Knut Hamsuns “Sult” ble først utgitt i 1890. Boka handler om en ung, ukjent og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som en fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann. Handlingen har bakgrunn i Hamsuns egne erfaringer med å overleve vintrene i hovedstaden. Denne utgaven er basert på Samlede verker (2007-2009) og har gjennomgått en språklig revisjon i retning mer moderne riksmål. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sult

En kvinne og en gift mann innleder et forhold. Hun oppslukes fullstendig i ham og skyver sitt eget liv ut på sidelinjene av tilværelsen. Alt handler om mannen, om neste gang han vil besøke henne. Når han er borte, bruker hun tiden på å lese om mannens hjemland og fantasere om ham, om hvordan et felles liv kunne bli. Men en dag reiser han tilbake til hjemlandet sitt. Hva skjer med lidenskapen når kjærlighetsobjektet forsvinner - og i hvilken grad var mannen tilstede i livet hennes, i utangspunktet? Romanen er oversatt fra fransk av poeten Annie Riis. Omtalen er utarbeidet av BS.

En lidenskap

Jeg har funnet kjærlighet, hvordan skal det gå. Hun skal straks begynne skuespillerutdanning, bor i kollektiv og har store ambisjoner. Han er musiker, fri sjel uten fast bolig, dopromantiker og kjenning av politiet. Når bare de to er sammen, er lykken stor, men når de går sammen på gata, kan hun ta seg i å skamme seg over ham, og det skammer hun seg over. Han blir borte etter en fest, ingen har hørt fra ham på fem dager. Hun leter febrilsk blant venner og bekjente, hun har ikke sovet på femti timer, sytti timer, mer. Vi følger henne i et frenetisk døgn rundt i Oslo, i det som kanskje er en redningsoperasjon, eller kanskje et søk akkurat litt for seint.

Jeg skal hente deg

Til mote er et langreisedikt - fire strofer à tre vers per side - på togskinner gjennom Europa. Med motehovedsteder som Antwerpen, Berlin, Paris og Milano i sikte skriver den elskovssyke poeten et hyllestdikt til sin hjertenskjær og et læredikt til deres ufødte datter, Lille Trille. Gjennom dem og i stadig bevegelse ser poeten seg selv og sin fortid og samtid med et nyfødt blikk.

Til mote

Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Vi skulle fortalt hverandre alt

En middelaldrende lektor ved Fagerborg videregående i Oslo gjennomgår Ibsens "Vildanden" for en ikke altfor interessert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin. Deretter utløses romanens tilbakeblikk på Elias Ruklas liv, som også er en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste ti årene

Genanse og verdighet

20 år etter forrige bok om Elling kommer «Ekko av en venn». Vi møter Elling på Vestfoldbanen, på vei til Oslo for å kikke på en sokkelleilighet hos enken Annelore Friman-Clausen. Det har gått noen år siden sist, Elling nærmer seg 60-årene. Hans beste venn Kjell Bjarne er død. Savnet etter ham er merkbart, men samtidig har Elling det det helt allright, og møter sin nye tilværelse i Oslo med et åpent sinn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ekko av en venn

En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jente, 1983

Før den navnløse fortelleren ble født mistet moren en jentebaby som bare fikk leve i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til søsteren hun aldri møtte, men som likevel alltid har vært en del av familien. Gjennom en liste med hvite ting gir hun innhold og verdi til det korte livet: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvit

Ester Nilsson er 31 år. Hun er poet og essayist og er en normal person i et normalt forhold. En dag i juni får hun en forespørsel om å holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. I publikum sitter kunstneren selv, henført, og de to møtes for første gang etter forelesningen. Fra nå av er livet hennes forandret. Et slags kjærlighetsforhold utvikler seg mellom Ester Nilsson og Hugo Rask. For Ester blir det altoppslukende, og hun gir mer enn det skal vise seg at hun får tilbake. For denne romanen fikk Lena Andersson Augustprisen i 2013. Den har fått svært god mottakelse i Sverige.

Neste
Bok

Rettsstridig forføyning

Lignende bøker: