Boka er en språkreise gjennom et sekstitalls europeiske språk. Her får vi bl.a. vite hvorfor en samtale på spansk lyder som en skuddveksling, hvordan finsk og ungarsk egentlig er i slekt og hvorfor islandsk er så erkekonservativt. Forfatteren ser også på hvorfor enkelte ord har blitt europeisk felleseie og forslår andre som kunne blitt det. Omtalen er utarbeidet av BS.

En språkreise gjennom Europa

Lingo

Fra Snorre via Hamsun og Vestly til Knausgård, Hjorth og Skaranger: Janne Drangsholt presenterer dem alle med vidd og finesse, så du med overbevisning kan gå ut i verden og briljere med din kunnskap og spissfindige lesninger av hele den norske litterære kanon fra 1200-tallet til 2024! Hvorfor snakker vi fremdeles om Undset og Vesaas? Hvorfor kunne ikke Trude Marstein ha skrevet Bokhandleren i Kabul? Og hva er egentlig poenget med Jon Fosse? I denne boken lærer du mens du ler, for sjelden har norsk litteraturhistorie og norske forfattere blitt tatt mer på kornet enn i denne tilgjengelige, gjennomillustrerte og enkle fremstillingen av våre mest berømte og skattede bøker.

66 norske klassikere du naturligvis har lest

Fra Snorre til Skaranger

Det var ingen som telte kalorier eller karbohydrater. Og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten.

Hva og når skal vi spise?

Det finnes dyr som har helt andre strategier for omsorg enn oss mennesker. Gjøken legger eggene sine i andre fuglers reir, og lurer andre til å fostre opp ungene for seg. Brunsulen lar barna drepe hverandre uten å legge seg imellom, og Gullhamsteren spiser rett og slett noen av sine egne unger hvis det blir for lite mat. Biolog Anna Blix gir oss i denne boken underholdende kunnskap om det brutale livet som foregår i dyreriket. Har du noen gang vært litt bekymra fordi ungene til vennene dine aldri spiser grønnsaker? Fordi nevøen din har fri skjermtid? Tenkt at foreldrene dine kunne gjort jobben med å være foreldre litt bedre? Har du dårlig samvittighet fordi du ikke orka å leke restaurant for tusende gang med fireåringen din en feriedag, eller fordi du har latt barne-tv ta over for høytlesning hver kveld, selv om alle sier at høytlesning er bedre for hjernen enn skjerm? Det finnes heldigvis (?) verre foreldre enn oss. Vi lurer ikke andre til å tro at ungene våre er deres, så vi slipper unna hele barneoppdragelsen. Vi lar ikke ungene våre vokse opp i levende lik. Barna våre spiser ikke bæsjen vår. Vi er ikke en art som dreper halvsøsknene eller søskenbarna til ungene våre, og vi gir stort sett ikke opp en hel ungeflokk bare fordi jobben blir litt slitsom. Det å la barna spise bare pasta mange dager på rad er tross alt ikke like ille som å spise sine egne unger.

Dyr som er verre foreldre enn deg

The book of the earthworm

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

For 100.000 år siden fantes det minst seks menneskearter på jorden. I dag er det bare en. Oss. Homo Sapiens. Hvordan lyktes vår art i kampen om dominans? Hvorfor gikk våre forfedre sammen for å danne byer og riker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner, menneskerettigheter, penger, bøker og lover? Og hvordan ble vi slaver av byråkrati, rutetider og forbrukersamfunn? I «Sapiens» tar Yuval Noah Harari for seg menneskehetens historie. Med sin kunnskap innen biologi, antropologi, paleontologi og økonomi, utforsker han hvordan strømningene i historien har formet samfunnet vårt, dyr og planter og selv vår personlighet. Har vi blitt lykkeligere gjennom historien, og kan vi noen gang frigjøre atferden vår fra våre forfedre? Omtalen er utarbeidet av BS.

En kort historie om menneskeheten

Sapiens

Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.

En biografi : om hvordan livet setter seg i hodet – og alt du kan gjøre for å ta styringen

Hjernen

Vin møter poesi

Inni kroppen finnes det 100 000 kilometer med blodårer. Blodet pumpes natt og dag rundt i hele kroppen for å forsyne cellene med oksygen og næringsstoffer. Lenge før det fantes utstyr til å utføre avansert forskning, har mennesker forsøkt å forklare blodets rolle og funksjon.Blod var en naturlig del av mange kulturer. Mennesker har ofret både hverandre og dyr gjennom blodige ritualer. Blod har blitt drukket, tappet fra kroppen og blitt forsøkt erstattet med de merkeligste substanser. Det har blitt utviklet dietter som skal matche blodtypen din og stoffer som endrer blodets sammensetning slik at prestasjonsevnen blir bedre. Men fortsatt har ingen klart å lage kunstig blod.Tykkere enn vann er en oppdagelsesreise i blodets verden, fra kroppen til vitenskapen og kulturhistorien. Hvordan fant vi ut av blodtrykk? Hvorfor har noen dyr blått blod? Og hvordan har vår fascinasjon for blod kommet til uttrykk i kulturen, myter og overtro?Katrine Lekang er mikrobiolog.

Neste
Bok

Tykkere enn vann

Lignende bøker: