Sentralt i historien, tett vevd sammen med historien om byen Oslo og menneskene i den, står Maj Kristoffersen. Gjennom sitt engasjement i Røde Kors har hun utgjort Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna hennes Jesper og Stine har blitt voksne. Tidene forandrer seg, og verden går ikke lenger på skinner. Nye muligheter åpner seg, og gamle forsvinner. Dette er avslutningen på trilogien Byens spor. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor. 3. Skyggeboken

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

Det er ikke bare enkelt å være alenemor med to barn, særlig i etterkrigstiden. Dette er altså tilfellet for Maj Kristoffersen, bosatt på et Frogner som Christensen tegner opp i sin typiske koloritt, fra en tid som har forsvunnet inn i historien. Dette er fortellingen om en forgangen tid, om Maj og datteren Stine og sønnen Jesper. Vi får særlig innblikk i vennskapet mellom Jesper og slaktersønnen Jostein. Dette er annen bok i trilogien Byens spor - Lars Saabye Christensens historie om livet i Oslo etter 2. verdenskrig. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor. 2. Maj

Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Osagashimono wa toshokan made

Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkje lenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går. Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

Vi er brødrene Eikemo

Våren 1919 begynner Henny Godhusen på jordmorskole i Hamburg sammen med barndomsvenninnen Käthe. Jentene er bare 19 år gamle, men har allerede opplevd en verdenskrig. Nå er det endelig fred, og de lengter etter å kunne begynne å leve. Henny og Käthe blir raskt kjent med to andre unge kvinner: den velstående Ida og lærerinnen Lina. Til tross for ulikhetene mellom dem blir de fire kvinnene venninner, og i løpet av de neste tiårene deler de medgang og motgang. Personlige skjebneslag flettes sammen med omveltningene i verdenspolitikken, spesielt fremveksten av nazismen og den andre verdenskrig. Flere ganger blir vennskapet deres satt på harde prøver. Døtre av en ny tid er første bok i en trilogi om de fire kvinnene, deres barn og barnebarn, med Tysklands historie gjennom hele 1900-tallet som bakteppe. Omtalen er utarbeidet av BS.

Døtre av en ny tid

Det vokser et tre i Brooklyn er en av forrige århundres vakreste oppvekstromaner. Gjennom fortellingen om den gatesmarte ungjenta Francie Nolan og hennes arbeiderklassefamilie, portretteres et håpets og drømmenes New York. Med observant humor, glitrende skildringer og et fargerikt persongalleri, trer Brooklyn fram som en pulserende bydel, og verden som noe ganske annet enn den vi lever i i dag. Likevel treffer boken en nerve i oss alle, fordi den berører noen helt grunnleggende temaer: kjærlighet, klassereise, utopier og knuste drømmer. Dette er en bok man ikke forlater uberørt. Det vokser et tre i Brooklyn er basert på forfatter Betty Smiths egen oppvekst i New York. Den ble utgitt for første gang på norsk i 1946, samme år som filmversjonen av romanen mottok en Oscar. Den refereres stadig til i populærkulturen. «Et slør av sentimentalitet og nostalgi hviler over klassikeren Det vokser et tre i Brooklyn. En rørende bok full av fortvilelse og håp, romantikk og drømmer – og bøttevis med X-faktor.» Tom Egeland, VG «Det vokser et tre i Brooklyn er en av de beste bøkene jeg har lest i mitt liv.» Liv Gade, Bokinspirator Norli «En svært rørende roman, og en ærlig og ektefølt en. Den treffer selve kjernen i livet … Hvis du ikke leser Det vokser et tre i Brooklyn, vil du være én erfaring fattigere.» New York Times

Det vokser et tre i Brooklyn

Thea drømmer om å tjene så mye penger at hun en dag kan kjøpe tilbake familiebakeriet. En dag treffer hun igjen Amanda som hun delte lugar med under overfarten til Amerika. Sammen starter de to et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon. I «Bakeriet i Brooklyn» føres leserne 100 år tilbake til rikdom og fattigdom, og jazzen som fylte New Yorks dansesaler. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bakeriet i Brooklyn

Vi befinner oss på Oslo vest like etter andre verdenskrig. Her bor Ewald og Maj Kristoffersen sammen med sønnen Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får det prestisjefulle oppdraget å lage en kampanje til Oslos 900-årsjubileum, mens Maj er aktiv i Røde Kors. I dette episke verket blir leseren kjent med Oslo, gatene som binder byen sammen og menneskene som lever i dem. Med Ewald og Maj, slakteren, legen og hyggepianisten på Bristol. «Byens spor» er første bind i en planlagt trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Byens spor. 1. Ewald og Maj

Lignende bøker: