Boka er en språkreise gjennom et sekstitalls europeiske språk. Her får vi bl.a. vite hvorfor en samtale på spansk lyder som en skuddveksling, hvordan finsk og ungarsk egentlig er i slekt og hvorfor islandsk er så erkekonservativt. Forfatteren ser også på hvorfor enkelte ord har blitt europeisk felleseie og forslår andre som kunne blitt det. Omtalen er utarbeidet av BS.

En språkreise gjennom Europa

Lingo

Fra Snorre via Hamsun og Vestly til Knausgård, Hjorth og Skaranger: Janne Drangsholt presenterer dem alle med vidd og finesse, så du med overbevisning kan gå ut i verden og briljere med din kunnskap og spissfindige lesninger av hele den norske litterære kanon fra 1200-tallet til 2024! Hvorfor snakker vi fremdeles om Undset og Vesaas? Hvorfor kunne ikke Trude Marstein ha skrevet Bokhandleren i Kabul? Og hva er egentlig poenget med Jon Fosse? I denne boken lærer du mens du ler, for sjelden har norsk litteraturhistorie og norske forfattere blitt tatt mer på kornet enn i denne tilgjengelige, gjennomillustrerte og enkle fremstillingen av våre mest berømte og skattede bøker.

66 norske klassikere du naturligvis har lest

Fra Snorre til Skaranger

For 100.000 år siden fantes det minst seks menneskearter på jorden. I dag er det bare en. Oss. Homo Sapiens. Hvordan lyktes vår art i kampen om dominans? Hvorfor gikk våre forfedre sammen for å danne byer og riker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner, menneskerettigheter, penger, bøker og lover? Og hvordan ble vi slaver av byråkrati, rutetider og forbrukersamfunn? I «Sapiens» tar Yuval Noah Harari for seg menneskehetens historie. Med sin kunnskap innen biologi, antropologi, paleontologi og økonomi, utforsker han hvordan strømningene i historien har formet samfunnet vårt, dyr og planter og selv vår personlighet. Har vi blitt lykkeligere gjennom historien, og kan vi noen gang frigjøre atferden vår fra våre forfedre? Omtalen er utarbeidet av BS.

En kort historie om menneskeheten

Sapiens

Det finnes dyr som har helt andre strategier for omsorg enn oss mennesker. Gjøken legger eggene sine i andre fuglers reir, og lurer andre til å fostre opp ungene for seg. Brunsulen lar barna drepe hverandre uten å legge seg imellom, og Gullhamsteren spiser rett og slett noen av sine egne unger hvis det blir for lite mat. Biolog Anna Blix gir oss i denne boken underholdende kunnskap om det brutale livet som foregår i dyreriket. Har du noen gang vært litt bekymra fordi ungene til vennene dine aldri spiser grønnsaker? Fordi nevøen din har fri skjermtid? Tenkt at foreldrene dine kunne gjort jobben med å være foreldre litt bedre? Har du dårlig samvittighet fordi du ikke orka å leke restaurant for tusende gang med fireåringen din en feriedag, eller fordi du har latt barne-tv ta over for høytlesning hver kveld, selv om alle sier at høytlesning er bedre for hjernen enn skjerm? Det finnes heldigvis (?) verre foreldre enn oss. Vi lurer ikke andre til å tro at ungene våre er deres, så vi slipper unna hele barneoppdragelsen. Vi lar ikke ungene våre vokse opp i levende lik. Barna våre spiser ikke bæsjen vår. Vi er ikke en art som dreper halvsøsknene eller søskenbarna til ungene våre, og vi gir stort sett ikke opp en hel ungeflokk bare fordi jobben blir litt slitsom. Det å la barna spise bare pasta mange dager på rad er tross alt ikke like ille som å spise sine egne unger.

Dyr som er verre foreldre enn deg

Inni kroppen finnes det 100 000 kilometer med blodårer. Blodet pumpes natt og dag rundt i hele kroppen for å forsyne cellene med oksygen og næringsstoffer. Lenge før det fantes utstyr til å utføre avansert forskning, har mennesker forsøkt å forklare blodets rolle og funksjon.Blod var en naturlig del av mange kulturer. Mennesker har ofret både hverandre og dyr gjennom blodige ritualer. Blod har blitt drukket, tappet fra kroppen og blitt forsøkt erstattet med de merkeligste substanser. Det har blitt utviklet dietter som skal matche blodtypen din og stoffer som endrer blodets sammensetning slik at prestasjonsevnen blir bedre. Men fortsatt har ingen klart å lage kunstig blod.Tykkere enn vann er en oppdagelsesreise i blodets verden, fra kroppen til vitenskapen og kulturhistorien. Hvordan fant vi ut av blodtrykk? Hvorfor har noen dyr blått blod? Og hvordan har vår fascinasjon for blod kommet til uttrykk i kulturen, myter og overtro?Katrine Lekang er mikrobiolog.

En historie om blodet i kroppen din

Tykkere enn vann

Barn av 70-tallet tenker på annet enn indianere når de hører ordet apache, de kan ennå kjenne lukten av stekt hvalbiff og har et uavklart forhold til Vibeke Sæther. De har minner om brune kombiskap og "Tordivelen flyr i skumringen". Barndom-serien består av fire bøker som vekker minner, assosiasjoner og stemninger fra førti år med oppvekst. Gjennom bilder, beskrivelser, sitater og lister gjengis en kollektiv opplevelse av ting og hendelser fra barndommen på 50-, 60-, 70- og 80-tallet: vanene, lekene, maten, idolene, moten, mediehverdagen og verdensforståelsen. Odd Børretzen introduserer hvert tiår. Per Sundnes og Kari Slaatsveen bidrar med personlige tidsbilder fra egen barndom i boken som dekker 70-tallet.

Barndom. 70-tallet

Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.

En biografi : om hvordan livet setter seg i hodet – og alt du kan gjøre for å ta styringen

Hjernen

Barndommens godteri er en nostalgibok om godteriets historie. Det er først og fremst godteri fra 1950 til 1980-tallet som blir omtalt. Flere norske kjendiser bidrar med sine godteriminner og boka er også spekket med utsagn fra folk i alle aldre som alle har et forhold til sin barndoms godteri. Så enten du hadde mandelstang eller big cat som favorittsjokolade kan du finne noe av interesse her!

Barndommens godteri

Det finnes en livsendrende kraft i nær-døden-opplevelser, og forfatter Maggie O’Farrell har mange slike. Boken skildrer 17 øyeblikk fra hennes eget liv: sykdommen som gjorde henne sengeliggende som barn, en livsfarlig hendelse i tenårene, et møte med en fuglekikker ved et avsidesliggende tjern, og ikke minst, kampen for å beskytte en kronisk syk datter fra døden. Bokens 17 kapitler har titler som henspiller på den utsatte kroppsdelen i det enkelte kapittel. Forfatterens prosa beskrives som stram og ladet med tilbakeholdte følelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Vin møter poesi

Lignende bøker: