Sidsel sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun stiller opp for datteren Em og barnebarnet sitt, men lever ellers et stille og rolig liv. Etter at Sidsel havner i en bilulykke, begynner hun å oppføre seg rart. Men hva betyr rart? Og hvem er Sidsel? Det vet hun ikke selv, og det vet ikke fortelleren heller. Fortelleren i denne romanen blander inn sine egne erfaringer, diskuterer og begynner om igjen, prøver å se Sidsel fra ulike kanter for å forstå livet hun har laget seg. Vi opplever henne slik hun kan fremstå for datteren, venninnen, fastlegen, vi får deler av livshistorien hennes, og vi følger henne gjennom noen forvirrede ensomme dager. For hvordan kan Sidsels historie fortelles uten at den omformes til å bli noe annet enn Sidsel selv opplever? "Jeg plystrer i den mørke vinden" er et vilt, dypt gripende og bevegelig portrett av en kvinne som var en bifigur i Skarangers forrige roman, "Emily forever".

Jeg plystrer i den mørke vinden

Elin er ikke feig, hun er bare redd for mye. Hun er enslig og uføretrygdet og ser på seg selv som feilvare. Dagene slås i hjel med å se på dokusåper på tv. Ingen forventer eller krever noe av henne, og det er egentlig ganske behagelig. Da hun en dag bestemmer seg for å melde seg som besøksvenn for ensomme, endrer alt seg. Normal hverdag med økt beredskap er en roman om frihet og ansvar, takknemlighet og trass. Den handler om å ikke gi seg.

Normal hverdag med økt beredskap

I denne novellesamlingen møter vi den vordende faren Trygve, som har en tung og usikker lagerjobb. Vi møter Frank som fortsatt bor hjemme hos moren sin, og tre gamle venner som drar på hyttetur, men ender opp i ei grøft. Novellene i «Arbeidsnever» handler som folk som har falt utenfor. De som droppa ut av skolen, de som aldri fant noen å slå seg sammen med og de som ble forlatt. Alle sliter de med sitt: usikkerhet, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Dette er Jan Kristoffer Dales debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Noveller

Arbeidsnever

I «Senteret» møter vi en ung kvinne som nettopp har flyttet til Skien med sin lille datter. Hun har flyttet for å komme bort fra Oslo, bort fra han som ikke ville være far til barnet hennes. Dagene tilbringes på kjøpesenteret Herkules, hun besøker butikkene og de som jobber der, prøver å komme i kontakt med dem, samtidig som hun prøver å være mor til en datter hun ikke engang har klart å gi navn. Ifølge navneloven har man seks måneder på seg til å gi barnet sitt et navn. Man kan gjøre mye på seks måneder. «Senteret» er en alvorlig, men lun roman om ensomhet, fødselsdepresjon og om hvordan møter mellom mennesker kan foregå i vår tid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Senteret

Vil du vite hva kollegaene dine sier bak ryggen din? Møt Jolene. Hun er ikke veldig sosial, er deprimert og hater kollegaene sine. Takket være en alvorlig IT-feil har hun nettopp fått tilgang til alle epostene og meldingene deres. Hun vet at hun burde rapportere det til HR, men det er vanskelig å motstå ønsket om å vite hva de virkelig synes om henne. Da tilgangen hennes informerer henne om at selskapet snart kommer til å kvitte seg med overflødige ansatte, innser hun at hun kan bruke den nye kunnskapen sin til noe nyttig. Men desto mer hun finner ut om menneskene hun tilbringer mesteparten av tiden sin med, desto vanskeligere blir det å hate dem. Til slutt må Jolene bestemme seg for om hun kan fortsette å leve mellom linjene i eposter, eller om hun er klar for å oppleve verdenen hun har unngått så lenge.

I hope this finds you well

«Ny mann» er navnet man får når man ankommer fengselet. «Ny mann» sier medfangene når de strekker ut hånden for å hilse, og «ny mann» står det på teipremsene til matboksene i felleskjøleskapet. Men hva vil det si å bli en ny mann i skyldoppgjøret man har med seg selv og andre når soningen bak murene er over? Fortelleren i Per Marius Weidner-Olsens roman soner en kortere dom blant noen av landets tyngste kriminelle. Han skildrer frykten for å gå ut i luftegården, ydmykelsen i kroppsvisitasjonen og hvordan rutinene på godt og vondt blir det sonende menneskets nye mening. Og ikke minst skriver han om livet etter fengselet, om skam og verdighet, og hvordan skyld, anger og fortielse blir essensen i en ny måte å forstå seg selv på. Med et følsomt blikk for de minste nyansene i menneskesinnet og i møtene med de som står nærmest, skriver Weidner-Olsen frem et portrett av en mann som veksler mellom en grunnleggende ensomhet, og lengselen etter å overskride denne.

Ny mann

Mani er en ung mann som bor sammen med faren sin i en leilighet på Haugenstua. Han er nyutdannet økonom, og nå har han fått jobb i Oppvekstdepartementet. I Y-blokka i Regjeringskvartalet må han tilpasse seg en helt ny verdiskala. Mani skulle helst sett å komme seg inn i det private næringslivet, der pengene ligger. Ikke nok med at kjæresten og miljøet rundt ham ser ned på “offentlig sektor" - han tjener ikke godt heller. Allikevel blir han en stolt bidragsyter til det felles prosjektet Staten. Zeshan Shakar debuterte med “Tante Ulrikkes vei" i 2017. For denne boka mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris og Bokbloggerprisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gul bok

Den hyperaktuelle romanen De andres liv handler blant annet om den totalt dominerende reality-tv-sjangeren, ensomhet og om å være en deltaker i verden. Den gir en nådeløs beskrivelse av et samfunn hvor alle vil bli sett og hørt og der vi gjør alt for å bryte gjennom støyen. En kvinne har jobbet som logger på en reality-produksjon som aldri ble sent på TV. Nå isolerer hun seg hjemme og dyrker avhengigheten til sladreapper, avdankede kjendiser, damer som sier ja til brudekjoler, videoer ingen vil se og podkaster ingen vil høre, hele tiden mens regningsbunken vokser. Hun får en idé om å ta seg betalt for å se, laike og kommentere folks innlegg på sosiale medier, på YouTube og å høre på og gi tilbakemeldinger på deres podcaster, men denne ideen skal vise seg å sette anonymiteten hennes på spill.

De andres liv

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Utskudd

Margots liv blir snudd på hodet da hun havner på kant med en resultatorientert, ny rektor på skolen der hun arbeider. Som om det ikke var nok, forlater ektemannen henne for en yngre dame, og det betyr at Margot må flytte fra Majorstua til Groruddalen. Hun vet ikke helt hva hun går til, men det som er sikkert er at hun møter mennesker i Groruddalen som hun ellers aldri ville snakket med. Blant annet Vera, en aldrende kvinne med en hemmelighet på lur. Dette er hennes andre roman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Effekten av måneskinn på nyfallen snø

Lignende bøker: