I femti år, fra midten av 1960-tallet, kjørte Jose Henrique Bortulucis far Didi lastebil på kryss og tvers av Brasil. I lange perioder var han borte fra familien, og kroppen hans ble stadig mer nedslitt av en yrkesvei forbeholdt menn aller nederst på den økonomiske rangstigen. Fra sjåførsetet observerte Didi historien utspille seg, og han tok selv del i noen av landets største infrastrukturprosjekter, som den Trans-Amazoniske motorveien, gjennomført av militærdiktaturet og muliggjort ved brutal avskoging. Gjennom historien til en mann, sin far, forteller Bortoluci historien om et land. Han trekker linjer mellom farens kreftdiagnose og Brasils brutale kapitalisme, der tanken om vekst for enhver pris får ugjenkallelige konsekvenser for hele verden, og gransker avstanden klassesamfunnet har tvunget fram mellom seg og faren. Inspirert av, og sammenlignet med forfattere som Annie Ernaux, Svetlana Alexievich og Ocean Vuong, er Bortolucis debutbok en gripende, tankevekkende og mesterlig konstruert fortelling om arrene som dannes i både mennesker og landskaper.

Det som er mitt

«Togdrømmer» forteller historien om Robert Grainier, en jernbanearbeider i Amerikas vest på begynnelsen av 1900-tallet. Etter at kona og barnet hans dør i en stor skogbrann, sliter Grainier med å forstå denne fremmede, nye verden. Etter hvert som hans historie fortelles blir vi vitne til både hans personlige tap og de dramatiske endringene som forandrer Amerika i løpet av Grainiers levetid. Romanen spenner nesten over et århundre - den begynner med nybyggernes USA og ender med Elvis Presleys USA. Den handler om den amerikanske drømmen, og den handler om det amerikanske marerittet - som er prisen som ble betalt for å leve i sivilisasjonen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Togdrømmer

Ernest Hemingways gjennombruddsroman, som utkom første gang i 1926, handler om den fortapte generasjon amerikanere – de som mistet sin ungdom under første verdenskrig. På 1920-tallet møter Lady Brett Ashley og Jacob Barnes hverandre i Paris. De to tilhører en gruppe kunstnere, journalister og bohemer som tilsynelatende – men bare tilsynelatende – lever et sorgløst og muntert liv.

Og solen går sin gang

Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.

Å telle hjerteslag

Kva er menneskas plass i landskapet, og bland dei andre artane her på kloden? I desse dikta teiknar forfattaren opp bilete av menneske og natur i gjensidig påverknad, med bilete av skogsarbeid, gardsarbeid og familielivet slik det har vore gjennom lange tider. Lesaren møter også naturen i form av linerler, som reiser mellom Noregs gardstun og Egypts pyramidar, og eiketrær som har kara og frødd seg nordover gjennom Europa over fleire årtusenar. Sigmund Løvåsen har give ut fleire romanar, men dette er forfattarens fyrste diktsamling. Omtalen er utarbeidd av BS.

Dikt

Med øksene dei haustar inn

Ragnar Johansson blir født i 1932, et tidsskille i Sveriges historie. Det svenske sosialdemokratiet renner i årene hans, han tror på det og tar ansvar for det, fordi det løfter mennesket ut av mørket og inn i en moderne tid. Tidvis forakter Ragnar sin mor, Svea, der hun baker og rydder, sylter og safter, og representerer det fattige bondesamfunnet. Ragnar priser heller effektiviteten som kommer med vaskemaskin og hurtigmat. Når Ragnar selv får barn, oppdrar han dem i sitt tidsbilde, og i skisporet står han og sekunderer mens datteren Elsa jobber for å bli en av landets fremste skiløpere. Der moren Svea er en etterlevning fra forhistorisk tid, er Elsa håpet for framtiden. Men så oppdager Ragnar at verden rundt ham er i endring. Står hans storhetstid for fall? Lena Andersson mottok jublende kritikk for sine to bøker om den kjærlighetssyke Ester Nilsson. Nå er hun tilbake med sin sedvanlige skarpe penn, og med Sveas sønn leverer hun en morsom, klok og rørende generasjonsroman om de endringene som forener og skiller oss mennesker fra hverandre. Og om å våge å være sann mot seg selv. «Velformulert, humoristisk og skarp analyse om framveksten av den svenske velferdsstaten.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «[F]lott roman med stor overføringsverdi ... en bok om og for alle ... Gjennom tre generasjoner, mor, bestemor og husmor Svea med ektemann, vognmann Gunnar, lærersønnen og idrettstreneren Ragnar Johansson med forsikringsselskapsansatte frue og deres to barn, Erik og Elsa, skildrer Lena Andersson på eksemplarisk vis sosialdemokratiets vekst og fall ...» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Romanen er samfunnskritisk, morsom, vemodig og skremmende. For oss som en gang syntes alt det gode kom fra Sverige, men ikke visste hvorfor, er den fornøyelig og skjerpet folkeopplysning.» Anne Schäffer, Tara «Sveas sønn er ei god skildring av Folkhemmets vekst og fall.» Odd W. Surrén, Dag og Tid «Hennes språk er sobert, folkelig og rett fram ... Sveas sønn er en vakker roman om en tidsepoke. Konsentrert fortalt, nennsomt skildret som bare god skjønnlitteratur kan.» Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevegelse «Som Rettstridig forføyning er Sveas sønn en roman om ulykkelig kjærlighet, men denne gangen mellom foreldre og barn.» Svenska Dagbladet

Sveas sønn

“En kvinne" beskriver moren til Annie Ernaux, som også kom fra fattige kår. Forfatteren forsøker å skrive frem og fange den kvinnen moren en gang var, før hun fikk Alzheimers. Franske Annie Ernaux debuterte med romanen Les Armoires vides i 1974, og har siden gjort seg bemerket med sin presise og stilsikre penn. Hun vant i 2017 Marguerite Yourcenar-prisen for sitt virke som skribent og forfatter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Une femme

Året er 1901 og Stockholm er en by i endring. Mens de rike drømmer om større boliger, vakrere utsmykninger og det beste av tekniske nyvinninger - drømmer de fattige om mat til familien og en rimelig lønn å leve av. Det legendariske Grand Hôtel er en juvel i den svenske hovedstadens krone. Men hotellet er i økonomisk knipe, og de dresskledde herrene i styret har kommet fram til at de trenger en helt spesiell kvinnes talent for å redde hotellet: Wilhelmina Skogh. Hun eier en rekke fremgangsrike hotell langs de svenske jernbanene. Men hun er like fryktet som respektert som leder. Den unge Ottilia forlater den lille byen Rättvik, for å jobbe ved det myteomspunne hotellet. Sammen med flere andre kvinner må hun kjempe mot urettferdigheter og hindringer i en mannsdominert bransje. Kvinner forventes å ta seg av hjemmet - men hva er et hotell om ikke et hjem?

De fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel

Jeg har kolleger er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? Jeg har kolleger handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer – og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være. Olaug Nilssen om Jeg har kolleger: «Som pårørande les eg med hjartet i halsen, eg vil ikkje at denne flinke, men ufaglærte miljøarbeidaren skal slutte i jobben. Men sidan handlinga er lagt til korona, der slike som henne må gå på jobb uansett, til spredt applaus frå balkongane, og kraftige slag på visiret i smittevernsdrakta, så går det jo ikkje an å klandre henne for å ønske seg noko anna. Men eg tillet meg å misunne henne dei gode kollegaene, og å applaudere frå balkongen at omsorgsarbeidet får sin eigen roman.»

Jeg har kolleger

I 1985 var Hans Hamid Rasmussen en ung tømmerfløter med fotoapparat rundt halsen. Elva var både natur og industri, metafor og infrastruktur, en scene for små og store begivenheter som dette året utspilte seg for siste gang. Elva er et annet sted er en bildefortelling fra de siste årene med tømmerfløting på Glomma. Med utgangspunkt i et unikt bildemateriale har Rasmussen komponert en historie som bearbeider og dramatiserer minner fra arbeidet som fløter. Fotografiene er annotert av Rasmussen og akkompagneres av Per Pettersons erindringer fra et fløteskue ved Bingsfossen i 1960. Elva er et annet sted er den første boka i serien Verdenskunst - hverdagskunst, som utgis av Torpedo Press i samarbeid med Guttormsgaards arkiv og redigeres av Ellef Prestsæter.

Neste
Bok

Elva er et annet sted

Lignende bøker: