I denne boken skriver Jan Grue om det å glemme sin egen funksjonshemming, til verden raskt svarer med å minne ham på hvilken posisjon han har i omgivelsene. Grue bruker sine egne erfaringer som omdreiningspunkt når han utforsker hvordan folk med kronisk sykdom og funksjonshemninger, mennesker med en særlig sårbarhet, må gjøre usynlig arbeid – jobbe hardere og anstrenge seg mer for å bli tatt opp som fullverdig medlem av samfunnet. Grue er professor i lingvistikk med en rekke fag- og skjønnlitterære utgivelser bak seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

En beretning om usynlig arbeid

Hvis jeg faller

Nyttårsaften 1974 samles barndomsvenninnene Anja og Kim og mødrene deres, som også er venninner. Det blir en kveld som tar et dramatisk oppgjør med tabuer fra fortiden. Romanen er en tidsfabel, sett gjennom øynene til avdøde Maija og finsknorske Anja. De vokser om i etterkrigstiden er preget av bohempregede kunstnermiljø, påvirket av femtitallets kjønnsrollemønster, en arv som senere krasjer med sekstitallets opprør og syttitallets kvinnekamp. Her vanker de på kjente steder som Kunstnernes Hus, Theatercaféen, Lorry og Club 7. Omtalen er utarbeidet av BS.

Maijas odyssé

Tabu

I gresk mytologi berettes det om nymfen Ekko, som fordi hun var alt for snakkesalig ble straffet av gudene. Hennes skjebne ble å bare gjenta det andre sa. I vår tid gjenoppstår Ekko i de sosiale mediene i form av skittkasting, virale memer og ekkokamre. Er man på lag med algoritmene vil man oppnå den høyeste gunsten i oppmerksomhetsøkonomien: synlighet. Men da kan man også ende opp som Ekkos store kjærlighet, Narkisson, som stirre seg til døde på sitt eget speilbilde. Med eksempler hentet fra politikken, vitenskapen og mytologiens verden undersøker Lena Lindgren hvordan menneskene i stadig større grad må forholde seg til kunstig intelligens. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et essay om algoritmer og begjær

Ekko

Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra «fargeblinde» nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg snakkar om det heile tida

I en pen forstad til Helsingfors, i kjelleren til en av de fasjonable villaene, blir det begått en brutal gruppevoldtekt. De fire gjerningsmennene kommer fra forstadens øvre sjikt, mens offeret Sascha Anckar, er fra den andre siden av byen. Lokalsamfunnet forsøker å dysse ned hendelsen, og guttenes foreldre fokuserer på å redde familienes omdømme. Seks år senere vil gjerningsmennenes barndomsvenn Cosmo Brant gjøre film ut av forbrytelsen, med navn “Hvem drepte Bambi?". Romanen er en skarp og uhyggelig fortelling om tapt uskyld, vold og makt. Svensk-finske Monika Fagerholm debuterte i 1987 med novellesamlingen Sham. “Hvem drepte Bambi?" ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 2020. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvem drepte bambi?

«Kjevl bort magen!» «Er mennene for mandige til å kunne hjelpe til i huset?» «Hva betyr kontordamens utseende for chefen?» ... og andre nyttige og mindre nyttige tips fra 1938. I Jenny Jordahls tegneserie møtes fortid og nåtid. Med mye humor dykker vi ned i et av Norges mest populære kvinneblader: Gyldendals Alle kvinners blad. Jordahl harselerer med leserinnlegg, skjønnhetstips, oppskrifter, portretter og intervjuer fra en tid hvor det ble stilt ganske andre krav til kvinner. Med sin karakteristiske strek gir Jordahl oss dagens blikk på velmente råd fra mellomkrigstiden. Det er lett å trekke på smilebåndet av problemstillinger og kjønnsroller som virker utdaterte i dag. Men er det ikke likevel noe som føles kjent?

Det beste fra Alle kvinner's 1938

Er jeg snerpet?

Moskva, 21. juni, 1922. Grev Alexander Rostov eskorteres ut av Kreml, over den Røde Plass og inn på et lite loftsrom på Hotel Metropol. Som greve, mottaker av Saint Andrew-ordenen, medlem i Jockey-klubben og utøver av edle jaktkunster, blir han av bolsjevikene sett på som en uforbederlig aristokrat og dømmes til husarrest på livstid. Fra det lille hotellrommet blir han en passiv tilskuer til de dramatiske endringene i Russland. De omkalfatrende hendelsen er skildret med humor og refleksjon over tid, historie og samfunn. Boken har fått svært gode omtaler og er oversatt til en rekke språk, inkludert russisk. Omtalen er utarbeidet av BS.

En gentleman i Moskva

En reise i bokens historie. Filolog og forfatter Irene Vallejo tar leseren med på vandring langs det skrevne ordets mangslungne vei. Man får være med på Aleksander den stores hærtog, oppleve vulkanen Vesuvs som begravet byen Pompeii og besøke bibliotekene i Kleopatras Egypt. På veiene viser Vallejo til eksempler fra klassiske skrifter, og hvordan disse fortsatt snakker til det moderne mennesket og den offentlige samtalen. Dette er også en beretning om hvordan mennesker fra vidt forskjellige samfunnslag og profesjoner, som blant andre avskrivere, oversettere, opprørere, skriftlærde, slaver og spioner, har opprettholdt bokens eksistens oppigjennom tidene. Bøkene har formet både samfunn og enkeltmennesker. Med Evigheten i et siv ønsker Irene Vallejo å hedre det skrevene ord. Omtalen er utarbeidet av BS.

Evigheten i et siv

Historien om boken

Tradisjonelt regnes vikingtiden fra år 793, da vikinger angrep klosteret i Lindisfarne, til Harald Hardrådes død ved slaget ved Stamford Bridge i år 1066. I denne boken retter den anerkjente arkeologen Neil Price et nytt blikk på denne oppfatningen. Price viser at vikingenes ekspansjon startet flere generasjoner før Lindisfarne-angrepet, og går århundre tilbake for å finne røttene til fenomenet 'viking'. Ask og Emblas barn er den mest vidtrekkende og komplette samlingen av all kunnskap vi besitter om vikingene i dag. Fortellingen bringer leseren på tvers av hele vikingenes oppland - fra Vinland i dagens Canada til Konstantinopel - ja, helt til kontaktpunkter i Kina. I særlig grad tar Price oss med på innsiden av norrøn tankegang og åndelige verden. I dette store, nye standardverket skjærer han gjennom århundrer med etablert kunnskap på jakt etter vikingenes selvbilde som etterkommerne etter de første menneskene på jorda: Ask og Embla.

En historie om vikingene

Ask og Emblas barn

En venns påstand om at alle mennesker liker å se ville dyr i fangenskap ble spiren til det som denne boka nå rommer; fortellinger om dyr. Tove Nilsen skriver om barndommens første møter med dyr, som kapusinerapen i naboblokka og skjæra hun temmet, om Nordens ark, en flytende dyrehage som hadde både tigre og samefolk i sin utstilling, og om hvordan Tove selv ble dyttet inn i fangenskap i spisskammerset til magre fru Mogens. Tove Nilsen skriver fram forholdet mellom mennesket og dyr på utsøkt sanselig vis, hun forsker i den store gleden som oppstår i møte med dyr, med en underliggende fortvilelse over menneskets trang til å underlegge seg andre.

Neste
Bok

Nordens elefanter og andre bekjente

Lignende bøker: