En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Spuria

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

Jeg har funnet kjærlighet, hvordan skal det gå. Hun skal straks begynne skuespillerutdanning, bor i kollektiv og har store ambisjoner. Han er musiker, fri sjel uten fast bolig, dopromantiker og kjenning av politiet. Når bare de to er sammen, er lykken stor, men når de går sammen på gata, kan hun ta seg i å skamme seg over ham, og det skammer hun seg over. Han blir borte etter en fest, ingen har hørt fra ham på fem dager. Hun leter febrilsk blant venner og bekjente, hun har ikke sovet på femti timer, sytti timer, mer. Vi følger henne i et frenetisk døgn rundt i Oslo, i det som kanskje er en redningsoperasjon, eller kanskje et søk akkurat litt for seint.

Jeg skal hente deg

For fem år siden mistet forfatteren kona si. I løpet av et år tenker han over hva deres 46 år med kjærlighet betød. Han spør seg selv om han undervurderte hvor viktig barnetroen var for henne, og om han skulle vært mindre kompromissløs i møte med svigerforeldrene sine. Hans datter og svigermor sier at han må bevege seg videre, men han vet ikke lenger hvem han er uten sorgen. Og en dag sitter det en kvinne på en benk utenfor kjøkkenvinduet hans som er prikk lik hans avdøde kone. Omtalen er utarbeidet av BS.

Langsom marmor

En kvinne ligger med feberrier når en håndfull mennesker fra fortiden står foran henne.; en kommende kjendis som skrev et brev, en venn som ble borte og en kjærlighet uten fremtid. «Detaljerna» er en roman med fire portrett og tusen detaljer, om pocketbøker, psykedelisk dans og en pulserende uro.

Detaljene

Tara Selter er fortsatt fanget i 18. november. Men det betyr ikke at årene ikke går. Over tolv år er gått og Tara er ikke lenger den hun var. Hun ser rynker når hun ser seg i speilet og hun velter vannglass fordi synet er blitt dårligere. Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli sju bind fikk i 2022 Nordisk råds litteraturpris og er nå klar for utgivelse i tjueto land.

Om utregning av romfang. V

I den mørke skogen. Ein mann køyrer av garde utan å vita kvar han skal. Han vekslar mellom å ta til høgre og til venstre og kjem til slutt inn på ein skogsveg med djupe hjulspor. Han stoppar ikkje før bilen står bom fast i ei tuve og kjem korkje fram eller tilbake. Det byrjar å snø, det blir mørkt og kaldt. I staden for å gå etter hjelp går mannen innover på ein sti i skogen. Han gjer det sjølv om det allereie har vorte så mørkt at han knapt ser noko mellom trea, og sjølv om han tenkjer det er toskeskap å gjera slikt. «Særleg verre enn dette hadde eg vel aldri oppført meg, fyrst køyre bilen min fast og så gå inn i skogen for å finne hjelp, korleis kunne eg vel koma på tanken at det var hjelp å finne i skogen, i svarte skogen inne, for ein tanke, nei det vart aldeles feil å kalle det for ein tanke, det var meir eit påhitt, noko slikt, eitkvart eg berre hadde kome på. Tullete, var det. Reine toskeskapen. Dumskap. Rein og skir dumskap.» «Kvitleik» er ei lysande forteljing om grensa mellom liv og død.

Forteljing

Kvitleik

Forfatteren Stig Aasvik skriver ut en virvlende indre bevissthetsstrøm. Historien har fulgt hovedpersonen gjennom depresjon og arbeidsledighet mens han stirret nederlaget i øynene på jobbsøkerkurs på NAV. I denne romanen har han fått en jobb. Han reflekterer fremdeles rundt seg selv og sitt liv i nåtid og fortid, om det vanskelige forholdet til faren sin, om barndom og sorg, hverdagslivet, og eksistensielle utfordringer. Stig Aasvik ble tildelt Vestfold Litteraturpris i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Årets døde

Vera sit i billettluka i den lokale svømmehallen i Vrangdal. Ho sit der og håpar at nokon i kommuneadministrasjonen skal døy, eller pensjonere seg. Vera er ikkje vondsinna, men ho er desperat. Og det visar seg at ho har god grunn. Siri Kvamme er forfattar og leiar for Litterær Salong i Haugesund. Dette er den tredje romanen hennar, etter “Vinterhjerte” (2008) og “Nattgjengar” (2012). Omtalen er utarbeidd av BS.

Vidunderlege Vera

En middelaldrende lektor ved Fagerborg videregående i Oslo gjennomgår Ibsens "Vildanden" for en ikke altfor interessert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin. Deretter utløses romanens tilbakeblikk på Elias Ruklas liv, som også er en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste ti årene

Neste
Bok

Genanse og verdighet

Lignende bøker: