Rorgen sitter i varetekt igjen. Han har sittet inne mange ganger, og kjenner igjen veggene og menneskene rundt seg. Men denne gangen vil han fortelle sin historie og gi sin forklaring. “Korrektur av et sorgens kapittel" ønsker å gi en stemme til innsatte og utstøtte som vanligvis ikke blir hørt eller trodd, og forfatteren skriver om straffedømte med humor og selvinnsikt. Eivind Riise Hauge er fra Bergen og debuterte i 2010 med novellesamlingen “Victor Tukmakovs siste vinter". Omtalen er utarbeidet av BS.

Korrektur av et sorgens kapittel

Karsten er en guttunge som ser alt og går inn i stort og smått med lik intensitet. Han ser legefaren og lærermoren, lillesøsterens hengende bleierumpe, naboguttene som triller kampestein i den bratte røysa og sender ham trusselbrev. Selv mener Karsten bestemt at han står midt i en mordgåte, at en mannekeng har blitt drept, og at han må påta etterforskningsjobben. En dag kommer faren til Karsten og forteller at de to skal reise bort. Bagen er pakket, nå gjenstår det bare å ta farvel med barndomshjemmet. Alt blir satt i bevegelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bergverket

En mann går av toget på et lite sted på Østlandet. Han flytter inn i et leid hus, får seg jobb på gamlehjemmet og prøver ellers å gjøre minst mulig av seg. Det er ikke lett på et sted der alle kjenner alle, men etter hvert rusler dagene avgårde, et vanlig liv i en vanlig jobb på et vanlig sted. Og snart får bygda uansett andre ting enn nykommeren å tenke på. En kvinne forsvinner, og alle engasjerer seg i letingen. Samtidig får den anonyme innflytteren stadig hyppigere flashbacks fra livet han har forlatt, og spørsmålet stiger stadig tydeligere frem: Er det mulig å flykte fra seg selv?

Jeg er ingen

Slike som Lorden. Dei sprengjer seg inn i meg og eg sprengjer meg inn i dei. Det står eit gammalt Lordeslott oppe ved Lindevatnet og skodar ut over landskapet. Ein hustrig vinter er kommen til den vesle bygda, og ein morgon ligg det ei ung jente i snøen. Det er den lokale barnestjerna, Ellen Sofie Bestandig. Formannen i historielaget, Jon Magne Moi, er overtydd om at han veit kva som har gått føre seg. Og Lorden kjem nærmare. Dette er den tredje nynorskromanen frå Tore Renberg etter Du er så lys og Tollak til Ingeborg. Mørkt lysande og full av vrimlande menneskeliv.

Lorden

Tormod Blystad bor i et selvbygd hus med kona Siv og barna Alf og Helene i ei bygd tre timer fra hovedstaden. Han og Siv har holdt sammen siden ungdomsskolen. Tormod har utviklet seg til en trygg og pålitelig mann som bryr seg om familien sin. For å dekke et tomrom i tilværelsen kommer hunden Snusken til familien på Råstad. En kveld går Tormod til verkstedet sitt og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen, og dermed utfordrer han krefter han ikke aner rekkevidden av. Dette er en familie- og bygdelivsfortelling som blander eventyr,horror, mytologi og sciencefiction. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi er fem

Jeg dro ned til bror er debuten til svenske Karin Smirnoff. Her er et samtidsdrama fra en ødslig svensk landsbygd. Det handler om livet. Om kjærligheten, volden, det som er vakkert og det som er gått i stykker. Det handler om det aller vanskeligste: tilgivelse. Jana og Bror er tvillinger. Moderen ligger ufør på sykehjemmet etter et slag og faderen er død. Men når Jana drar ned til Bror som er i ferd med å gå under i en kjærlighetssorg som ikke skulle vært, vekkes minnene om livet i skyggen av den truende faderen til livet. Med en uovertruffen humor, ømhet og råskap lar Smirnoff oss oppleve selve livet i sitt helt særegne og betagende språk. Romanen ble nominert til den høythengende August-prisen da den kom ut i Sverige.

Jeg dro ned til bror

Ti år gamle Jas vokser opp i en strengt religiøs bondefamilie i Nederland. Når hun mistenker at faren har slaktet favorittkaninen hennes, ber hun til gud om at han skal ta storebroren i stedet, noe som får katastrofale følger. Marieke Lucas Rijenvelds debutroman er et intenst, lyrisk og rått portrett av en familie som er ødelagt av sorg. Romanen vant International Booker Prize høsten 2020. Oversatt fra nederlandsk av Hedda Vormeland. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kveldens ubehag

Dette er fjerde roman i serien som startet med “Lofotveggen” i 2017. Romanene kan leses hver for seg, men alle har fragmenter fra forfatterens liv som en rød tråd. Stig Aasvik skriver ut en lang, indre bevissthetsstrøm, der hendelser fra forfatterens liv veves sammen med humor, alvor og eksistensielle problemstillinger. “Tøyenparken” er en kompleks, mørk og følsom roman. Forfatteren ble tildelt Vestfold Litteraturpris i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tøyenparken

Vi vil ikke ha barn, sier jeg. Det blir veldig stille i rommet, og jeg må utfylle. Vi har snakka om dette siden vi møttes, at vi ikke skal ha barn, men vi er her for å finne noen gode løsninger, sier jeg, og kjenner umiddelbart hvordan dette ulne språket fester seg klamt i ganen min. Jeg har alltid foraktet det upresise språket og folkene som bruker det, men nå er jeg der selv. Tiril snur seg og ser på meg, med et blikk jeg ikke greier å tolke. Det er noe nærmest forskrekket over henne, det er som om hun kikker opp på meg fra bunnen av et djupt hull. I et overraskende spill mellom humor og alvor sprenger novellene i denne samlinga grensene for virkeligheten. Her finnes bisarre situasjoner og steile individer som tvinges til å ta uventede valg. Novellene er merket av Mikkel Bugges helt særegne evne til å utvide sjangeren. Karakterene lengter etter tilhørighet i en vaklende verden der genteknologi, menneskekloning, selvhevdelse og etterlikning gjør det stadig mer krevende å finne et selv.

Noveller

En forbløffende etterligning

Denne boka inneheld forteljingane "Og så kan hunden komme" og "Lines hår". Ein mann vil ta livet av ein sambygding etter han har drepe hunden hans. Han finn fram høygaffelen. Ein gut skjemmest over faren når dei går på butikken saman, så får han vite at faren skal flytte.
Detter er ei bok skriven på Fosses særeigne suggererande og rytmiske vis. Her er driv, drama og galskap, men også kjærleik og vemod.

Neste
Bok

To forteljingar

Lignende bøker: