Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark. Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne.

Etterklang

David har mista hugsen. I ei avisannonse med foto blir venner og kjende oppfordra til å skrive brev til han for å hjelpe han med å finne tilbake identiteten sin. Stefaren og ungdomsvenene Silje og Jon svarer på annonsen. Med breva får dei ein muligheit til å fortelje om sine eigne liv, samstundes med at dei sirklar inn David si historie. Forteljingane handlar om avgjerande val, feilslåtte ambisjonar og lengslar.

Innsirkling

Boken skildrer en barndom sammen med en far i den kvenske bygda Neiden i Øst-Finnmark, hvor faren spiser epler i underbuksa og vasker kopper og sokker i samme vann. De drar på fisketurer om natten. Samlivet mellom far og datter er fylt av glede, tilhørighet, fylleangst og flid. Barndom og voksenliv reflekterer hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neiden 1970

Det er mai, og Linnea skal konfirmeres. Bunaden henger klar til den store festen, men Linnea sykler hvileløst omkring etter en avvisning hun ikke kan håndtere. Hanne har gått ned så mye i vekt at folk i hjembygda ikke kjenner henne igjen. Hun kommer til niesens konfirmasjon med ny kjæreste og et voksende ubehag. Bård, Linneas far, har hele livet vært fast bestemt på å være en bedre mann enn faren sin. Men hva slags mann blir han nå som tingene har begynt å glippe? Bestefar Nils har alltid bare villet det beste. Og likevel ser det ikke ut til å bli godt nok. "Jeg er egentlig ikke sånn" er en roman om frykten for de andres blikk og lengselen etter å bli sett, og om det risikable i å slippe et annet menneske innpå seg.

Jeg er egentlig ikke sånn

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt bevinga ord om den medborgarlege samkjensla, under avdukinga av minnestøtta for stortingsmannen Christian Krohg. Minnestøtta sto framleis, men den medborgarlege samkjensla strevde under tunge kår. Det gryr til nasjonaldagsfeiring i bygda. Flagg vert heist, skjorter stroke. Syrinar er på nippet til å blomstre, og himmelen i ferd med å bli blå som ein undulat. Ut av husa stig folk, og alle skal dei feire. Éin er komen tilbake til heimbygda for å halde tale for dagen, ei har stålsett seg for pliktene som følgjer med vervet som leiar for 17. mai-komiteen. Ei skal snart reise langt vekk, ein annan forsøker å finne att ein plass han aldri eigentleg har høyrt til. "Gratulerer med dagen" er ei forteljing om nasjonalkjensle og mangel på slikt noko, og om ynsket om å høyre til - ein eller annan stad.

Gratulerer med dagen

Når klokkene i kapellet kimar i den vesle bygda på Vestlandet, er det sjeldan eit godt teikn. Den natta Bernhard Kråkvik forsvann frå heimen sin i 1957, slo klokkene høgt og lenge. Dagen etter oppdaga Karl Råde, kyrkjetenaren, at det var festa ei renneløkke til klokkereipet. Kven var det som festa ho der? Bernhard vart aldri funnen, men folk i bygda er sikker på at han vart drepen. Så blir dottera til Bernard borte i dei same traktene i 2009. Og igjen ringjer klokkene i kapellet. Nokre dagar tidlegare hadde ho vore på eit møte i pinserørsla. Kan det vere ein samanheng mellom forsvinninga og det at ho deltok på møtet? Boka tar føre seg ei utfordrande etterforsking, religion, fanatisme og tragiske familietilhøve. Forfattaren har tidlegare skrive bøker i ulike sjangrar. Han fekk strålande kritikkar for novellesamlinga "Berg brest" som kom ut i 2013. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ikkje ein sporv til jorda

De fem kvinnelige karakterene i boken var tenåringer da Berlinmuren falt, og opplevde at frihet erstattet reglene og restriksjonene de vokste opp med. Men friheten hadde uante konsekvenser - plutselig var valgmulighetene uendelige. Romanen beskriver de ulike kvinnenes utfordringer og opplevelser i det 21. århundre, og hvordan de håndterer sine roller som koner, mødre, døtre, søstre, venner og elskere. Daniela Krien er en tysk forfatter. Hun debuterte i 2011 med “En gang skal vi fortelle hverandre alt”. Dette er hennes andre roman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjærlighet i nødsfall

Tidligere standupkomiker Johannes Kaupang reiser tilbake til Skatøy for å begrave faren sin. Faren, en folkekjær lege, har hengt seg på sitt eget kontor. Johannes og faren har mange års uvennskap bak seg, og under forberedelsene til begravelsen dukker det opp brev som faren har skrevet om livet sitt på Skatøy. Johannes begynner å undersøke hva faren egentlig har drevet med, og hvem han var bak den ulastelige menneskevenn-fasaden. Han får etter hvert øye på en mann han ikke kjenner, og som er styrt av krefter han ikke vil vedkjenne seg. Samtidig nærmer bisettelsen seg. Johannes har et anstrengt forhold til både slekt og andre på øya, relasjoner som ikke blir enklere etter farens død. Johannes' åpenbaring er en roman om mennesker som veksler mellom å avvise og klamre seg til hverandre, og om det du burde ha visst og kanskje aldri får vite om dine nærmeste.

Johannes' åpenbaring

De tre barndomsvennene Tarjei, Trygve og Kristian verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av de tre vender tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Og hva med dem som er igjen? Hvordan påvirkes våre veivalg? Rammen rundt fortellingen er lokalsamfunnet ungguttene vokste opp i og som de reiser fra. Romanen gir stemme til to av guttene og til to av dem som står dem nær. To av kapitlene er på nynorsk. Helga Flatland ble tildelt Ungdommens kritikerpris 2010/2011 for denne romanen, som er hennes debut.

Neste
Bok

Bli hvis du kan, reis hvis du må

Lignende bøker: