Instukid?er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier?som Instukids?på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er?en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

I 1970 etablerte den amerikanske sekten Children of God (Guds barn) seg i Skandinavia med sin blanding av dommedagsprofetier og frigjort seksualitet. 18 år gamle Håvard Lillethun fra Bergen var blant dem som lot seg forføre. Han ble et aktivt medlem av sekten, og misjonsvirksomheten skulle ta ham til India, Nepal og Thailand. I førti år levde Håvard og familien i tråd med sektens strenge regler. Samfunnet utenfor besto av fiender, og Guds barn var de utvalgte. Tvang, ydmykelse og manipulasjon var vanlige hersketeknikker, og sex ble brukt som virkemiddel i rekrutteringen av nye disipler. Etter omsider å ha brutt med sekten, skulle det ta Håvard mange år før han innså omfanget av manipuleringen han hadde vært utsatt for, og før han kunne begynne på veien tilbake til seg selv.

Min reise ut av en lukket sekt

Et Guds barn

Anne-Kristine Augestad, kjent fra tv-programmet «Åndenes makt», har hørt stemmer og sett indre bilder helt fra hun var barn. Hun tør imidlertid lenge ikke å vedkjenne seg dem, fordi hun er redd hun har en psykisk sykdom. Men etter hvert som tegnene blir tydeligere begynner hun å tro på sine egne evner og på at det finnes et liv på den andre siden. Det er gjennom samtaler med menneskene der, som hun betegner som «de sjelfulle», hun skal forstå sin begavelse og hvordan hun kan bruke den til å hjelpe andre.

Min reise til andre virkeligheter

Vindu mot en annen verden

Vilde Berg, en 47 år gammel dramatiker som bor i Stockholm, får beskjed om at hun er alvorlig syk. Alt snus på hodet. Vilde vil leve, og hun prøver å rekke, erfare og forstå alt - livet, Gud, og kjærlighet. Samtidig som vi følger Vildes historie med sykdommen, får vi historiene hennes som barn, da hun stjal en gullpenn fra farfaren sin. Ut fra den sprang fortellingene om en lengselsfull rotte som håper på å bli elsket av en vakker rev. Boka ble først utgitt på svensk i 2019, og Beate Grimsrud har selv oversatt den til norsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg foreslår at vi våkner

Den er rørende, rammende og redselsfull, men også lys, leken og livsbejaende. Det handler om å miste seg selv, og om veien tilbake igjen til den man er. Om å bli kjent med seg selv på nytt gjennom litteraturen og å finne tilbake til sitt eget språk. Det handler om en altfor varm sommer og lengselen etter kulde og klarhet. Det er roman om mot og styrke og ukuelig vilje, fortalt med snert og humor.

Hennes siste fantastiske dager

18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være. Ressurssterke foreldre, enebolig i Bærum. Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube - alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk - ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.

En innsideberetning fra lukket avdeling

Er jeg på jorden som de sier?

Kim vokser opp som Jehovas Vitne i en norsk vestlandsbygd under strenge tøyler. Faren blir støtt ut av menigheten mens Kim fortsatt er liten, og han flytter til København. Han blir for Kim et symbol på frihet og vidsyn, og 17 år gammel rømmer han til faren i København. Faren er langt fra det glansbildet Kim har skapt. Han bor sammen med Svend, og allerede etter et par dager begynner et seksuelt misbruk av sønnen som skal vare i årevis. Kim utdanner seg til sykepleier og ønsker seg så langt vekk som mulig fra skammen. Han reiser til Grønland og fortellingen videre handler om Kim og det moderne Grønland med tilfeldig sex, fyll, vold og dop. Etter hvert blir Kim en ekte Kalak, en ekte grønlender. Omtalen er utarbeidet av BS.

Erindringsroman

Kalak

På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

Nevrologen Eben Alexander ble syk og falt i koma. Han våknet opp med en ny erfaring og et nytt syn på livet etter døden. I denne boken kan man lese om dette. Boken omhandler temaer som bevissthet og nær døden-opplevelser.

Neste
Bok

Himmelen finnes

Lignende bøker: