Ada Jönsson blir født på Koster rundt 1880. Det finnes ingen fødselsattest. Hun er alene hjemme da moren føder lillebroren Leander og blør i hjel. Så spiller faren hånda hennes bort til en nordmann i et slag kort. Men på bryllupsreisen klarer Ada å rømme. Hun havner i Kristiania (Xiania), får seg jobb som vaskedame i et av Vaterlands mange gledeshus, der hun deler kjellerrom med den fattige legestudenten Nastinka. Hun lærer Ada å lese - og sammen starter de etter hvert en underjordisk, illegal virksomhet i byens mest livlige og lurvete strøk. Xiania 2. Ada er andre bok i den populære Xiania-serien.

Xiania. 2. Ada

Foreldra døyr, og tvillingane Våle og Rind må flytte til besteforeldra. Besten er grufull, besta kraftlaus. I ura over garden deira bur ein svanger jerv. Ho kjenner raseriet vekse. Alt et er ein mørk og grensesprengjande roman om destruktive krefter, trolldom, hamskifte og hemn.

Alt et

Åtte år gamle Daisy var utkledd som en liten tusenfryd da hun forsvant sporløst fra en fest. Men når politiet gransker bildene fra festen, er det ikke Daisy, men et annet lite barn, som løper rundt i blomsterdrakten. Var hun i det hele tatt på festen? Kriminalinspektør Adam Fawles blir satt på saken der ingenting er slik det først ser ut til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hjemmets lune rede

Den sengustavianske perioden er en yndet tid i svensk historieskrivning, men ikke alt var bedre før. Eksempelvis begynner denne historien da et arm- og benløst lik blir oppdages i søppelinnsjøen Fatburen i Sødermalm, der Stockholms befolkning kaster sitt avfall. I denne historiske krimromanen rulles mordgåten opp gjennom øynene til fire ulike fortellere. Blant annet den aldrende Cecil Winge, som trosser sin skrantende helse for å gjengjelde en gammel tjeneste og sier ja til å bistå Stockholmspolitiet. Fortellingen veksler hurtig fra borgerlig pomp og prakt til nedrig lidelse, i et Sverige ved terskelen til et moderne samfunn. Dette er forfatterens debut. Og ja – hans ekte navn. Romanen ble nominert til Årets bok da den utkom i Sverige. Omtalen e

1793

Valeria ender opp på gata i Cochabamba etter at faren dør og moren lar en voldelig mann flytte inn. Livet nederst på rangstigen i det bolivianske samfunnet er hardt, men Valeria mister aldri håpet om noe bedre. Alt hun ønsker seg er en seng å sove i, nok mat og litt verdighet. Selv slike enkle mål viser seg krevende å oppnå. Elefanter dør alene gir et innblikk i boliviansk kultur og hva det vil si å være prisgitt andres velvilje i en urettferdig verden. Forfatter Hanne Hellvik har bodd i Bolivia i tre år, der hun arbeidet med gateungdom. Boka er inspirert av virkelige hendelser.

Elefanter dør alene

En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove. Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete. «Røsker tak i deg. En oppvekstskildring uten sitt like i norsk litteratur. (...) Skildringen av hovedpersonens år som hjemløs rusmisbruker, og den fornedrende opplevelse av hele tiden å måtte tigge seg til et sted å sove for natten, glemmer jeg aldri. (...) Nikolai Torgersen skriver rett frem og konkret, samtidig som han fortløpende reflekterer over hva han forteller. Romanen er en slags folkelivsskildring fra et sosialt lag de aller færreste av oss noen gang kommer i kontakt med. (...) «Gater jeg har levd» er ingen perfekt eller flink bok. Men den røsker tak i deg, og du slipper ikke unna!» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 6) «Nikolai Torgersen kan mer enn å male. Debutboken hans er forbløffende god. Sjelden har jeg støtt på en så stødig debutantstemme. (...) Gater jeg har levd beviser at det er langt mer ved Torgersen enn en trist barndom. (...) maken til velformulert debutant skal man lete lenge etter. (...) Gater jeg har levd er en helt usedvanlig debut.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «... en knallsterk livsskildring. (...) En helt unik skildring av en oppvekst fylt av fattigdom, rus og hjemløshet i et stadig mer velstående Norge. (...) Jeg kan ikke huske å ha lest like intense skildringer av å flakke omkring i Oslo og søke tilflukt i rus for å glemme livet man lever.» Marius Wulfsberg, Dagbladet (Terningkast 5) «Hvitglødende memoarer fra kunstsensasjon. Nikolai Torgersen skriver rystende godt om sex, rus, psykiatri og en ekstremt traumatisk oppvekst. (...) Det finnes ingen sval avstand, alt brenner. Til tider er det så man mister pusten. (...) Til tross for all lidelsen, er «Gater jeg har levd» påfallende blottet for selvmedlidenhet. Nikolai Torgersen viser seg snarere som en skarp og perspektivrik analytiker, som både kan problematisere sin egen rolle som «leverandør for voyeurismen som skriker etter påfyll» - og løfte sin besynderlige livshistorie til et punkt hvor den avdekker noe sentralt om klasse, rang og samfunnsinstitusjoner i det nyliberale Norge.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Med distanse og tindrende klare setninger, fortalt fra hodet via kroppen, tenker han rundt kunst, om lojaliteten og kjærligheten til sine foreldre, filleproletariatet som ingen, som ikke har opplevd selv, forstår at finnes i rike Norge (...) Det unge talentet fra fattige kår, som beskriver en virkelighet de færreste lesere av litteratur har noen som helst erfaring med, forvalter en enorm kraft ved å fortelle sin virkelighet på helt egne vilkår.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Nikolai Torgersens debutbok er hudlaus, eg er mållaus. (...) Torgersen har eit rikt og nyansert, og liksom klokkeklart språk, som dreg lesaren inn, det er vanskeleg å legge boka frå seg. (...) Han skildrar det lågaste, det uslaste, på ein så open, uklanderleg litterær måte ... (...) Av og til er det fint å få språk for erfaringane. Takk. Med den briljante og usentimentale pennen til Torgersen blir Gater jeg har levd til ei stor, sterk og uunnverleg lesaroppleving.» Ingvild Bræin, Dag og Tid «Denne bokas styrke er at den omhandler et liv preget av fattigdom, rusproblemer og psykiske lidelser uten å bli sentimental. Det er til dels ganske drøye ting som beskrives, men fortellerstemmen kaver seg sjelden opp, det er mer som om den observerer alt utenfra og katalogiserer inventaret i den fattige hverdagens generelle elendighet.» Espen Grønlie, Bokvennen Litterær Avis «Han skildrer med et glødende nærvær en uvanlig tøff oppvekst, og senere et omflakkende og utrygt tidlig voksenliv, preget av omsorgssvikt, rus, fattigdom, kriminalitet og psykiske problemer. Det er brutalt, men blir aldri bittert, kanskje takket være Torgersens plutselige og spektakulære kommersielle gjennombrudd som billedkunstner. Den personlige beretningen, full av hårreisende episoder og hjerteskjærende detaljer, byr også på spiss analyse av det norske klassesamfunnet sett helt nedenfra.» Leif Bull, Dagens Næringsliv

Gater jeg har levd

En mørk kveld forsvinner den eldre og mektige forretningsmannen og millionæren Henry Herman, eier av leketøysforretninger over hele verden, sporløst. Et år senere erklærer tingrettsdommeren at Henry Herman har omkommet, til tross for at hans lik aldri har blitt funnet. Hans fem barn med ektefeller samles til en symbolsk gravferd og senere til et minnesamvær i det majestetiske barndomshjemmet. Når de får vite at arven består av en formue på 200 millioner kroner som er gjemt i det enorme herskapshuset, starter den kyniske og brutale jakten på rikdom. I mørket av husets lange korridorer og nedstøvede rom, skjuler det seg gamle og vonde hemmeligheter. Noen rører seg i kjelleren. De vet hvem han er, de frykter ham alle, men ingen tør å si hans navn. Lille julaften entrer elleve personer det beryktede barndomshjemmet. Kun en kommer levende ut derfra.

Henry Hermans arv : en mørk historie

Styggemannen

Det er i småbyene man finner de største hemmelighetene. Summer Ryan er en mønsterelev og et musikalsk talent i småbyen Grace, Alabama. Hun er et oppløftende innslag i en by som sliter i nedgangstider. Så forsvinner hun sporløst. Det var vanligvis tvillingsøsteren Rain som pleide å havne i trøbbel. Nå blander hun seg inn i leteaksjonen. Stemningen i byen var allerede anspent, og den nye forsvinningssaken gjør at politiet får fullt opp med å roe gemyttene. Jo nærmere Rain kommer sannheten, jo farligere blir det for henne. Og kanskje var ikke Summer bare en mønsterelev?

Alle de slemme jentene

Walter Henriksen tar med bikkja ut en tur for å dekke over gårsdagens fyll og dårlige samvittighet. Plutselig forsvinner hunden mellom trærne og han løper etter. Der oppdager han en liten jente som henger i et tre. Dinglende over bakken med skolesekken på ryggen, og en lapp rundt halsen hvor det står: Jeg reiser alene. Politietterforsker Holger Munch blir satt på saken, men skjønner raskt at han trenger hjelp. Men hans tidligere kollega Mia Krüger har solgt leiligheten og flyttet til en isolert øy i Trøndelag. Hun har sine egne grunner for det. Holger reiser nordover for å prøve å overtale henne til å ta turen til Oslo og tre inn i tjeneste igjen, uten å vite hvilket mareritt som vil møte dem. Forfatteren er debutant. Dette er første bok i en planlagt serie.

Det henger en engel alene i skogen

Eve Taggert bor i en liten by i den fattigste delen av Missouri. Hun og broren har vokst opp med en voldelig og alkoholisert mor, og Eve har bestemt seg for at hun skal gi sin datter en helt annen oppvekst. Men så dør datteren, og desperat av sorg bestemmer Eve seg for å finne ut sannheten om datterens død og om seg selv. Dette fører Eve tilbake til det mest skremmende stedet hun vet om – morens campingvogn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hjem til mørket

Lignende bøker: