Mer enn halvparten av landets unge tør ikke si hva de mener. De frykter å bli kansellert av aktivister som hevder at de kjemper for utsatte minoriteter. I realiteten mobber de enkeltmennesker til taushet og frarøver fellesskapet viktige debatter. Danby Choi peker ut dette som den autoritære kjernen i woke. Han mener den nye årvåkenheten truer viktige liberale prinsipper, særlig ytringsfriheten og rettssikkerheten, og viser hvordan veien til helvete dermed brolegges med gode intensjoner. Choi har også selv merket aktivistenes vrede. I Kanseller meg hvis du kan forteller han om den personlige bakgrunnen for sitt engasjement og om sin rolle i en rekke høyprofilerte saker, fra debatten etter Pride-terroren, via rettssaken mot den voldektsanklagde kulturprofilen til hans eget møte med rasisme i politiet. I dag kan Choi kalles landets mest «anti-woke» redaktør. Han har etablert seg som en profilert kritiker av kanselleringskultur og identitetspolitikk, er den suksessrike medieentreprenøren bak Subjekt og et stilikon for mange. Med denne boken ønsker han å gi unge voksne en språklig og idéhistorisk verktøykasse til bruk i kampen mot en skadelig samfunnsutvikling.

Mitt oppgjør med woke

Kanseller meg hvis du kan

Elwood Curtis bor sammen med sin bestemor i Sørstatene på begynnelsen av 1960-tallet. Han har holdt seg på den riktige siden av loven og skal snart begynne på det lokale college for fargede. Etter en uskyldig hendelse blir han dømt og sendt til Nickel-akademiet. Elwood er påvirket av Martin Luther King og tror på hans ord om at en svart mann er like mye verd som en hvit mann. Nickel-akademiet viser seg å være et skrekkens sted hvor de blir mishandlet og seksuelt utnyttet av de ansatte. Han prøver å holde på sine idealer og ikke hate. Vennen Turner synes Elwood er håpløst naiv. De blir begge ofre for Nickels groteske system og sammen tar de et valg som skal bli skjebnesvangre for dem begge. Omtalen er utarbeidet av BS.

En roman

Nickel-guttene

Dee Browns klassiker fra 1970 forteller historien om nedkjempingen av de amerikanske indianerstammene i perioden 1860-1890. Dokumentaren lar oss møte historiske personer både på amerikanske myndigheters og indianernes side, bl.a. general Custer, Geronimo, Red Cloud, Sitting Bull og Crazy Horse.

Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

På 1970-tallet kjempet Marta Breens mor for barnehageutbygging, selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet. Men hva skjer med dagens unge kvinner, spør Breen, er vår generasjon mer konservative enn våre foreldre? Det strikkes, bakes og pyntes over en lav sko, og sju av ti «synes det hadde vært fint å bli forsørget av en mann». Forfatteren bruker sin egen livshistorie når hun, ikke uten humor, diskuterer barnedyrkelse, rosa tyllkjoler, selvhevdende menn og 1950-tallslengsel.

Hele Norge baker ikke

Født feminist

Skjermene er overalt – i klasserommet, på bussen, rundt middagsbordet. Samtidig vet vi at barna leker mindre, leser færre bøker og har mindre tid til utforskning og læring. Maja Lunde roper et stort varsko om alt det barna mister når de tilbringer så mange timer av døgnet med en skjerm. Vi voksne lar det skje med begrunnelser som at teknologien har kommet for å bli. Hvordan kan vi tillate ukritisk skjermbruk når vi vet at det har så mange negative effekter? Hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen?

Hvordan teknologien tok over barndommen, og hva vi kan gjøre for å ta leken og livet tilbake

Skjerm barna

Journalist og forfatter Hege Duckert skriver norgeshistorie med kvinner i sentrum. I løpet av de siste 150 årene har det skjedd omveltende endringer i norske kvinners liv. Likevel er det først og fremst menns historier som preger historiebøkene. “Norsk kvinnehistorie” kaster lys over ulike kvinners liv. Vi får møte kvinner som Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller som sto fremst i kampen for selvstendighet, kvinnerett og kvinnehelse. Men dette er også historien om kvinnelige helter få har hørt om tidligere, som for eksempel fabrikkarbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo som i 1889 streiket for bedre arbeidsvilkår. Boken inngår i “200-sider-serien” og er rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter

Norsk kvinnehistorie på 200 sider

Strong female character

Første klasse - det året vi lærte bokstavene tar deg med på innsiden av klasserommet, og forteller om skolen, barna og den tilværelsen vi sender våre barn inn i som seksåringer.

Det året vi lærte bokstavene

Første klasse

Play nice

Tegneserieskaperen Igort fortsetter sin utforskning av det tidligere Sovjetunionen. I De russiske notatbøkene, som er skrevet i årene etter drapet på gravejournalisten Anna Politkovskaja i 2006, følger han videre i hennes fotspor. Med den samme utrettelige viljen til å stille spørsmål, forstå og fortelle, spør han: Hvordan ser Putins forkledde demokrati ut, et politisk system preget av vilkårlige arrestasjoner og drap på meningsmotstandere? Er det mulig å overse Politkovskaja og de andre drepte journalistene? Er det mulig å glemme de torturerte og massakrerte tsjetsjenere fra en krig som allerede virker så fjern? Gjennom å ivareta det menneskelige i møte med umenneskelige fakta, tegner Igort fram personene og historiene han møter underveis. Slik blir vi også kjent med de svakeste stemmene, stemmer som ikke vil forsvinne.

Neste
Bok

De russiske notatbøkene

Lignende bøker: