Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

I denne diktsamlingen tematiseres nærhet og distanse, gjennom dikotomier som oppstår i språket og i ønsket om et fellesskap. Hvor frie er vi når vi trer inn i språkets hus, og når vi velger veiene i livene våre? Hvordan balansere frihetstrang og nærhet? Diktene forankres i det lyriske jeg-ets erfaring av å være i verden, men skildringene av virkeligheten peker ut en lengsel mot noe annet, et sted som gjennom konfrontasjon kan oppstå for å romme lidenskap og ærlighet. Kathrine Heiberg har bakgrunn fra Skrivekunstakademiet i Hordaland og som kritiker i Klassekampens bokmagasin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det gule bladet, den svarte pupillen

Et skihopp varer i tre sekunder. Et haikudikt er på tre linjer. Endre Ruset har skrevet dikt inspirert av haiku og skihopperen Noriaki Kasai, som kommer fra Japan. Omtalen er utarbeidet BS.

Noriaki

«Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Året er 2010. Og forlaget har nettopp gitt ut samlinga "Stilleben". Redaktørteksten over kunne like gjerne ha vore nytta som vaskesetel til årets lune og nære samling "Resten av kvelden". Å skrive så mykje som mulig. På minst mulig plass. Gjennom godt over trehundre tekstsider syner forfattaren i denne samlinga fram for for deg det eine litterære lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke, poetiske fotografi, slik vi kjenner dei att frå tidlegare bøker. Over snart tre tiår har poesien til Hauge vore å finne ikkje berre i boksidene, men også ei rekke stadar i det offentlege rommet. Slik vil du heilt sikkert ha lese ein eller fleire av tekstane hans; Bak på bussar og i trikken. På t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer, i hotellrom og på Instagram. I dagsturhytter og i skulpturar. På postkort og i lærebøker i skulen. Eit lite utval av desse tekstane har også fått plass i "Resten av kvelden".

Resten av kvelden

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

Etter farens død reiser Tove til barndomshjemmet for å rydde. Helt uventet treffer hun Glenn, som hun ikke har sett siden året da alt ble ødelagt. Tove var tretten år den våren bestevennen Mia døde og moren til Tove reiste sin vei. Det var varmt i lufta, de to jentene kunne bade i elva og syklet sammen overalt. Men samtidig var Mia på vei mot noe som Tove ikke hadde tilgang til. Hun fikk med seg så mye av det de voksne gjorde. Og hun begynte å følge etter den nitten år gamle svømmeinstruktøren Glenn. Den siste kvelden forlot Mia festen alene. Hva hendte egentlig den natten? «Etter det kom sommeren» er en roman om hemmeligheter og fordekte hendelser, satt til en svensk småby på åttitallet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Etter det kom sommeren

I "Usynlig blekk" skriver nobelprisvinneren Patrick Modiano blant annet om forholdet mellom skrift og glemsel. Romanen handler om hvor mye minnene har å si for oss, og om hvor viktig det er å forstå sin egen historie. Jean Eyben jobbet hos en privatdetektiv i Paris da han var i tyveårene. Mange år senere er det fortsatt én av sakene han ikke klarer å glemme. Noëlle Lefebvre forsvant sporløst den gangen, og hun ble ikke funnet igjen. Da han møter igjen en venn fra ungdomstiden, slår det ham plutselig at Nöelle faktisk kom fra en landsby rett i nærheten av der han selv vokste opp. Omtalen er utarbeidet av BS.

Usynlig blekk

Hva skjer med oss når vi befinner oss tett inntil døden? Gjennom tre ulike stemmer, skildrer denne diktsamlingen møter med egen eller andres død – enten døden eksisterer som en mulighet, som et løfte om noe som kommer, eller et faktum som har funnet sted. Dødens nærhet, og opplevelsen av tid som noe tøyelig og subjektivt, gir en ny klarhet hos de tre jeg-ene som taler: en kreftpasient, en dement, og et ungt menneske som arrangerer begravelse for en slektning hun aldri kjente. Dette er Helene Imislunds debut. Omtalen er utarbeidet av BS.

Spredte døtre

Søstrene Martha og Ella er i begynnelsen av 20-åra. Det er vinter, og de har bestemt seg for å tilbringe noen uker på et rolig høyfjellshotell. Martha har nettopp blitt skrevet ut fra et nervesanatorium. I Ellas ord fortelles historien om et søskenforhold der gamle konflikter, nesten umerkelig, har drevet dem lengre og lengre bort fra tilliten som en gang forbandt dem. I Høvrings skarpe, upretensiøse og billedrike språk får leseren en beretning om intens kjærlighet, uvisshet og sjalusi - og om følelseslivets mange irrganger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født

Michael Konupek, f. 1948 i Praha, og bosatt i Oslo siden 1977. Han debuterte med romanen Böhmerland 600 cc i 1987. Senere fulgte «I sin tid» (1993) som ble en klassiker innen norsk eksillitteratur. Hans tredje roman «Rutenia» kom i 2013. Dette er hans andre diktsamling.

Neste
Bok

Ugress & omstendigheter

Lignende bøker: