Det har gått 75 år siden russiske soldater frigjorde Kirkenes. Nå er de tilbake. Norge er på randen av krig, NATO splittes av interne konflikter. En liten gruppe norske spesialsoldater er de eneste som kan forhindre den store katastrofen. Major Frank Halvorsen og løytnant Ida Vinterdal leder et oppdrag som er et siste, desperat forsøk på å unngå en væpnet konflikt mellom Norge og våre naboer i øst. Et oppdrag som direkte angår Vladimir Putin, og som de sannsynligvis ikke kommer levende fra. Omtalen er utarbeidet av BS.

Thriller

Hvit armada

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Andre del av Deborah Levys prisvinnende selvbiografiske verk. Levy er nå i 50-årene. Hun og mannen har gått fra hverandre, døtrene er på vei ut i verden og moren er døende. Selv leter hun desperat etter et sted å skrive og finner det til slutt – i et redskapsskur under et epletre i en venns hage. I presis og suggestiv prosa gjenskaper Levy seg selv fra fragmentene av det gamle livet, mens hun reflekterer over hva det vil si å være fri – som kunstner, som kvinne, som mor og som datter? Og hva er prisen for denne friheten? Med uanstrengt eleganse beveger Levy seg mellom fortid og nåtid, mellom små hverdagssituasjoner og skarpe observasjoner, og resultatet er et glitrende og gjennomtenkt portrett av livet som kvinne, mor og forfatter.

Livets omkostninger

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

Journalist og forfatter Hege Duckert skriver norgeshistorie med kvinner i sentrum. I løpet av de siste 150 årene har det skjedd omveltende endringer i norske kvinners liv. Likevel er det først og fremst menns historier som preger historiebøkene. “Norsk kvinnehistorie” kaster lys over ulike kvinners liv. Vi får møte kvinner som Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller som sto fremst i kampen for selvstendighet, kvinnerett og kvinnehelse. Men dette er også historien om kvinnelige helter få har hørt om tidligere, som for eksempel fabrikkarbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo som i 1889 streiket for bedre arbeidsvilkår. Boken inngår i “200-sider-serien” og er rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter

Norsk kvinnehistorie på 200 sider

"Jeg har kolleger" er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? "Jeg har kolleger" handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer - og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være.

Jeg har kolleger

Forestill deg en verden hvor mobilen er for stor for både hånden og lommen din, hvor legen din skriver ut en medisin som er feil for din kropp, hvor du har 47 % større sjanse for å bli alvorlig skadd i en bilulykke eller hvor de utallige arbeidstimene du legger ned hver uke ikke blir anerkjent eller verdsatt. Om noe av dette høres kjent ut så er det gode sjanser for at du er kvinne.. Gjennom eksempler fra hele verden synliggjør Caroline Criado Perez hvordan kvinner systematisk ignoreres og diskrimineres. Fra teknikk til naturkatastrofer, fra sexistisk snørydding til politikk og akademia - Usynlige kvinner er en kompromissløs analyse av alt vi ikke vet, og hvorfor vi ikke vet det. Bygget på hundrevis av studier og skrevet med energi, vidd og glitrende intelligens, er Usynlige kvinner en banebrytende avsløring av hvorfor vi lever i en verden designet for menn, en verden hvor vi er programmert til å se det mannlige kjønnet som standard og ignorere eller viske ut kvinnelig erfaring.

Hvordan mangel på data skaper en verden for menn

Usynlige kvinner

Da Carrie Soto avslutter tenniskarrieren er hun den beste spilleren verden har sett. Hun har knust alle rekorder og vunnet tjue Slam-titler, og hun ofret nesten alt for å komme dit. Seks år senere er hun en del av publikumet ved 1994 US Open som ser rekorden hennes bli slått av Nicki Chan, en vakker og brutal britisk spiller. I en alder av 37 bestemmer hun seg for å gjøre et comeback. Hun er fast bestemt på å vinne tilbake rekorden sin, og hun bli trent av faren i ett siste år, selv om hun blir kritisert av media og er eldre enn konkurrentene. Selv om det betyr at hun må svelge stoltheten og trene med mannen hun nesten åpnet hjertet sitt for: Bowie Hunter. I likhet med henne har han noe å bevise før han er villig til å gi opp spillet for godt.

Carrie Soto is back

Kadafi Zaman har som journalist for TV2 dekket noen av de viktigste nyhetssakene i inn- og utland de siste tjue årene. Han var i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan i kjølvannet av 11. september 2001. Han har rapportert fra naturkatastrofer, attentater, gjengkriminalitet og revolusjoner, og blitt fengslet under valgdekning i Pakistan. Zaman er født og oppvokst i Drammen, men hadde faren tatt et annet valg tidlig på 1970-tallet ville kanskje Kadafi levd som bonde i Punjab i dag. Dette er Zamans personlige beretning om sin bakgrunn og livets tilfeldigheter, og hvordan han, med sitt utgangspunkt i den norske og den pakistanske kulturen, får en særegen tilnærming til det han setter aller høyest: nyhetsformidling til det norske folk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Den norske drømmen

Lignende bøker: