Tolv forskjellige kvinner forteller sin historie i “Jenter, kvinne, annet". Stemmene deres er ulike, men felles for dem er at de alle er på leting etter noe. Det være seg en felles fortid, en meningsfylt fremtid eller noen å elske. Det å bli sett av en mor eller far, finne tilhørighet - eller bare finne et glimt av håp. Til sammen blir de tolv stemmene til en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp som gir oss et nytt bilde av England. Boka vant en rekke priser da den kom ut, den ble anbefalt av Barack Obama og vant Bookerprisen i 2019. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jente, kvinne, annet

Det er jul og tid for å slappe av, men ikke hvis du er medlem i Torsdagsmordklubben. 2. juledag blir en farlig pakke smuglet inn over den engelske kysten. Så forsvinner den plutselig sporløst, og kaos bryter løs. Det dukker opp mange lik - inkludert noen som stod Torsdagsmordklubben nær - og våre venner står overfor en tilsynelatende umulig jakt og deres dødeligste motstander så langt. Mens klokken tikker ned og en morder vender nesen mot Cooper's Chase, må Elizabeth, Joyce, Ron og Ibrahim bruke all sin kløkt for å overliste morderen. Men har de brukt opp flaksen sin? Og hvem er den neste djevelen som må dø?

Den siste djevelen må dø

Det er en helt vanlig torsdag, men trøbbel er aldri langt unna når de fire hobbydetektivene i Torsdagsmordklubben - Joyce, Ibrahim, Ron og Elizabeth - møtes i all hemmelighet for å løse mordsaker. Denne gangen etterforsker de mordet på Bethany Waites, en TV-reporter som var på sporet av en enorm momssvindel, da bilen hennes forsvant utfor en klippe i nattens mulm og mørke. Liket ble aldri funnet, og momssvindelpengene er sporløst forsvunnet. Men så dukker en ny motstander opp, og målet er å drepe, eller å bli drept. Og mens kalde spor blir glovarme, strever Elizabeth med kjærligheten (og en pistol), og Joyce, Ron og Ibrahim jakter på ledetråder med nye og gamle venners hjelp. Men kan gjengen løse mysteriet og redde Elizabeth og Joyce før morderen slår til igjen? Dette er den tredje boken i serien om Torsdagsmordklubben.

Kulen som bommet

Vi befinner oss i byen Jackson i Mississippi på 1960-tallet, der segregeringen av svarte og hvite blir praktisert fullt ut. De hvite husfruene lar de svarte hushjelpene oppdra barna sine, men er redd for at de skal stjele sølvtøyet deres. Livet i den lille byen skildres av tre kvinner som bestemmer seg for å skrive bok om hvordan det er å jobbe for disse hvite kvinnene. En bok om et sterkt kvinnefelleskap som oppstår til tross for trusler og med fare for egne liv.

Barnepiken

Den eldste delen av Paulstadt kirkegård blir bare kalt Jordet. Tidligere var det et brakkjorde som var ubrukelig som åkerlapp, og det dugde heller ikke for feet. Nesten hver dag sitter en gammel mann på en benk her. Fra Jordet kan man høre de døde fortelle om sine ulike liv. Jordet er en bok om tjueni menneskeliv, alle forskjellige og med tilknytning til andre. Sammen blir de en roman om en liten by og et bilde på menneskelig sameksistens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jordet

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Feet of clay

De tre barndomsvennene Tarjei, Trygve og Kristian verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av de tre vender tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Og hva med dem som er igjen? Hvordan påvirkes våre veivalg? Rammen rundt fortellingen er lokalsamfunnet ungguttene vokste opp i og som de reiser fra. Romanen gir stemme til to av guttene og til to av dem som står dem nær. To av kapitlene er på nynorsk. Helga Flatland ble tildelt Ungdommens kritikerpris 2010/2011 for denne romanen, som er hennes debut.

Neste
Bok

This green and pleasant land

Lignende bøker: