En norsk forfatter som er bosatt i Paris bestemmer seg endelig for å skrive om han som voldtok henne. Det er det ingen som vil at hun skal gjøre - verken familien, kjæresten eller henne selv. Hun venter på at saken skal komme for retten samtidig som hun og kjæresten leter etter et nytt sted å bo, i en by som er enda mer fremmed. Hun leser alt hun finner om forbrytelser, åsteder og kriminelle handlinger, og hun skriver om han som har blitt hovedpersonen i livet hennes etter det han gjorde mot henne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Forbryter og straff

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

«Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen.» Annie Ernaux er tolv år gammel, og denne opplevelsen er med på å forme henne som menneske. Minnet om dette øyeblikket, da skammen får plass i bevisstheten og kroppen hennes, blir med henne resten av livet. I denne boken utforsker Annie Ernaux med stor kraft og innsikt hvor dype spor voldsomme minner kan sette. Med et skarpt og analytisk blikk ser hun på sin egen ungdomstid, da hun for alvor innså hvor knyttet skam er til klassetilhørighet, kjønn og familiebakgrunn - temaer som preger hele hennes forfatterskap. Annie Ernaux er vår tids viktigste franske forfatter, og de seneste årene har hun hatt et enormt gjennombrudd i Norge og internasjonalt. I 2022 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.

Skammen

Romanen "Makta" handlar om småbarnsmora Liv som forsøkjer å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. I femten år har ho bore på ei hemmelegheit. Som student blei ho valdteken av ein mann som ho frivillig blei med heim. No har ho ein mann og to barn. Ho har aldri snakka om den traumatiske hendinga med nokon, sjølv om den framleis pregar livet hennar kvar dag. Ho meiner til og med at ho kan kjenne igjen andre som har blitt valdteken, for ho kan sjå smerta i fjeset deira. Romanen krinsar rundt spørsmålet: Korleis skal ein gå vidare etter å ha blitt utsett for vald? For lesaren ligg noko av spenninga i det om Liv kjem til å fortelje nokon om det som har hendt. Vil ho makte å ta makta tilbake? Omtalen er utarbeidd av BS.

Makta

Det er julaften og Edouard er på vei hjem fra besøk hos venner da han blir antastet av en ung mann. Edouard er sliten og vil helst hjem, men blir likevel fascinert, så han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Dette tilsynelatende spennende møtet ender med voldtekt og mordforsøk, en natt som skal endre hele Edouards liv. «Voldens historie» er en selvbiografisk roman om vold. Hvor kommer den fra, og hvordan genererer samfunnets vold mot enkeltmennesker igjen vold mot andre mennesker? Omtalen er utarbeidet av BS.

Voldens historie

Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham - for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

Seks år gammel kommer Mustafa til Norge. Han begynner på skole, henger med venner og lager musikk. Han snakker norsk når han er våken, og drømmer på norsk når han sover. Når han er ti år gammel, får han beskjed om å forlate landet. Fra den dagen og frem til i dag har han kjempet for å få lov til å bli. Mustafa er en dirrende fortelling om hva som skjer når en familie blir splittet, og en ung gutt må lære seg å manøvrere mellom offentlige instanser og juridiske paragrafer. Det er en historie som viser hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Og om en tenåring som bruker ti år på å slåss mot et system som mener at han ikke er norsk nok. Dette er Mustafa Hasans historie - slik han selv forteller den.

Ikke norsk nok

Mustafa

En ung kvinne har levd i et heterofilt kjæresteforhold siden hun var i slutten av tenårene. Hun orker ikke være den hun er. Når hun en dag erkjenner sitt innerste, vekker det en angst som er så dyp at det ikke er mulig å fortsette. Det finnes mange fortellinger om å ikke bli akseptert av andre, om omgivelser som ikke forstår og som forsøker å endre på unge mennesker. I denne romanen er det hovedpersonen selv som går til ytterpunkter for å opphøre å være, og å bli en annen. Pia Edvardsen har skrevet en dypt personlig roman, basert på egne erfaringer med konverteringsterapi.

En velskapt pike

En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni. Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv? På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund. Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter. Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.

Spuria

I denne selvbiografiske romanen skildrer Annie Ernaux de rystende detaljene rundt sin egen abort i 1963. På den tiden var abort forbudt i Frankrike, men å bære fram barnet var likevel ikke aktuelt. Etter å ha forsøkt først på egen hånd, fant hun til slutt en klok kone i en annen by. Det holdt på å gå virkelig galt, og Ernaux endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker og graver fram glemte detaljer. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige, som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 63 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Hendelsen

Lignende bøker: