Den ungarske nasjonens sikkerhet er László Krasznahorkais første roman etter at han ble utropt til vinner av Nobelprisen i litteratur for 2025. Alle dagsommerfugler er sommerfugler, men ikke alle sommerfugler er dagsommerfugler. Dette kommer frem i László Krasznahorkais nye bok, sammen med mange andre viktige fakta om sommerfuglenes liv og død. Og også hvordan en av romanens hovedpersoner allerede som barn bestemmer seg for å bruke hele livet på å forske på sommerfugler. Og hvorfor blir det så viktig for romanens andre hovedperson, en eldre mann som snart skal avsløre sin identitet, å bli kjent med den erfarne sommerfugleksperten og å spørre ham om hva som er det viktigste i livet, utover sommerfugler? Hvordan kommer de to hovedpersonene hverandre nær, og hvordan blir de uunnværlige for hverandre? Er Den ungarske nasjonens sikkerhet en roman om et spesielt vennskap? Ja. En avskjedskunngjøring? Ja. En uløselig gåte om livets opprinnelse? Ja. Sommerfugler flyr, og ord strømmer til og faller inn i Krasznahorkais karakteristiske setningsnett: ord om lykken ved å ha sterke lidenskaper, ord om den brutale virkeligheten i verden utenfor, ord om naturens lovmessigheter; ord om det eneste universet, hvor sommerfuglene, mennesket, fiaskoen og oppsvinget samles i ett punkt.

Den ungarske nasjonens sikkerhet

Her møter vi igjen Bjørn Hansen fra Ellevte roman, bok atten. Den forhenværende kemneren har sluppet fri fra fengslet der han har sonet en dom for blant annet forsikringssvindel. Han har mistet kontakten med sønnen sin. Alt han har, er et gammelt uåpnet brev fra ham. En dag får han et nytt brev og han åpner begge. I brevene får han vite at han er blitt farfar. Bjørn setter seg på toget for å møte sønnen som han ikke har sett på mange år og sønnesønnen han aldri har møtt.

17. roman

Solstads ellevte roman blir karakterisert som en dyptborende eksistensiell roman som favner grunntemaer fra hele forfatterskapet, mer konsentrert og kompromissløst enn noen gang. Hovedpersonen er den middelaldrende Bjørn Hansen. Etter å ha forlatt sin kone til fordel for en annen kvinne, begynner han som kemner på Kongsberg. På fritiden er han og hans nye kone opptatt medamatørteater: en potensiell oppsetning av Vildanden får betydning for handlingen. Utforskningen av hva som gir tilværelsen innhold fører til en overraskende og kanskje fornuftsstridig utgang på romanen.

Ellevte roman, bok atten

Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap gransker menneskenaturen og psykologien på underholdende og forbløffende måter. Emma er psykolog ved et psykiatrisk sykehus i Oslo vest. Hun begynner å tvile på om pasientene faktisk kommer seg videre, om behandling gir bedring. Hennes gamle mor blir flyttet til et omsorgshjem i bygningen ved siden av sykehuset. De to møtes på benken i hagen utenfor. Moren tenker på barnehjemmet hun ble plassert i da hun var liten. Emma tenker på jula som snart kommer, med alt den innebærer. Og hun tenker på sin egen oppvekst, med en mamma som alltid var penest, men hvem var hun egentlig? Og hva slags mamma er hun selv for sine to barn? Systemene for omsorg virker mer og mer urettferdige og kaotiske. Må hun slutte i jobben fordi terapi bare avler mer terapi? Bør moren få flytte hjem til seg selv igjen, og hvem skal ta ansvar for det?

Om grenser for kjærlighet og kunnskap

Terapeutens jul

Romanen «Til fyret» frå 1927 er stilmessig ei oppvising i den intense, djuptborande skrivemåten til Virginia Woolf. Samstundes er det ein mørk og sjølvbiografisk roman der ho nærast psykoanalytisk bearbeider oppveksten sin og forholdet til foreldra. Woolf meinte sjølv at romanen var hennar meisterverk, noko kritikarar har sagt seg samde i, både i samtida og ettertida. Boka vart ein bestseljar alt i Woolfs levetid. Prosaen til Virginia Woolf er kjend for å søke sanninga i bevisstheita til romanfigurane ved bruk av nye litterære grep. Alt i si levetid var Woolf sett på som ein stjerneforfattar, men først i samband med kvinnerørsla på 1970-talet vart ho for fullt oppdaga internasjonalt. Ingen av verka hennar er tidlegare utgitt på nynorsk.Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.

Til fyret

De fire romanene i Gilead-suiten handler først og fremst om livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker i byen Gilead, Iowa, og familiene deres. Gjennom deres opplevelser utforsker forfatteren temaer som religion, amerikansk historie og menneskelig natur. Den første romanen, Gilead, er fortalt fra perspektivet til John Ames, som er 76 år gammel og vet at han snart kommer til å dø. I et brev til den syv år gamle sønnen sin beskriver han sin egen barndom og oppvekst, og minnene han har av faren og bestefaren sin. Boken vant Pulitzer-prisen i 2005.

Gilead

I den mørke skogen. Ein mann køyrer av garde utan å vita kvar han skal. Han vekslar mellom å ta til høgre og til venstre og kjem til slutt inn på ein skogsveg med djupe hjulspor. Han stoppar ikkje før bilen står bom fast i ei tuve og kjem korkje fram eller tilbake. Det byrjar å snø, det blir mørkt og kaldt. I staden for å gå etter hjelp går mannen innover på ein sti i skogen. Han gjer det sjølv om det allereie har vorte så mørkt at han knapt ser noko mellom trea, og sjølv om han tenkjer det er toskeskap å gjera slikt. «Særleg verre enn dette hadde eg vel aldri oppført meg, fyrst køyre bilen min fast og så gå inn i skogen for å finne hjelp, korleis kunne eg vel koma på tanken at det var hjelp å finne i skogen, i svarte skogen inne, for ein tanke, nei det vart aldeles feil å kalle det for ein tanke, det var meir eit påhitt, noko slikt, eitkvart eg berre hadde kome på. Tullete, var det. Reine toskeskapen. Dumskap. Rein og skir dumskap.» «Kvitleik» er ei lysande forteljing om grensa mellom liv og død.

Forteljing

Kvitleik

Våren 1972 flytter en middelaldrende asiatisk kvinne inn i en leilighet i Konnerudgata i Drammen. Hun kaller seg Hong Ming. Hun får seg jobb på Kafé Globus. Hennes egentlige navn er Jiang Qing, en sentral skikkelse i den kinesiske kulturrevolusjonen. Som Mao Tse Tungs kone – og forlengende arm - bidro hun til gjennomføringen av en total ensretting av kulturlivet, og sto bak brutal forfølgelse av annerledestenkende. Nå har gjennomlevd en psykisk krise og stukket av fra alt. Hun angrer sitt liv. På kaféen blir hun kjent med en av stamgjestene, en eldre mann med kallenavnet Kandidat Rygh. Rygh er en evig teologistudent, en lokal Jesus-skikkelse med synske evner, som påstår at han har ventet på henne. Jiang ser i Rygh sitt siste håp om å få starte på nytt som menneske.

Maos enke

Vera sit i billettluka i den lokale svømmehallen i Vrangdal. Ho sit der og håpar at nokon i kommuneadministrasjonen skal døy, eller pensjonere seg. Vera er ikkje vondsinna, men ho er desperat. Og det visar seg at ho har god grunn. Siri Kvamme er forfattar og leiar for Litterær Salong i Haugesund. Dette er den tredje romanen hennar, etter “Vinterhjerte” (2008) og “Nattgjengar” (2012). Omtalen er utarbeidd av BS.

Vidunderlege Vera

En middelaldrende lektor ved Fagerborg videregående i Oslo gjennomgår Ibsens "Vildanden" for en ikke altfor interessert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin. Deretter utløses romanens tilbakeblikk på Elias Ruklas liv, som også er en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste ti årene

Neste
Bok

Genanse og verdighet

Lignende bøker: