Sentralt i historien, tett vevd sammen med historien om byen Oslo og menneskene i den, står Maj Kristoffersen. Gjennom sitt engasjement i Røde Kors har hun utgjort Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna hennes Jesper og Stine har blitt voksne. Tidene forandrer seg, og verden går ikke lenger på skinner. Nye muligheter åpner seg, og gamle forsvinner. Dette er avslutningen på trilogien Byens spor. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor. [Tredje bok]. Skyggeboken

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

Det er ikke bare enkelt å være alenemor med to barn, særlig i etterkrigstiden. Dette er altså tilfellet for Maj Kristoffersen, bosatt på et Frogner som Christensen tegner opp i sin typiske koloritt, fra en tid som har forsvunnet inn i historien. Dette er fortellingen om en forgangen tid, om Maj og datteren Stine og sønnen Jesper. Vi får særlig innblikk i vennskapet mellom Jesper og slaktersønnen Jostein. Dette er annen bok i trilogien Byens spor - Lars Saabye Christensens historie om livet i Oslo etter 2. verdenskrig. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor. II. Maj

Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Thea drømmer om å tjene så mye penger at hun en dag kan kjøpe tilbake familiebakeriet. En dag treffer hun igjen Amanda som hun delte lugar med under overfarten til Amerika. Sammen starter de to et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon. I «Bakeriet i Brooklyn» føres leserne 100 år tilbake til rikdom og fattigdom, og jazzen som fylte New Yorks dansesaler. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bakeriet i Brooklyn

Sami drømmer om å bli far, men det er ikke så enkelt uten en kvinne i livet. Han leter etter en mor til sine fremtidige barn, og kommer bort i et miljø han ikke ante at fantes – nemlig de urbane, perfeksjonistiske supermammaene. Når han også klarer å hisse på seg en lokal MC-klubb, blir livet alt annet enn enkelt. Heldigvis får han hjelp av Sini, en blogger med et perfekt instagram-liv. Med mørk humor gir romanen et treffende bilde av samtiden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ansiktsløft

Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkje lenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går. Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

Vi er brødrene Eikemo

«Det var galt av meg å kjøpe den skriveboken, svært galt. Men nå er det for sent å angre. Gjort er gjort.» En søndag formiddag gir Valeria Cossatti etter for en plutselig innskytelse, hun kjøper en svart skrivebok ute i et ærend for å kjøpe sigaretter til mannen. I all hemmelighet begynner Valeria å føre en dagbok, i stadig frykt for at resten av familien skal oppdage hennes nye besettelse. For hver dagbokinnføring borer hun dypere i sitt indre, og avdekker en sterk misnøye og trang til å gjøre opprør. Alba de Céspedes' Forbudt dagbok blir hyllet som en fengslende feministisk klassiker. En varm, gripende historie om familieliv i etterkrigstidens Roma og en kvinnes oppvåkning til sine innerste tanker og ønsker. Med etterord av Kristin Sørsdal, den prisvinnende oversetteren av Elena Ferrantes bøker til norsk.

Forbudt dagbok

Vi befinner oss på Oslo vest like etter andre verdenskrig. Her bor Ewald og Maj Kristoffersen sammen med sønnen Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får det prestisjefulle oppdraget å lage en kampanje til Oslos 900-årsjubileum, mens Maj er aktiv i Røde Kors. I dette episke verket blir leseren kjent med Oslo, gatene som binder byen sammen og menneskene som lever i dem. Med Ewald og Maj, slakteren, legen og hyggepianisten på Bristol. «Byens spor» er første bind i en planlagt trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Byens spor. [1]. Ewald og Maj

Lignende bøker: