Ada Jönsson blir født på Koster rundt 1880. Det finnes ingen fødselsattest. Hun er alene hjemme da moren føder lillebroren Leander og blør i hjel. Så spiller faren hånda hennes bort til en nordmann i et slag kort. Men på bryllupsreisen klarer Ada å rømme. Hun havner i Kristiania (Xiania), får seg jobb som vaskedame i et av Vaterlands mange gledeshus, der hun deler kjellerrom med den fattige legestudenten Nastinka. Hun lærer Ada å lese - og sammen starter de etter hvert en underjordisk, illegal virksomhet i byens mest livlige og lurvete strøk. Xiania 2. Ada er andre bok i den populære Xiania-serien.

Xiania. 2. Ada

I mars 1986 blir en 16-årig jente vitne til et mord på et motell i sørlige Sverige. Hun har dratt hjemmefra etter en grusom hendelse som ødela hennes familie: Søsteren som forsvant og til slutt ble funnet myrdet. Sanna Berling, nyutdannet politi, får sakene de andre kollegaene ikke vil ha. Og ettersom alle andre er opptatt av mordet på Olof Palme, blir det hun som må kjøre 16-åringen hjem til småbyen Augu i Småland. En ny tenåringsjente blir meldt savnet. Politiets generelle holdning er at det er frivillig, men Sanna er uenig. Hun fortsetter etterforskningen på egenhånd, og gjør urovekkende funn ved et gammelt nedlagt sykehus og ved de bunnløse sjøene i Augu. Selv om hun er helt overlatt til seg selv er hun fast bestemt på å finne ut av hva som har skjedd og om sakene om de unge jentene har en sammenheng.

Nattflygeren

Lapvona

I Kristiania i 1899 kjem det eit valdsamt krakk i aksje- og eigedomsmarknaden, og Anna mistar husposten sin når grosseraren ho tente for går konkurs. Ho får ta inn hos Pauline, som ho tidlegare jobba saman med på fabrikken på Grønland. No er dei begge arbeidslause, og dei bestemmer seg for å ta inn pleiebarn mot betaling. Men eit liv i fattigdom gjer at ein set seg sjølv først, og spedborna hamnar ofte i andre rekke, noko som får alvorlege følgjer. Men mellom ungane er det éi som Anna knyter eit spesielt band med; Vesla minner ho om det ho hadde før ho mista alt. Forteljinga er basert på ekte hendingar og personar. Aina Basso har tidlegare skrive fire romanar, og boka «Inn i elden» blei nominert til Brageprisen i 2012. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ungen

Radiovert Christine Steinmeyer mottar et brev fra en kvinne som sier hun vil ta sitt eget liv. Hun tror det er en dårlig spøk, men når en innringer til programmet hennes beskylder henne for å ikke ville hjelpe kvinnen, forstår hun at det er alvor. Snart skjer det en rekke vanskelige ting, og hun mister kontrollen over sitt eget liv. Samtidig mottar den sykemeldte kriminalbetjenten Martin Servaz en nøkkel til et hotellrom i posten. Rommet viser seg å være det samme som der en kunstner tok sitt eget liv et år tidligere. Noen ønsker å gi Servaz et oppdrag uten at hans overordnede får vite om det. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ikke slå av lyset

Sju år gamle Mari drømmer om at pappa skal komme å hente henne. Hun husker ham ikke, men har et bilde av faren på nattbordet. En dag kommer han, men ingenting blir slik hun hadde drømt om. Myriam H. Bjerkli har tidligere skrevet to barne- og ungdomsbøker. Med denne kriminalromanen debuterer hun for voksne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kriminalroman

Lille linerle

Foreldra døyr, og tvillingane Våle og Rind må flytte til besteforeldra. Besten er grufull, besta kraftlaus. I ura over garden deira bur ein svanger jerv. Ho kjenner raseriet vekse. Alt et er ein mørk og grensesprengjande roman om destruktive krefter, trolldom, hamskifte og hemn.

Alt et

"Sjur Gabriel" er den første boka i Amalie Skrams romansyklus om Hellemyrsfolket, påbegynt i 1887 og avsluttet i 1898. I "Sjur Gabriel" lærer vi den fattige sjøbygden, Hellemyren, å kjenne - steinknausene, myren, de svarte fjellene, hytten hvor Sjur Gabriel, Oline og barna bor. Vi opplever båtreisene til Bergen, smugene, brennevinssjappene, ordene som faller mellom mann og kone, foreldre og barn. Romanserien "Hellemyrsfolket" står i dag tilbake som et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur.

Sjur Gabriel

Rasende lys forteller historien om Norgeshistoriens største forræder sett fra innsiden av hans sinn. Romanen utforsker Henry Oliver Rinnans reise fra arbeiderklassegutt via bilselger, til Gestapos viktigste mann i Norge. Rinnan var infiltratøren som forrådte sitt land og sendte mer enn tusen nordmenn til konsentrasjonsleirene i Tyskland. Innenfor Gestapo bygget Rinnan opp en slagkraftig norsk enhet av unge menn og kvinner som brøt opp motstandsbevegelsen, avhørte, torturerte og drepte egne landsmenn for å fremme okkupasjonsmaktens kontroll over det norske folk. Med sin særegne evne til å borre i menneskets mørke, tegner Nikolaj Frobenius et portrett av en forræder – men også av en sjarmerende kremmer og familiefar som forsøker å begrunne sine valg i tilværelsen. Med bruk av fiksjonens muligheter, sirkler Frobenius inn en ondskap det er vanskelig å forklare rasjonelt. Når portrettet av Rinnan er ferdig tegnet, er han likevel ikke fullt ut forstått. Derfor er han også vanskelig å glemme.

En roman om Henry Rinnans framgang

Rasende lys

Den sengustavianske perioden er en yndet tid i svensk historieskrivning, men ikke alt var bedre før. Eksempelvis begynner denne historien da et arm- og benløst lik blir oppdages i søppelinnsjøen Fatburen i Sødermalm, der Stockholms befolkning kaster sitt avfall. I denne historiske krimromanen rulles mordgåten opp gjennom øynene til fire ulike fortellere. Blant annet den aldrende Cecil Winge, som trosser sin skrantende helse for å gjengjelde en gammel tjeneste og sier ja til å bistå Stockholmspolitiet. Fortellingen veksler hurtig fra borgerlig pomp og prakt til nedrig lidelse, i et Sverige ved terskelen til et moderne samfunn. Dette er forfatterens debut. Og ja – hans ekte navn. Romanen ble nominert til Årets bok da den utkom i Sverige. Omtalen e

Neste
Bok

1793

Lignende bøker: