«Rastløs» er i stor grad en selvbiografisk punktroman, bygget opp av aforismer og små episoder fra hverdagen. Det handler om en ung mann som skriver brev til kvinnen som avviste han. Han er drevet av tvil og uforløst begjær, og forsøker å skrive seg fram til en ny forståelse av sin egen ensomhet. Han drømmer om en litteratur som kurerer behovet for litteratur, en litteratur hvor livet har prioritet. Han mistenker at det er litteraturen som har skyld i det hele. Boken er Kenneth Moes debutroman.

Rastløs

Å strekke seg etter kunnskap, nesten nå noe, men også innse at nesten er ... livet. Og at det ikoniske Eplet kan se ut på mange måter, og gjøres til ens eget. Dette er et debutarbeid som er kjennetegnet av stor integritet, skarpe bilder, sterkt intellekt, lekent, overraskende.

Dikt

Eplet, nesten

Personene i romanen er i tjueårene, og de har alle sine hemmeligheter, lengsler og et ønske om tilhørighet. De er forelsket, og de er fortvilet. Vi befinner oss i Oslo på 2010-tallet. I sentrum av fortellingen står Theodor. Han er en ung student som forsøker å finne seg til rette i voksenlivet. Akkurat nå består livet av kollokvier, det å lære seg å drikke whisky og å møte medstudenter over en IPA. Det ingen vet er at Theodor er homofil. Ingen må få vite om det, og han selv fortrenger det så godt han kan. Men da han møter Ulrik, er det noe i ham som endrer seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg tror du hadde likt Ulrik

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens bokstaver

Jonathan August Lengalis tredje diktsamling, Om gay seterdrift, iscenesetter klassiske litterære motiver på nye, omveltende og overraskende måter: Motsetningen mellom by og land, mellom drøm og virkelighet, kjærlighet og ensomhet. Om gay seterdrift handler om å bygge seg et hjem på egen hånd, om å lengte til jordskokkene i Nissedal og til Ormøya og infrastrukturen i Oslo, om å skape og glemme, om frihet og savn. I et inderlig, rastløst, oppbrutt og ofte konfronterende språk utfolder Lengalis dikt skeive erfaringer på en måte som både sørger over, utfordrer og feirer dem.

Om gay seterdrift

Alexander Fallos "Dopamin" er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder - og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i èn hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom?" Dopamin" er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker. Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.

Farvel til Panic Beach

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

I Eira Søyseths første bok utforsker hun hvordan andre mennesker, og særlig familie, påvirker hvem en er. Jeget i disse diktene finner kjærlighetsbrevene mormor skrev til morfar, og farfars notater om livet under krigen. Hun arver et armbånd etter moren. Hun prøver å finne sin plass i en verden som er påtrengende, altoppslukende og intens. Farget, flekket, nå dreier seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor og «mødrelinjene,» som det står i et dikt.

Farget flekket nå

Det er dikt om forelskelse, forstummelse, forventning. Om fattigklassen, om omsorgssvikt, om hat og selvhat. Om å være ødelagt. Diktene er medrivende, desperate, men også fylt av et lekende språklig overskudd, elegant og tilsynelatende enkelt utført, slik bare Haagensen kan.

Neste
Bok

Litteraturvitenskap på nittitallet

Lignende bøker: