I Demokratiets svanesang ser historiker og journalist, Anne Applebaum, på mekanismene som er i ferd med å smuldre opp fundamentet for demokratier verden over. Hvorfor er det slik at ledere i en rekke vestlig land omfavner et nasjonalistisk og antiliberalt styresett? Og hva er det ved deres enkle budskap som har så stor gjennomslagskraft? Applebaum redegjør for hvordan autoritære ledere klatrer til topps i det politiske systemet og skaper seg en maktbase som bytter goder og fordeler mot lojalitet. Boken gir også et innblikk i hva slags verktøy disse autoritaristiske og nasjonalistiske partienes benytter for å få nasjonenes innbyggere til å slutte opp om deres prosjekt. Selv om utviklingen synes mørk, deler Applebaum tanker om hvordan man kan finne tilbake til et liberalt demokratiske verdigrunnlag før det er for sent. Omtalen er utarbeidet av BS.

Politikken som sviktet og vennskapene som tok slutt

Demokratiets svanesang

Presidenter som blir monarker. Teknologigiganter og autokrater som er fast bestemt på å endre verdensordenen. Hærer av nettroll.Den gamle orden er over. Rovdyrenes tid er her.Den tidligere politiske rådgiveren Giuliano da Empoli tar oss med på innsiden i den nye virkeligheten, fra FNs møterom til Riyadh Ritz-Carlton, fra topphemmelige møter til voldelig maktkamp. Vi møter diktatorer og tyranner, sterke menn og AI-milliardærer – geopolitiske rovdyr og desperate sviktende lederne som prøver å blidgjøre dem.Akkurat som i Borgia-tiden eller i conquistadorenes tid, er det i økende grad kyniske intriger og rå makt som bestemmer kursen for internasjonale anliggender.Dette er en presserende guide til vår nye verden og vår usikre fremtid.

Rovdyrenes tid

Tala bor i Gaza by. Michelle i Sderot, bare ti kilometer unna. De har vokst opp på hver sin side av en mur, og lært å både frykte og hate hverandre. Likevel begynner de i mars 2024 å utveksle brev.Mens krigen raser skriver de til hverandre fra hver sin side av grensen. Brev om redsel og sorg, men også om studier, favorittbøker, drømmer og håp for fremtiden. Tala er nysgjerrig på om de kan ha noe til felles. Michelle håper kontakten kan hjelpe henne med å unngå å miste seg selv i sinne og bitterhet, som så mange av hennes landsmenn har sunket ned i.Brevvekslingen, som ble initiert av journalisten Dimitri Krier i Le Nouvel Obs, gir et sjeldent innblikk i hverdagen til to unge kvinner som ikke vil la seg definere av krigen. Resultatet er et sterkt vitnesbyrd om menneskelighet, og et forsøk på dialog og forståelse fra to unge mennesker som har god grunn til å velge det motsatte.

To studenters brevveksling mellom Gaza og Israel

Vi er oppdratt til å hate hverandre

På et sykehus i Damaskus dør Abdel Latif, gammel og mett av dager. Sønnen Bolbol samler sine to eldre søsken, Fatima og Hussein, for å meddele dem farens siste ønske: Han ville gravlegges i forfedrenes landsby 350 km nord for hovedstaden. Vanligvis er dette en kjøretur på noen få timer som - hvis det ikke hadde vært for de triste omstendighetene - kunne blitt en ganske fornøyelig utflukt, med flere gode steder å spise lunsj langs veien. Men nå - tre år ut i den syriske borgerkrigen - med store deler av landet sønderbombet og resten inndelt i soner, kontrollert av et uoversiktlig antall bevæpnede og uberegnelige grupperinger, som sloss mot hverandre, innebærer dette en kamp for å holde seg i live. Til tross for innbyrdes stridigheter, og et minne om en forfeilet far, ser ikke søsknene noe annen utvei enn å legge ut på reisen. En reise ikke ulik Syrias egen lidelsesferd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Døden er et slit

Økonomiens språk er overalt. Politikere, ledere og økonomer sier ofte at «det har vi ikke råd til» eller hevder at noe «ikke lønner seg». Men hva som har en verdi, er ikke alltid lett å måle, spesielt ikke verdien av omsorg.Forfatter og feminist Emma Holten viser at økonomiens språk helt fra opplysningstiden har oversett kvinner og deres omsorgsarbeid. Denne økonomiske forståelsen former også politikken i vår tid: Verdien av både lønnet og ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke – eller ta vare på venner og kollegaer, blir ikke regnet med eller vurderes som et tapsprosjektDette forklarer hvordan økonomien kan vokse, samtidig som vi får det dårligere som mennesker, hevder Holten. Underskudd viser frem de viktige verdiene i samfunnet, som ikke har en pris – og som er uvurderlige for oss alle.Emma Holtens bok har solgt i nærmere 40 000 eksemplarer i Danmark og utgis nå i en rekke land.

Verdien av omsorg

Underskudd

Timothy Snyders bestselger Om tyranni i en ny og illustrert utgave, signert den anerkjente illustratøren Nora Krug.

Om tyranni er en oppfordring til bevissthet og en guide til motstand, med uvurderlige ideer for hvordan vi kan bevare friheten  i årene som kommer. Ikke minst er den genial i all sin enkelhet, med tjue klare råd om hva vi kan lære av det tjuende århundre.

Tjue ting vi kan lære av det tjuende århundre

Om tyranni

Clair Wills var i tjueårene da hun oppdaget at hun hadde et søskenbarn hun aldri hadde hørt om. Kusinen Mary var født og oppvokst i et mødrehjem i Irland på 1950-tallet, ikke langt fra gården hvor Clair tilbrakte barndommens somre. I årtier fulgte Wills opprullingen av stadig nye skandaler rundt behandlingen av enslige mødre og deres barn i Irlands omsorgsinstitusjoner. Hele tiden visste hun at den nasjonale tragedien var ettet sammen med hennes egen historie. Hvordan kunne en hel familie – en hel nasjon – svikte mødre og barna deres, viske dem ut av historien? Og hva skjedde med Mary?

For å finne svar måtte Wills utforske ikke bare de offentlige arkivene, men også sin egen families opplevelser og minner. Å pusle sammen fakta ble til et krevende arbeid for å prøve å tolke de mest upålitelige bevis – fortellinger, hemmeligheter og tausheter.

Resultatet er en gripende og utsøkt fortalt bok om moderne irsk historie og om skjulte familiehemmeligheter, men også om hvordan vi alle forholder oss til fortiden: Hva vi glemmer og hva vi husker – og hvordan vi forsøker å leve med det som er umulig.

Min mormors hemmeligheter, eller Forsvunne personer

Isabelle Marogers mamma ble født på et av nazistenes fødehjem i Norge i 1944. Moren var norsk, faren tysk soldat. Lebensborn er mor, datter og datterdatters historie, tegnet og fortalt av sistnevnte. «ØYEÅPNENDE» Johanne Elster Hanson, MORGENBLADETLebensborn (Livskilde) var navnet på en organisasjon grunnlagt i 1935 av Heinrich Himmler. Organisasjonen skulle øke fødselstallene i Tyskland og tilrettelegge for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Organisasjonen drev fødehjem der omtrent 11 000 barn ble født. Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra okkuperte områder, som Norge. Hurdal Verk var det første Lebensborn-hjemmet etablert utenfor Tyskland. Her ble Isabelle Marogers mamma født. Foreldrene var norske Gerda på 17 og tyske Paul på 19. Da krigen var over, ble skammen for tung å bære for tenåringen Gerda: Den to år gamle datteren ble adoptert bort til en fransk familie. Dette er historien om henne, moren – og datteren, som forteller den.En mindre kjent side av historien om andre verdenskrig. En personlig beretning der hovedhandlingen utspiller seg i Norge, rundt Lebensborn-hjemmet Hurdal Verk.Isabelle Maroger (f. 1979) er bosatt i Lyon i Frankrike. Moren er norsk og faren fransk. Maroger er utdannet ved kunstskolen Emile Cohl og jobber som tegneserieillustratør for diverse forlag, pressen og reklamebransjen.

Lebensborn

Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt? I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene? Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Johanne den vanvittige

Colombo 1990. Maali Almeida er krigsfotograf, gambler og fortsatt i skapet. Han våkner opp død på et sted som likner et himmelsk visumkontor. Hans oppkuttede kropp er i ferd med å synke i elven Beira og han vet ikke hvem som har drept ham. Men selv i etterlivet er tiden i ferd med å renne ut for Maali. Han har syv muligheter til å få kontakt med mannen og kvinnen han elsker høyest og lede dem til et hemmelig lager med fotografier som vil ryste Sri Lanka. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

The seven moons of Maali Almeida

Lignende bøker: