Det er ikke bare enkelt å være alenemor med to barn, særlig i etterkrigstiden. Dette er altså tilfellet for Maj Kristoffersen, bosatt på et Frogner som Christensen tegner opp i sin typiske koloritt, fra en tid som har forsvunnet inn i historien. Dette er fortellingen om en forgangen tid, om Maj og datteren Stine og sønnen Jesper. Vi får særlig innblikk i vennskapet mellom Jesper og slaktersønnen Jostein. Dette er annen bok i trilogien Byens spor - Lars Saabye Christensens historie om livet i Oslo etter 2. verdenskrig. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor. II. Maj

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

I begynnelsen var mødrene er en memoar-roman av Kjersti Ericsson. I flere av sine bøker har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, seinest i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I årets roman vendes blikket mot barndommen. Fram trer et tidsbilde fra femtitallet, med mødrene som prisme. Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Sentralt i historien, tett vevd sammen med historien om byen Oslo og menneskene i den, står Maj Kristoffersen. Gjennom sitt engasjement i Røde Kors har hun utgjort Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna hennes Jesper og Stine har blitt voksne. Tidene forandrer seg, og verden går ikke lenger på skinner. Nye muligheter åpner seg, og gamle forsvinner. Dette er avslutningen på trilogien Byens spor. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor. [Tredje bok]. Skyggeboken

«Det var galt av meg å kjøpe den skriveboken, svært galt. Men nå er det for sent å angre. Gjort er gjort.» En søndag formiddag gir Valeria Cossatti etter for en plutselig innskytelse, hun kjøper en svart skrivebok ute i et ærend for å kjøpe sigaretter til mannen. I all hemmelighet begynner Valeria å føre en dagbok, i stadig frykt for at resten av familien skal oppdage hennes nye besettelse. For hver dagbokinnføring borer hun dypere i sitt indre, og avdekker en sterk misnøye og trang til å gjøre opprør. Alba de Céspedes' Forbudt dagbok blir hyllet som en fengslende feministisk klassiker. En varm, gripende historie om familieliv i etterkrigstidens Roma og en kvinnes oppvåkning til sine innerste tanker og ønsker. Med etterord av Kristin Sørsdal, den prisvinnende oversetteren av Elena Ferrantes bøker til norsk.

Forbudt dagbok

Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.

Å telle hjerteslag

Handlingen spenner over fire generasjoner, og kronologisk åpner den fredsdagen 1945, da hovedpersonens mor, Vera, 19 år gammel, blir voldtatt på et tørkeloft i Kirkeveien. Resultatet av voldtekten er Fred, halvbroren. Den yngre broren heter Barnum, og er bokens hovedperson. Forholdet mellom disse brødrene er romanens kjerne. Storebroren er kompromissløs, hatefull, taus, med en gjennomgangsreplikk "Skal jeg drepe faren din for deg, Barnum". Barnum er liten av vekst, sky, engstelig, en kunstner. Store deler av romanen omhandler hans oppvekst. Geografisk spenner romanen fra Berlin til Nord-Norge, men sentrum ligger hele tiden i og rundt Kirkeveien i Oslo. Omtalen er utarbeidet av BS.

Halvbroren

I 1986 møter 19 år gamle Katarina ved en tilfeldighet en gift mann i Øst-Berlin. De neste årene klarer de ikke å holde seg unna hverandre. Hans er forfatter, mye eldre enn henne, har en nazist som far og har selv valgt å bo i DDR. På tross av ulikhetene er de stormende forelsket, og Hans trekker henne inn i et privilegert kunstnermiljø. Hans krever at Katharina skal gi seg fullstendig hen til ham, samtidig som han ikke er villig til å forplikte seg til henne. Han blir stadig mer kontrollerende og voldelig. Men verden er i endring, og når Berlinmuren faller og Katharina åpner seg for en jevnaldrende blir maktbalansen kullkastet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kairos.

Vi befinner oss på Oslo vest like etter andre verdenskrig. Her bor Ewald og Maj Kristoffersen sammen med sønnen Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får det prestisjefulle oppdraget å lage en kampanje til Oslos 900-årsjubileum, mens Maj er aktiv i Røde Kors. I dette episke verket blir leseren kjent med Oslo, gatene som binder byen sammen og menneskene som lever i dem. Med Ewald og Maj, slakteren, legen og hyggepianisten på Bristol. «Byens spor» er første bind i en planlagt trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Byens spor. [1]. Ewald og Maj

Lignende bøker: