutsalget, Ronja må selge julenek og kranser, og faren må dra på puben Stargate. For dem blir julen en tid med våte votter, provisjonslønn og øl, men også en tid med tre vise menn, en stjerne og en skog. Ingvild H. Rishøi debuterte i 2007 med novellesamlingen “La stå”. Hun har blitt tildelt Bokbloggerprisen, Kritikerprisen og Brageprisen for “Vinternoveller” (2014). Omtalen er utarbeidet av BS.

En julefortelling

Stargate

Hugh «Shuggie» Bain er en elskverdig ung gutt som gjør sitt beste for å leve et normalt liv i Thatcher-æraens Glasgow. Shuggie bor i en kommunal bolig med moren og søsknene sine. Moren Agnes er Shuggies helt og store glede, men hun er på vei ned en farlig sti. Hun drømmer om et hus med en egen dør mens hun blar gjennom kataloger og bestiller hva som helst som kan lyse opp den grå hverdagen, og mye av trygdepengene, det eneste de har å leve av, går med til øl som hun gjemmer i håndvesker og tekopper. Hun bevarer stoltheten ved å ta vare på utseendet sitt, og sminken og de perlehvite falske tennene gir et inntrykk av en glamorøs og elegant dame. Men bak fasaden er alt på vei nedover. Shuggie gjør sitt beste for å passe inn, men alle har bestemt seg for at en gutt som ham bare er trøbbel. Agnes støtter ham så godt hun kan, men hun er i ferd med å ødelegge alle rundt seg, inkludert sin elskede Shuggie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Shuggie Bain

«Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen.» Annie Ernaux er tolv år gammel, og denne opplevelsen er med på å forme henne som menneske. Minnet om dette øyeblikket, da skammen får plass i bevisstheten og kroppen hennes, blir med henne resten av livet. I denne boken utforsker Annie Ernaux med stor kraft og innsikt hvor dype spor voldsomme minner kan sette. Med et skarpt og analytisk blikk ser hun på sin egen ungdomstid, da hun for alvor innså hvor knyttet skam er til klassetilhørighet, kjønn og familiebakgrunn - temaer som preger hele hennes forfatterskap. Annie Ernaux er vår tids viktigste franske forfatter, og de seneste årene har hun hatt et enormt gjennombrudd i Norge og internasjonalt. I 2022 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.

Skammen

Sidsel sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun stiller opp for datteren Em og barnebarnet sitt, men lever ellers et stille og rolig liv. Etter at Sidsel havner i en bilulykke, begynner hun å oppføre seg rart. Men hva betyr rart? Og hvem er Sidsel? Det vet hun ikke selv, og det vet ikke fortelleren heller. Fortelleren i denne romanen blander inn sine egne erfaringer, diskuterer og begynner om igjen, prøver å se Sidsel fra ulike kanter for å forstå livet hun har laget seg. Vi opplever henne slik hun kan fremstå for datteren, venninnen, fastlegen, vi får deler av livshistorien hennes, og vi følger henne gjennom noen forvirrede ensomme dager. For hvordan kan Sidsels historie fortelles uten at den omformes til å bli noe annet enn Sidsel selv opplever? "Jeg plystrer i den mørke vinden" er et vilt, dypt gripende og bevegelig portrett av en kvinne som var en bifigur i Skarangers forrige roman, "Emily forever".

Jeg plystrer i den mørke vinden

Tegneserieskaperen Yoshiharu Tsuge er født i 1937 i Tokyo, hvor han fremdeles bor. Han begynte å lage tegneserier i 1954, først og fremst innen utleietegneserieindustrien som var stor i Japan i etterkrigstiden. Tsuge ble etterhvert kjent for sine litterære, surrealistiske serier i magasinet Garo. På 70-tallet ble han mer og mer personlig og selvbiografisk, som toppet seg med mesterverket "En udugelig mann", utgitt i hefteform i 1985-1986. De skyggelagte tegningene blir beskrevet som vakre, og tekstene er ofte poetiske.

Neste
Bok

En udugelig mann

Lignende bøker: